LOFOTEN: Svolvære  havn. Foto: MAGNAR A. KJELDSEN
LOFOTEN: Svolvære havn. Foto: MAGNAR A. KJELDSENVis mer

Slaget om Lofoten

Oljebransjen hadde flest til å rope, men miljøforkjemperne ropte høyest. Historien om Lofoten handler om en brutal informasjonskrig.

Tekst: Grunde Grimstad / Finansavisen

Denne uken kom Rystad Energy med nye prognoser for oljevirksomheten i Nord. Oljekonsulenten mener det kan ligge så mye som 7 milliarder uoppdagede fat oljeekvivalenter i havbunnen utenfor Nordland, og 20 milliarder mer i Barentshavet.

Oljeselskapene har stått og trippet for å få komme i gang, men selv den nye blå-blå regjeringen måtte bite i gresset under regjeringsforhandlingene. Konsekvensutredningen av oljeaktivitet utenfor Nordland har igjen blitt lagt på vent, og vil trolig ligge der de neste fire årene.

- Lofoten, Vesterålen og Senja ble ofret, rått og brutalt. Henrettelsen var ren politikk, fastslår ekspertene.

Men drømmen om oljeeventyret i nord lever videre.

Hva er egentlig konfliktens kjerne, hva er fakta av alt det som blir hevdet i media og hva er status i dag?

I den ene nyhetssaken fremstilles konflikten som at hele Nord-Norge står håndlenket rundt sin dyrebare kyst og sjarkflåte. I den neste ser man en smilende ordfører som godt kunne tenke seg både investeringer, arbeidsplasser, infrastruktur uten telehiv og kanskje også gjenåpning av en grendeskole eller to.

Personkarakteristikkene har haglet i media, og begge sider hevder å sitte på fakta. Motstridende fakta.

Hvem er det som har fakta på sin side? Hva sier forskningen egentlig? Har noen brydd seg med å bli enige om hva de egentlig diskuterer? Og ikke minst, hvem har skulte motiver?

På oljenæringens side er det fortsatt noen som helst så at politikerne skar gjennom og åpnet området uten mer tull. Andre aktører søker pragmatiske løsninger. På den andre ytterpolen sitter enkelte som ikke ønsker noen løsning i det hele tatt, verken politisk eller pragmatisk.

Midt i mellom står fiskerne, som en joker. Eller et gissel, avhengig av hvordan man ser det. Og alle vil ha dem på sin side.

- Debatten er og har alltid vært ekstremt polarisert og følelsesladet, oppsummerer ordfører i Andøy Jonni Solsvik.

- Jeg synes NRK satte tonen for mediedekningen da dette brøt løs for 7-8 år siden. Da laget de før- og etter-bilde av Lofoten, og i det siste bildet var det klippet inn to gammeldagse oljeplattformer i havnebassenget i Svolvær, med bildeteksten «Slik kan det bli».

Men mer fra ham siden.

Vi begynner i stedet med den første kategorien, de som mener det er helt nødvendig å åpne opp kysten utenfor Lofotøyene, og aller helst nå.

- Vi er selvsagt skuffet over de fire årene med utsettelse. Dette er en symbolsak for noen, men det er høyst reelt for oss, sier Gro Brækken, direktør i bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass (tidligere Oljeindustriens Landsforening - OLF), som denne uken la frem Norsk olje og gass? konjunkturrapport for 2013.

Brækken mener det er på høy tid å avmystifisere Lofoten og Vesterålen, som ikke er så veldig forskjellig fra andre artsrike områder langs kysten.

- Det er fullt mulig å finne ordninger for et fredelig samliv mellom oljeselskapene og de andre som tjener til sitt daglige brød langs kysten her.

- Utfordringen er først og fremst fiskerinæringen, som må få holde frem som de pleier. En konsekvensutredning kunne gitt mange svar på hvordan det kunne foregå.

- Hvorfor er det så viktig å åpne akkurat dette området?

- Det er kjente områder og kjent geologi. At vi fortsatt har oljeutvinning i Norge er viktig for å bevare kunnskap og kompetanse, ikke minst for oljeserviceleverandørene som er vår nest største eksportindustri.

- Utbygging kan også danne en viktig fleksibilitet mot Barentshavet, i form av at det ville bli lettere å bygge infrastruktur nordover, nevner hun.

- Diskusjonen er veldig polarisert, både symbolmessig og reellt. Faktum er at det faktisk finnes gode og svært reelle sjanser for å løse dette, uten at den ene overkjører den andre, mener også Johan Petter Barlindhaug, nordnorsk seriegründer og styreleder i North Energy.

Det lille oljeselskapet har engasjert seg sterkt i de fleste spørsmål som angår oljevirksomhet i nord, inkludert kampen om åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja.

LOFOTEN: Lofoten er foreløpig ikke med på kartet til Oljedirektoratet. Kart: Oljedirektoratet Vis mer

- Selve Lofoten er egentlig ikke interessant, selv om avisartiklene til stadighet illustreres med storslåtte bilder av lofotveggen. De områdene som er mest aktuelle ligger derimot vest for Røst og oppover langs Vesterålen, oppklarer han.

Han nekter ikke for at Vesterålen er veldig spesiell med sitt rike fiske og artsmangfold, men mener det samme kan sies om områder som Skagerrak og Mørekysten.

- Men det er likevel ingen steder i landet en har et så intenst fiske hele året som akkurat her, og jeg forstår at folk er usikre på hva som kan skje, sier Barlindhaug.

- Bildet er ikke sort-hvitt. Mange fiskere ønsker å finne løsninger for fredelig sameksistens, men oppmerksomheten blir som regel rettet mot de få som roper høyest og har de mest bastante meningene.

- Jeg forstår at media lett kan få inntrykk av at det er de som representerer fiskerne, men slik er det slett ikke.

Barlindhaugs har gått aktivt inn for å dyrke frem pragmatiske løsninger, blant annet gjennom det såkalte Øksnesinitiativet.

- Vi samarbeider med de organisasjonene som tar ansvar på nasjonens vegne, og ikke småkonger som oppfører seg som om de eier hele området selv.

Han mener også at turistnæringen blir tatt til inntekt for vern, til tross for at de er svært interesserte i bedre kommunikasjon og infrastruktur.

- Hvor gikk det galt for oljenæringen?

- Tidligere antok de fleste at Stortinget automatisk ville åpne Lofoten av rent samfunnsøkonomiske hensyn. Men så enkelt ble det ikke, og det har endt i dagens fastlåste situasjon.

- Først da begynte de fleste å se seg om etter pragmatiske løsninger for samværet.

- Hvor viktig er det å få fiskerne på sin side?

- Jeg skal være så ærlig å si at hvis man ikke får Norges Fiskarlag med seg, så har man ingen mulighet til å være der.

- Fiskerne har langt på vei blitt et gissel for miljøbevegelsen. De oppfører seg om de har hele fiskerinæringen og resten av Nord-Norge i ryggen, og slik er det slett ikke, fastslår Barlindhaug.

Så langt så godt. Fiskerne er altså på glid. Avtaler for sameksistens er innen rekkevidde, og det er langt flere innbyggere på lofotøyene som er positive enn man kan få inntrykk av.

Hva ble resultatet av dette Øksnesinitiativet?

Det var et dialogforum med blant annet fiskere fra Øksnes, Bø og Myre i Vesterålen, opprettet på initiativ fra North Energy.

Etter en serie møter høsten 2010 og vinteren 2011 hadde man endelig diskutert seg frem til at en felles løsning om sameksistens måtte la seg gjennomføre - mot at storsamfunnet ga fiskerne en viss kompensasjon til gjengjeld, selvsagt.

Men de fikk kraftig motbør fra svært så frittalende kolleger, både i egne rekker og i Fiskarlaget sentralt, men særlig fra naboøya Andøya.

Daværende leder i Øksnes Fiskarlag, Kurt Karlsen, sto midt i blesten.

- Vi var alltid klare på at fisken og fiskenæringen ikke skulle ofres for petroleumsressursene under havbunnen, presiserer han.

- Men vi klarte aldri å løfte debatten opp på et prinsipielt nivå. Den ble nok en gang preget av noen få personligheter med veldig sterke meninger.

Nå har Øksnesinitiativet stått i stampe siden Stoltenberg-regjeringen kjøpte seg gratispassering ved å finne opp ny-ordet kunnskapsinnhenting i 2011. Etter alt å dømme har det nye regjeringskompromisset nå parkert saken i fire nye år.

- Frederic Hauge sa på et Natur og Ungdom-møte at varig vern av Lofoten og Vesterålen er «avgjørende for norsk fiskeri og turisme». Kan du utdype det?

LOFOTEN: Petroleumskonsulent Hans Henrik Ramm savner noe viktig i debatten.Foto SANDBERG/TORE Dagbladet Vis mer

Vi spør Sigurd Enge, mangeårig lofotfisker og Bellonas mann på dette spørsmålet.

- Havforskningens rapport fra i vår konkluderer med at 60 prosent av alle kommersielle arter i Norskehavet og Barentshavet oppholder seg i disse havområdene i en sårbar del av livet.

- Lofoten og Vesterålen er uten sammenligning Europas mest produktive og sårbare havområde, og det er i tillegg vanskelig å drive beredskapsarbeid. Da blir det et ganske enkelt regnestykke for meg.

- I Nordsjøen har man holdt på i 40 år uten at et oljeflak har nådd land.

- Der har man også en strøm langs land som fører alt søl nordover og ut på havet igjen. I Vesterålen vil alt skje så nær land at et utslipp gå rett i kyststrømmen, og vannet blir silt inn og ut mellom lofotøyene av tidevannet.

- Er ikke skipstrafikken den desidert største forurenseren?

- Jo, men mer oljevirksomhet vil generere enda mer skipstrafikk, så problemet blir ikke akkurat mindre.

- Norge har dessuten fått en mengde oljemygger de siste årene. Hvis et av disse selskapene får en blow-out så, har de ikke penger til å erstatte noe som helst. Selv en gigant som BP holdt på å gå dukken etter Macondo i Mexicogolfen.

Han forteller at da Hydros boring på Nordland VI ble stanset i 2001, var det første gang oljeindustrien fikk et ordentlig nei fra politikerne, og siden den gang har oljeselskapene bygget opp store kommunikasjonsavdelinger.

- Hvorfor kjører Statoil massive reklamekampanjer på tv når de ikke har noen privatkunder lenger? Det de egentlig kjøper er goodwill i befolkningen og sin versjon av virkeligheten.

- Barentshav-motivene er et ledd i denne informasjonskrigen. Dessverre har de så fryktelig mange flere soldater enn oss.

Tilbake til Andøy-ordfører Jonni Solsvik (H). Han er blant dem som har ønsket oljevirksomheten velkommen, og har skaffet seg mange nye fiender med det.

- Motstanderne har lykkes med å innføre retorisk ladede uttrykk for å få fart på diskusjonen, og overskygge alle dem som prøver å få til en debatt om fakta, forteller han, og trekker paralleller til «monstermastene» i Hardanger.

Ifølge ham er det knapt noen del av kysten man har mer fakta om enn denne.

- Alt burde ligge til rette for en faktabasert diskusjon. Men med en gang du sier noe positivt om fordelene ved åpning, så får du høre at du er i lomma på oljenæringen, sier Solsvik.

Så langt fra interessegruppene. Hva med fagfolket?

Steinar Nesse i Det norske Veritas var mannen som koordinerte den faglige delen av Stoltenberg-regjeringens famøse «kunnskapsinnhenting».

- Det har til tider vært utfordrende å holde fokus på det faglige blant alle følelsene og synsingen, sier han.

Han begynner med å avkrefte den utbredte bransjemyte om at «kunnskapsinnhentingen» i realiteten bare var en konsekvensutredning light, som gjorde 80 prosent av jobben for en konsekvensutredning på et senere tidspunkt.

- Det vi gjorde var å besøke mange forskjellige fagmiljøer og interessegrupper. Målet var å skaffe mer kunnskap og finne ut hvilke spørsmål som trenger svar.

- Men en fullskala konsekvensutredning vil gå langt bredere, med to omfattende høringsrunder og betydelig involvering fra mange aktører. Det vil uansett ta oppunder to år, fastslår han.

- Når det gjelder skadevirkninger, er det få som tror at seismikk har noe særlig innvirkning på verken fisk og yngel, fastslår Nesse.

- Men jeg forstår godt at du spør. Det skrives mye rart i media, og fiskernes oppfatning av situasjonen er av og til forskjellig. Men når noen påstår at det driver i land død fisk og sjøfugl, to år etter at seismikkbåtene var der, ja da er det åpenbart ikke seismikkens feil.

Han får støtte fra Ole Arve Misund, universitetsdirektør på Svalbard og tidligere forskningsdirektør i Havforskningsinstituttet.

LOFOTEN: Inga Marte Thorkildsen har jobbet hardt for å hindre kartlegging og oljeutvinning i Lofoten. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

- Det eneste vi kunne påvise var at seismikkskyting kan skremme fisken. Det er for eksempel uheldig under gytevandringen, og kan føre til lavere fangstrater. Men alt dette går an å regulere, slik det allerede blir gjort.

- Til gjengjeld er det ikke tvil om at oljesøl kan skade egg, larver og yngel. Det er viktig når vi vet at 70 prosent av all fisk i Norskehavet og Barentshavet er innom dette området i løpet av livet. Skreien kommer hvert år for å gyte, sier Misund.

Og akkurat dét er hovedgrunnen til at Havforskningsinstituttet har frarådet oljevirksomhet i området siden 90-tallet.

- Et svært stort og langvarig utslipp på feil tidspunkt kan være alvorlig. Men dette er også ting som kan reguleres med boreforbud på de mest sårbare tidspunktene.

- Oljesøl er mest skadelig for strandsonen og sjøfuglbestanden, særlig i hekkeperioden.

Så, ble vi noe klokere til slutt? Noen punkter kan vi i det minste slå fast med rimelig sikkerhet:

Fiskerne verner om sitt eget, akkurat som andre folk, og tilhører ingen av sidene. De vil ha et rent hav, men sier heller ikke nei takk til bedre infrastruktur og kommuneøkonomi der de bor.

Seismikk er ikke noe mer mystisk enn lydbølger. Det kan skremme fisken under vandring og fangst, men dreper ellers ikke annet enn fiskelarver som kommer for nær den kraftige men lille lydkilden.

Oljesøl kan derimot drepe fiskelarver, men er først og fremst skadelig for sjøfugl og fjæresonen. Men fisken går helt klar, og oljeselskapene er ivrige etter å gå med på avtaler om borestans i de sårbare periodene.

Det finnes belegg for å hevde at oljebransjen underkommuniserer at den også har andre motiver for åpning. Det vil blant annet gjøre det både enklere og billigere å bygge rørledninger videre nordover, som igjen vil gjøre mange av funnene i Barentshavet langt mer lønnsomme.

Naturvernerne har på sin side en tendens til å overkommunisere sine resultater, når de feirer hver midlertidige utsettelse som en full seier. Og selv om de i denne sammenheng bruker argumentene om fisk og miljøskader, så er de vel strengt tatt ikke ute etter at Norge skal ha noe oljevirksomhet i det hele tatt.

Når det gjelder resten av metadebatten, lar vi olje-nestor Hans Henrik Ramm få siste ord.

- Når tror du vi vil se noe olje fra Lofoten?

- Det blir ren spådom. Det er umulig å si hva som kommer ut av denne politiske hestehandelen. For det er en ren politisk hestehandel!

- Selve beslutningen har vært overmoden lenge, den. Fordelene ved å komme i gang er mange, mange, mange ganger større enn den beregnede risikoen.

- Hvorfor er det så fordømt viktig for industrien å få åpnet akkurat disse områdene?

- I hovedsak fordi det er de siste uåpnede områdene som ligger slik til at man kan komme i gang innen rimelig tid. Det er neppe området med det beste potensialet, men nok til at det kan være meget interessant. Og usikkerheten er stor. Der kan være alt fra null olje til mye, mye mer enn man tror i dag, forklarer han.

- Hvor viktig er det for næringen å åpne Lofoten for å legitimere utbygging av infrastruktur mot Barentshavet?

- Det er helt klart at det kunne være utslagsgivende for å legge rør til Barentshavet. Alle feltene der oppe inneholder noe gass. I dag risikerer man å finne gass, men med en rørledning ville man vært glad for å finne gass.

Den politiske knuten tror han bare blir løst når mange nok blir overbevist om at fordelene ved åpning er større enn ulempene, eller omvendt.

- Det har vært altfor mye prat om trosspørsmål og følelser i denne saken. Den ene siden snakker seg varme om hvor rikt og verneverdig området er, og hvor stygt det er med olje. Den andre siden har snakket like varmt om de positive ringvirkningene.

- Samtidig har vi stabelvis av samfunnsøkonomiske rapporter som viser at fordeler og positive ringvirkninger langt overskygger risikoene, sier Ramm.

- Hva har du savnet i denne debatten?

- Tja ... Fakta?

LOFOTEN: En av de originale rorbuene på Svinøya rorbuer, som vender bort fra Svolvær sentrum. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet Vis mer