GRIPER FATT I NORSK BARNEVERN: Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har nå sju norske barnevernsaker til behandling. Foto: REUTERS/Vincent Kessler/NTB Scanpix
GRIPER FATT I NORSK BARNEVERN: Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har nå sju norske barnevernsaker til behandling. Foto: REUTERS/Vincent Kessler/NTB ScanpixVis mer

Angriper barnevernet

Storoffensiv mot Norge: Menneskerettsdomstolen skal granske sju norske barnevernsaker

- Et omfang som bør påkalle oppmerksomhet.

(Dagbladet): Under overskriften «Saken som kan endre norsk barnevern for alltid», skrev Dagbladet 12. mars i år om en norsk barnevernsak som har sluppet gjennom det trange nåløyet i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg.

Saken omhandler ei norsk mor som ble fratatt babyen sin. Barnet ble senere tvangsadoptert bort til fosterforeldrene.

Tvangsadopsjonssaken er den første av i alt sju norske barnevernsaker som EMD har besluttet at domstolen vil granske nærmere.

- Under lupen

I en lederartikkel i juniutgaven av det juridiske tidsskriftet Lov og Rett, understreker statens egen prosessfullmektig i disse sakene, advokat Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten, alvorligheten av dette.

SVARER: Regjeringsadvokat Marius Emberland svarer EMD på vegne av Norge. På bildet kommenterer han dommen om soningsforholdene til Anders Behring Breivik som falt tidligere i år. Foto: Cornelius Poppe/NTB Scanpix Vis mer

«Det er likevel verd å merke seg at EMD nå har besluttet å sette det norske barnevernet under lupen – og det i et omfang og på en måte som bør påkalle oppmerksomhet», skriver Emberland.

Da artikkelen sto på trykk før sommeren, hadde EMD kontaktet Norge med spørsmål om mulig brudd på konvensjonsbestemmelser i fem barnevernsaker.

I etterkant har ytterligere to norske barnevernsaker havnet under lupen i EMD.

«Prosessen i Strasbourg har så vidt kommet i gang, og det må antas at endelig avgjørelse i sakene ikke kan ventes før i 2017. Interessant er det likevel å observere at EMD, etter en lang tids opphold med å kommunisere nye saker mot Norge, har besluttet å gripe fatt i hele fem (nå sju, journ. anm.) saker fra samme saksfelt. Dette skjer i en periode hvor det norske barnevernet høster behørig og grundig medieomtalt storm fra diverse hold i utlandet», skriver Emberland.

Adopsjoner og fosterhjem

Da Emberland selv ikke har vært tilgjengelig for kommentar, er det ledende advokat hos Regjeringsadvokaten, Christian Reusch, som besvarer Dagbladets henvendelse.

- Jeg kan bekrefte at Menneskerettsdomstolen til nå har kommunisert i alt sju barnevernsaker mot Norge. Det er et betydelig antall saker innen samme saksfelt på en gang. Som Emberland er inne på i sin artikkel, ser det ut til at EMD er ute etter å prøve norsk barnevern, og om vi tar nok hensyn til vernet om familielivet etter EMK (Den europeiske menneskerettskonvensjonen), sier Reusch

I tvangsadopsjonssaken Dagbladet tidligere har omtalt ønsker EMD belyst hvorvidt fosterforeldres adopsjon vil komme i konflikt med retten til familieliv for barnet selv, dets søsken, barnets mor og barnets besteforeldre.

Den andre barnevernsaken omhandler tiltak iverksatt av barnevernmyndighetene overfor en polsk statsborger bosatt i Norge, og hvorvidt disse tiltakene strider mot hennes rett til familieliv.

Den tredje saken Menneskerettsdomstolen tar fatt i omhandler plassering i fosterhjem. Spørsmålet EMD ønsker belyst, er om barnets mor er utsatt for en krenkelse ved at barnet ikke ble plassert hos hennes foreldre.

Den fjerde saken EMD har sluppet igjennom er en sak fremmet av en norsk romkvinne, med påstand om krenkelse av retten til familieliv fordi hun ikke får ha kontakt med sin datter.

Den femte saken reiser spørsmål om hvorvidt diverse tiltak, blant annet vedtak om adopsjon av klagers to barn, innebærer krenkelse av moras rett til familieliv.

Dagbladet vet foreløpig lite om innholdet i de to siste barnevernsakene EMD nå har kommunisert mot Norge.

I den ene saken er mor fra Latin-Amerika og far er norsk. I den andre saken er mor fra Somalia. Barnet er født på flukt.

- Mange har roller å spille

Emberland skriver i sin artikkel at det også er «verd å bemerke at de EMK-rettslige aspektene ikke har vært ansett som prinsipielle av de norske rettsinstansene som har vurdert sakene».

«Om det i ettertid viser seg å være en rettslig forsvarlig tilnærming, gjenstår selvsagt å se», skriver han.

Videre påpeker Emberland at det er «lite gunstig for de involverte barna» at prosessen fram til et juridisk sluttpunkt i disse sakene tar flere år.

«Slik sett er disse nye sakene egnet til å illustrere behovet for grundige og etterprøvbare menneskerettslige vurderinger i nasjonale rettsinstanser. Her er det mange som har roller å spille», skriver Marius Emberland.

Sakene som nå står for EMD, behandles i et klima der norsk barnevern er gjenstand for enorm negativ oppmerksomhet i Europa.

Norge er under betydelig press fra EU-parlamentet, som i løpet av det siste året har gått hardt ut mot Norges barnevernspolitikk.

Rundt omkring i verden er det i 2016 holdt tallrike, og tildels store demonstrasjoner mot norsk barnevern.

Tidligere denne måneden ble det kjent at Europarådet skal granske om norsk barnevern bryter menneskerettighetene etter den mye omtalte barnevernssaken i Naustdal.