HARDT LIV I TYRKIA: To syriske flyktninger lager mat i foran den provisoriske boligen de har laget i Tyrkias hovedstad Ankara. Hele 2,9 millioner syriske flyktninger bor i Tyrkia, og lever under veldig vanskelige kår. Foto: Umit Bektas / Reuters / Scanpix
HARDT LIV I TYRKIA: To syriske flyktninger lager mat i foran den provisoriske boligen de har laget i Tyrkias hovedstad Ankara. Hele 2,9 millioner syriske flyktninger bor i Tyrkia, og lever under veldig vanskelige kår. Foto: Umit Bektas / Reuters / ScanpixVis mer

Syrere i Tyrkia skjelles ut: #Jeg vil ikke ha syrere i landet mitt

I dag er det ett år siden den omdiskuterte flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia ble inngått. 

RISIKERTE ALT: En syrisk flyktning holder barnet sitt mens han kjemper for at de skal komme seg i land i live, etter å ha kommet med gummibåt fra Tyrkia til den greske øya Lesbos, høsten 2015. Foto: Yannis Behrakis / Reuters / Scanpix Vis mer

Høsten 2015 var det flyktningkrise i Europa: I løpet av få måneder tok over én million flyktninger og migranter seg over Middelhavet til Europa, som medførte kaos og politisk krise i de fleste europeiske land, inkludert Norge.

Derfor ble lettelsen stor da EU og Tyrkia for nøyaktig ett år siden ble enige om en flyktning- og migrantavtale.

Fattigdom og hets

Avtalen høstet massiv kritikk, og mange mener Europa stengte døra bak seg, vel vitende om at flyktningene, som har rett til å søke om asyl, får det enda vanskeligere «i nærområdene».

Hele 2,9 millioner syrere (mer enn halvparten av Norges befolkning, journ.anm) bor i dag i Tyrkia. For dem er situasjonen ekstremt vanskelig, mener stipendiat og advokat, Özlem Gürakar Skribeland.

- EU-Tyrkia-avtalen har vært med å bidra til den økte anti-syriske retorikken som er i Tyrkia i dag. Tyrkerne ser på avtalen som et europeisk forsøk på holde flyktningene borte. Da tenker mange at hvis ikke Europa bryr seg eller hjelper syrerne, hvorfor skal vi? Sier Tyrkia-ekspert og jusstipendiat Skribeland.

#jeg vil ikke ha syrere i landet mitt

Hun viser at anti-syriske stemninger har økt veldig det siste året, og viser blant annet til Twitter-kampanjen med emneknaggen #jeg vil ikke ha syrere i landet mitt (#ulkemdesuriyeliistemiyorum, på tyrkisk, journ.anm).

TYRKIA-KJENNER: Özlem Gürakar Skribeland er advokat og  jusstipendiat og følger Tyrkia tett. Foto: UiO

Vis mer

- Språkbruken mot syrere i sosiale medier og i enkelte medier er veldig negativ: Folk sier at syriske kvinner føder så mange barn, at syrere støtter ekstremistgrupper, at de er ignorante analfabeter som tar jobber fra tyrkerne - og at de får pengestønader fra den tyrkiske regjeringen, i motsetning til tyrkere, sier Skribeland.

Stemmer ikke

Krigen i Syria har nå vart over seks år, og helt siden starten har det vært mange syriske flyktninger i nabolandet Tyrkia. De første årene hjalp mange tyrkere sine naboer, men det siste året synes altså mye å være endret.

NY LEIR: Tyrkiske arbeidere bygger telt som skal romme syriske flyktninger, nær den syriske grensa. Rundt 1000 personer skal bo her, og vil være de aller mest sårbare syriske flyktningene. Foto: Emrah Gurel / Ap / Scanpix  Vis mer

- Det spres mye feilinformasjon. Syrere i Tyrkia mottar knapt noen hjelp fra regjeringen: De aller fleste syrere er tvunget til å jobbe svart - for veldig lite penger. Mange barn er også tvunget til å jobbe lange arbeidsdager, sier Skribeland.

Hun viser blant annet til at det er omtrent umulig for syrere å få arbeidstillatelse i Tyrkia. Av de 2,9 millioner syrerne, har bare 10 000 personer fått lovlig tillatelse til å jobbe. Resten jobber svart, de får dårlig betalt og jobber ofte i farlige yrker.

Avtalen kritisert - igjen

TIGGER: En syrisk jente står på Galata-broa i Istanbul og ber om penger fra forbipasserende. Situasjonen for de 2,9 millioner syrerne i Tyrkia har blitt vanskeligere etter EU-Tyrkia-avtalen som ble inngått for ett år siden. Foto: Bulent Kilic / Afp / Scanpix  Vis mer

Det er langt fra første gang at negative konsekvenser av den nå ettårige EU-Tyrkia-avtalen omtales i negative ordelag. Da den ble inngått, omtalte Leger Uten Grenser flyktningavtalen for «kortsiktig og ondskapsfull», og at den ville skape en ny humanitær krise, både i Hellas og i Tyrkia. Hvilket nå har skjedd.

- Vi har stengt grensene til Europa, samtidig som Europa ikke har tatt sin del av byrden, som var en del av avtalen (relokalisere flyktningene fra Tyrkia, journ.anm). Konsekvensene av dette er at vi setter flyktningene i limbo: De har det nå mye verre, forteller Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, og som har fulgt flyktningkrisa tett de siste åra.

Flyktninghjelpen ga denne uka ut en rapport der de tar for seg konsekvensene av flyktningavtalen, ett år etter at den ble inngått. Her kommer det fram flyktninger og migranter har fått det enda vanskeligere på grunn av avtalen.

- EU-Tyrkia-avtalen spiller rulett med fremtiden til noen av verdens mest sårbare mennesker. For dem som trenger det mest, har det blitt et «umulig oppdrag» å søke beskyttelse i Europa, sier Panos Navrozidis, landdirektør for International Rescue Committee (IRC) , som jobber i Hellas.