Statsbygg ber til ånder

Statsbygg ønsker fred med de underjordiske ånder. Derfor følger statsetaten en eldgammel samisk skikk før de setter spaden i jorda til det nye vitenskapssenteret i Kautokeino.

(Dagbladet.no): -Vi skal sove på tomta og skal få høre mer om den spesielle tradisjonen og hvilke signaler fra de underjordiske vi skal se og lytte etter, sier assisterende prosjektleder i Statsbygg, Guri Lande, til avisa Nordlys.

Det er i kveld delegasjonen skal overnatte under åpen himmel på tomta. Det kan bli ei nervepirrende natt. Lande understreker at handlingen ikke er noe PR-jippo.

-Vi skal reise et samisk bygg, og vil vise respekt for gamle tradisjoner. Brukerne av bygget har sagt til oss at dette er en lur ting å gjøre. Får vi en fredfull natt uten uro i drømmene våre, er visst alt i skjønneste orden, sier Lande.

Graver ned mat

Rektor ved den samiske Høgskolen i Kautokeino. Mai-Britt Utsi, er også opptatt av å videreføre samiske skikker.

-Vi skal være sikre på at vi får lov til å bygge her, sier hun til Nordlys.

Seremonien i kveld vil finne sted i en lavvu. Både byggherre og brukere vil være representert. De skal tilberede et tradisjonelt samisk måltid. Maten som blir igjen skal graves ned i lavvuens mest hellige sted, som er kjøkkensonen. Beinene fra reinsdyrene plantes i jorda som en gest til naturen.

Så skal søvnen sige inn over alle, og i drømmene skal de få beskjed.

Men uansett hva som skjer i løpet av natta, så skal vitenskapssenteret bygges på den utpekte tomta. I gamle dager hadde det neppe skjedd. Dersom åndene gir tegn til at plasseringen er uheldig, kan det gjøres tiltak for å få tomta godkjent likevel.

Knappenåler gir fred

-Da kan vi sette knappenåler rundt tomta for å holde uroen borte, sier rektor Utsi.

Vitenskapssenteret blir på hele 8637 kvadratmeter og vil koste 276 millioner kroner. Det skal romme Høgskolen, avdelinger av Sametinget, Samisk Arkiv, Nordisk Samisk Institutt og Kompetansesenteret for urfolks rettigheter. Så konsekvensene kan bli store dersom brukerne kommer i konflikt med de underjordiske.

-Gjennom å spørre de underjordiske viser vi det samiske samfunnet at vi er klar over vår historie og det som har hatt betydning for det samiske folk. Vi driver aktiv kunnskapsbygging gjennom våre institusjoner, men vi skal også gjøre det vi kan for å opprettholde våre tradisjoner, framholder høgskolerektoren.

Offersteder

Litt i det skjulte lever fortsatt mange førkristne tradisjoner blant samene. Rundt om på Finnmarksvidda er det flere hellige steder der samer ofrer penger eller gjenstander før de farer videre på sin ferd. Det snakkes ikke så høyt om dette, men stedene respekteres.

Prester i indre Finnmark blir også ofte tilkalt for å drive ut ånder fra hus og institusjoner.