EKSPERIMENT: Finland lanserte mandag et nytt eksperiment for å komme arbeidsledigheten til livs. Her fra nyttårsfeiringen i Helsinki. Foto: EPA/MARKKU OJALA / NTB Scanpix
EKSPERIMENT: Finland lanserte mandag et nytt eksperiment for å komme arbeidsledigheten til livs. Her fra nyttårsfeiringen i Helsinki. Foto: EPA/MARKKU OJALA / NTB ScanpixVis mer

Stort eksperiment i Finland: Lar innbyggerne beholde NAV-pengene selv om de får seg jobb

- Her kan vi i Norge ha noe å lære, sier norsk økonom.

(Dagbladet): Finland lanserte mandag et nytt eksperiment for å komme arbeidsledigheten til livs.

Det innebærer at de vil betale 2000 av landets arbeidsledige 560 euro i måneden i lønn de neste to årene.

Dette vil bli trukket fra den totale sosialstønaden, men det nye grepet kommer først og fremst til syne dersom den arbeidsledige får seg en jobb.

Da vil fremdeles de 560 euroene, noe som tilsvarer litt over 5000 norske kroner, bli utbetalt i tillegg til lønna vedkommende måtte få fra sin nye arbeidsgiver.

Eksperiment

Bakgrunnen for at denne nye ordningen nå prøves ut, er landets kompliserte og tidvis meget lukrative trygdesystem.

Derfor vegrer mange arbeidsledige seg for å ta jobber med lave lønninger, eller engasjement som går over kort tid, i frykt for å tape inntekter.

Olli Kangas fra KELA som har ansvaret for trygdeutbetalingene, forteller til nyhetsbyrået Associated Press at de 2000 personene er tilfeldig utvalgt, og at han er spent på hvordan eksperimentet vil utfolde seg.

- Det blir veldig interessant å se på hvordan folk oppfører seg. Vil dette få dem til å eksperimentere med ulike jobber? Eller, som noen kritikere hevder, gjøre dem enda latere når de vet at de er sikret en form for lønn selv om de ikke gjør noe?

8,1 prosent

Per i dag er arbeidsledigheten i Finland, et land med omlag 5,5 millioner innbyggere, på 8,1 prosent.

Det nye initiativet er en del av statsminister Juha Sipilas plan for å senke arbeidsledigheten.

Kangas i KELA forteller at eksperimentet etterhvert kan bli utvidet til å gjelde andre lavtlønnede grupper som frilansere, deltidsarbeidere og små entreprenører.

Virker interessant

Jo Thori Lind er økonom og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Han sier til Dagbladet at prøveordningen til finnene er veldig interessant.

- Det første jeg tenker er at dette er veldig spennende. Jeg er veldig spent på om dette virker, og jeg synes det er kult at de i tillegg har et skikkelig forskerteam som skal analysere effekten, sier han.

Han peker, i likhet med Kangas i KELA, på at dette bør gi insentiv til arbeidsledige om å ta jobber som kanskje i utgangspunktet ikke er så godt betalt da de likevel vil ha forlengelsen av arbeidsledighetstrygden i bånn.

- Dermed vil de ha lite å tape på det, og bør egentlig bare gripe mulighetene de får. Er effekten at flere får jobb, er det så absolutt noe å tenke på. Spesielt da dette først og fremst er rettet mot de som har det mest trøblete.

- Her kan vi ha noe å lære

Det vanskelige, ifølge Lind, kommer når man skal utvide ordningen til å gjelde andre utsatte grupper.

- Velferdsmessig er dette en fin tanke, men med en gang du skal utvide dukker det opp utfordringer. Hvordan skal man definere hvem som skal med under ordningen? Det vil alltid være noen som havner i brytningspunktet, sier han.

Likevel, han utelukker slett ikke at vi også her til lands bør se til Finland dersom det skulle vise seg å få ned arbeidsledigheten.

- Jeg er mest spent, men jeg har et bra håp om at dette kan funke. Det blir også spennende å se hvor dyrt det blir, men i utgangspunktet er jeg positiv.

- Det er absolutt noe vi i Norge bør følge med på. Fungerer det i Finland, er det ingen grunn til at det ikke skulle fungere her. Her kan vi i Norge ha noe å lære.

- Spennende

- Dette er et spennende eksperiment, sier Ann-Helén Bay, dekan på Fakultet for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og tidligere med i Forskningsrådets styringsgruppe for evaluering av Nav-reformen.

Hun påpeker at dette går rett inn i diskusjonen om hvor mye insentiver betyr for om folk deltar i arbeidslivet.

- Det er sjelden myndigheter åpner for muligheten til å teste dette ut gjennom et eksperiment, fordi det ofte er vanskelig å forsvare politisk at noen medlemmer innenfor en gruppe får et gode, for å undersøke effekter av det sammenliknet med dem som ikke får godet, sier Bay til Dagbladet.

- Som Kangas anfører er det to motstridende forventninger: Ved at de arbeidsløse ikke mister inntekten de har, stimuleres de til å øke inntekten gjennom arbeid. Alternativet er at det å få en inntekt som ikke krever motytelse vil føre til at de ikke søker seg mot arbeid, sier Ann-Helén Bay.