GIGANTISK. NASAs IceBridge-program målte nylig denne sprekken i isbremmen Larsen C til å være omtrent 11 mil lang, 90 meter bred og 500 meter dyp. Isfjellet som kan oppstå vil bli gigantisk. Foto: NASA
GIGANTISK. NASAs IceBridge-program målte nylig denne sprekken i isbremmen Larsen C til å være omtrent 11 mil lang, 90 meter bred og 500 meter dyp. Isfjellet som kan oppstå vil bli gigantisk. Foto: NASAVis mer

Frykt for stigende havnivå:

Sprekken er 11 mil lang. Vil gi et isfjell på størrelse med Akershus fylke

Norsk sjøkaptein oppdaget enorm, flytende isbre. Nå går den mot full oppløsning.

Virkeligheten som dokumentes på bildet over er like urovekkende som den er iøynefallende:

Sprekken i isbremmen Larsen C i det vestlige Antarktis er i rask utvikling. Det kan få alvorlige følger.

- At dette kan få betydning for havnivået, er sikkert, sier forsker og glasiolog Geir Moholdt ved Norsk Polarinstitutt til Dagbladet.

En isbrem, eller ishylle, er et tykt lag med is som strømmer ut fra land, i forlengelsen av en bre.

Stort som Akershus

Amerikanske NASA, som i tillegg til romutforskning også forsker på isutviklingen i polområdene, beskriver funnet på Larsen C på denne måten:

«Sprekken går tvers gjennom isbremmen, men går ikke hele veien langs den - straks den gjør det, vil den skape et isfjell omtrent på størrelse med (den amerikanske) delstaten Delaware.»

Eller for å ta en annen sammenlikning: Isfjellet som vil oppstå er omtrent på størrelse med Akershus fylke.

Frykter økt havnivå

Glasiolog Geir Moholdt forklarer at isfjellet i første omgang ikke vil få havnivået til å stige, fordi isen i isbremmen allerede flyter i havet.

- Men det er en annen effekt: Når isen løsner fra isbreen, betyr det at isbreen har mindre motstand mot all isen som er i innlandet. All isen som er oppe i fjellene, vil da møte mindre motstand når den strømmer mot havet, forklarer Moholdt.

Han sier at nettopp dette skjedde da en annen isbrem i Antarktis, Larsen B, løsnet i 2002.

- Den effekten ga økning i havnivået. Det er stor grunn til å tro at det også vil skje her, sier Moholdt. Han vil likevel ikke angi noe nivå for hvor mye havnivået kan stige på grunn av Larsen C.

Norsk oppdager

Vitenskapsfolkene fra NASAs IceBridge-program fotograferte sprekken i Larsen C den 10. november, etter at den ble oppdaget tidligere i år via satellittbilder. I en fersk pressemelding opplyser NASA at de målte sprekken til å være omtrent 11 mil lang, 90 meter bred og 500 meter dyp.

Geir Moholdt er nokså sikker på at sprekken i Larsen C vil føre til at det oppstår et isfjell, men er usikker på når dette vil skje.

- Det er vanskelig å si om det skjer om en måneds tid, eller om fire, fem år, sier Moholdt til Dagbladet.

Larsen C er en av flere isbremmer i Antarktis som ble oppdaget av den norske sjøkapteinen Carl Anton Larsen (1860-1924). Larsen, opprinnelig fra Larvik, var hvalfanger, sydhavsfarer og oppdager.

I NASAs pressemelding går det fram at isbremmen som ble kalt Larsen B gikk i oppløsning i 2002 - også det etter at det hadde oppstått en sprekk.