KRITISK TRUET: Brunbjørnen er i fåtall i Norge, og bestanden er helt avhengig av innvandrer-bjørn fra Sverige for å ikke bli borte fra den norske naturen. Foto: Per Løchen / NTB Scanpix
KRITISK TRUET: Brunbjørnen er i fåtall i Norge, og bestanden er helt avhengig av innvandrer-bjørn fra Sverige for å ikke bli borte fra den norske naturen. Foto: Per Løchen / NTB ScanpixVis mer

Laveste antall bjørn siden registreringen startet

Slår alarm om norsk bjørn: - Hvordan i alle dager skal vi klare å få opp bestanden?

- Situasjonen er kritisk, mener Naturvernforbundet. 

(Dagbladet): – Vi påviste i fjor 51 hunnbjørner og 74 hannbjørner i Norge. Det er det laveste antall bjørner som er registrert i landet siden de landsomfattende innsamlingene av prøver for DNA-analyse startet i 2009, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Tirsdag presenterte de resultatet av den årlige DNA-innsamlingen, der skit og hår fra bjørnen samles inn og analyseres.

Den norske bjørnebestanden har gått fra 166 i 2010, til 125 i 2016. Det vil si at en er langt ifra Stortingets vedtak fra 2011, som sier at det årlig bør komme 13 nye ungekull.

Tallet viser at det finnes kun seks slike kull, og fortsatt er brunbjørnen kategorisert som sterkt truet på Artsdatabasens rødliste.

- Svært kritisk

- Skal vi nå målet, så må all jakt på bjørn stansen inntil nivået er møtt, mener fagleder Arnodd Håpnes i Naturnvernforbundet.

- Det sier seg selv at vi ikke bygger opp bjørnebestanden når så mange dyr skytes. Hvordan i alle dager skal vi klare å få opp bestanden om det fortsetter som dette? spør han.

Naturvernforbundet melder om følgende:

  • En av tre bjørner i den norske bjørnestammen avlives årlig
  • Bestanden har gått bratt ned over de siste åra; fra 166 i 2010 til 125 i 2016
  • Seks ungekull ble født i 2015, omtrent på nivå med de foregående årene

Håpnes kaller situasjonen for brunbjørnen - det største landrovdyret på det norske fastlandet - for svært kritisk.

FAGSJEF: Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet. Foto: Naturvernforbudet Vis mer

- Nesten hver tredje av de registrerte bjørnene i Norge blir skutt enten i Norge eller i Sverige (i registrert jakt), sier han.

- For oss er det helt uforståelig at det er lov til å drepe bjørn når bestanden ligger langt under målet. Det må bli høyere terskel på å skyte bjørn som har skadet sau.

Håpnes sier bjørnen bør kunne ferdes i fred og skytes først når den har drept et langt større antall dyr.

- Det bør anses som fullstendig galskap å skyte bjørn som har drept færre enn 15, 20, 25 sau eller rein. Vi kan ikke skyte de som tar bare én eller to, sier han til Dagbladet.

- Det var en forutsetning

Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og bestanden som finnes i landet i dag er et resultat av innvandring fra nabolandene, ifølge Artsdatabankens rødliste. Derfor er brunbjørnens status i Norge i stor grad knyttet til artens forvaltning i nabolandene. Men svenskene har også sett nedgang i bestanden, selv om den ligger på nærmere 3000 bjørn.

Lars Andreas Lunde (H), statssekretær i klima- og miljødepartementet, er ikke enig i Naturvernforbundets syn på saken.

- En av forutsetningene for at partiene på Stortinget gikk med på rovviltforliket, var at man skulle få ta ut bjørn selv om man lå under bestandsmålet, sier han.

- Stor fortvilelse

- Utgjør bjørnen stor fare for disse beitedyra? spør Dagbladet.

- Ja, seinest forrige uke var jeg i Verdal i Trøndelag, der de uttrykker stor fortvilelse fordi de har en økning i antall sau som tas av bjørn. Samtidig er det krevende å jakte bjørn, særlig når det ikke er snø.

Han sier at det er svært dramatisk for de som opplever å miste dyra sine i bjørneangrep.

- Når bjørnen kommer inn i et saueområder, har den et betydelig skadepotensiale. I deler av landet gjør den stor skade både på sau og tamrein. Det er derfor Stortinget har sagt at det kan tas ut hannbjørner i prioriterte beiteområder.

STERKT TRUET: Brunbjørnen vurderes som sterkt truet, i Artsdatabanken. Skjermdump: Artsdatabanken Vis mer

Etterlyser svensk hjelp

Han sier at målet om å øke bestanden må skje innenfor de prioriterte områdene. I enkelte områder har beitedyra førsterett, mens det i andre områder er bjørnen som skal få ferdes fritt.

- I noen områder er det derfor lav terskel for å ta dem ut, og i andre områder skal rovdyra prioriteres og her er terskelen høy for uttak, sier Lunde.

Naturvernforbundet og Arnodd Håpnes ønsker bedre samarbeidsavtaler med Sverige, for å få opp bestanden. I dag er brunbjørnen en sterkt truet art.

- Vi trenger svenskenes hjelp; de har nærmere 3 000 bjørn. De har over lengre tid hatt en bevisst strategi om å bygge opp bestanden. De har hatt en mer offensiv politikk enn oss. De har så mange dyr at de kan skyte noen - cirka 250 i året - uten at det skader bestandsutviklingten. Når vi skyter noen få, så er det mange av de alt for få bjørnene vi har

- Lener seg på bøndene

- Hvorfor trenger vi flere? spør Dagbladet Håpnes, som har skogpolitikk, rovdyr og verneområder som hovedfelt.

- Bjørnen hører til i norsk natur, er en del av økosystemet og det biologiske mangforldet vårt. Stortinget har vedtatt at vi ikke skal akseptere tap av arter; og det gjelder dem alle sammen - fra de minste insektene til det største pattedyret.

- Forvaltningen slik den er i dag, lener seg i alt for stor grad på krav fra bønder som blir rammet av saueskade. Vi har et eksempel på at en bjørn i fjor ble skutt like etter å ha kommet ut av hiet, fordi den «kanskje kunne gjort skade». Det var en måned før sauen skulle komme ut, sier Håpnes.