ANGREPENE I EUROPA: Nice, Berlin, London og Stockholm. Fire ganger i løpet av kort tid har terrorister brukt kjøretøy for å drepe sivile i store europeiske byer. Foto: NTB Scanpix
ANGREPENE I EUROPA: Nice, Berlin, London og Stockholm. Fire ganger i løpet av kort tid har terrorister brukt kjøretøy for å drepe sivile i store europeiske byer. Foto: NTB ScanpixVis mer

Terroristenes nye våpen har drept minst 105 mennesker i Europa på under ett år

Bilangrepene er enkle å organisere, billige, og nesten umulig å forsvare seg mot. 

(Dagbladet): Fire ganger på under ett år, har europeiske byer blitt rammet av angrep der et kjøretøy er brukt som våpen.

Etter angrepet i London i mars i år, skrev nyhetsbyrået Reuters at terrororganisasjonen IS i 2016 oppfordret leserne av deres nettmagasin til å bruke kjøretøy for å drepe og skade. De påtok seg også ansvaret for terrorangrepene i London, Nice og Berlin.

Eksperter sier at taktikken med å kjøre folk ned gjør at man slipper å skaffe til veie sprengstoff eller våpen, og et slikt angrep kan utføres av en enkeltperson uten å bruket et nettverk av andre militante.

Det minsker sjansen for å bli oppdaget av etterretningstjenestene.

- Det er opplagt noe det er enormt vanskelig å finne enkle midler mot, men det at man kan sperre av områder rent fysisk, er noe som kan begrense skaden enkelte steder som gågater, torg og steder hvor det er sjanse for at mye folk samler seg, sier ekstremisme-ekspert Lars Gule.

Betongløver

I Drottninggatan i Stockholm fredag, var det få fysiske sperringer, bortsett fra noen betongløver, som ble dyttet foran lastebilen som meide ned folk i Drottningatan fredag denne uka.

BRUKER KJØRETØY SOM VÅPEN: Angrepet i Stockholm er det siste av flere lignende angrep på kort tid. Video: CNN Vis mer

Svenskene diskuterer allerede nå om de skal sørge for kraftigere permanent sikring av gågater som Drottninggatan.

Gule påpeker at det også kan bli enklere å avverge angrep som dette hvis man klarer å unngå at personer klarer å kapre store biler, slik gjerningspersonen gjorde i Stockholm nå.

- Hvis noen eier sin egen lastebil er det vanskelig å tenke seg at man kan unngå det, men på det tidspunktet hvor man innfører alkolås i biler, har du også mulighet til identitetslås på biler. Det er, sammen med mer fysisk avsperring, to tiltak jeg som aktør for sikring klarer å se for meg, sier Gule, som påpeker at sikkerhetsmyndighetene trolig er de beste til å svare på hvilke sikringstiltak som kan gjøres.

IKKE TUNGE NOK: Betongløvene i Drottninggatan lot seg rikke av lastebilen, og enkelte lå veltet eller strødd i gata etter terrorangrepet.  Bildet er tatt utenfor Åhlens der lastebilen kjørte inn og krasjet etter å ha meid ned flere mennesker i Drottninggatan i Stockholm sentrum. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Hvor går grensa?

Uansett, påpeker Gule, er det grenser for hva man kan beskytte seg mot før samfunnet endres til å bli en overvåkningssamfunn.

- Hvis vi skal sikre oss så mye som overhodet mulig, blir samfunnet mindre fritt. Forslagene jeg har kommet med, er tiltak som til en viss grad også reduserer vår alles frihet, sier Gule.

- Det viktige er at vi har en kontinuerlig debatt om både de helt konkrete sikringstiltakene som burde kunne innføres, og at vi alle bidrar i en diskusjon på det overordnede og prinsippielle plan for hvor mange sikringstiltak vi skal godkjenne for å kjøpe oss litt falsk sikkerhet, sier Gule, som mener man må erkjenne at ekstremister vil klare å finne andre måter å spre død og ødeleggelse på nesten uansett hva man innfører av sikringstiltak.

- Vi må få en erkjennelse av at 100 prosent sikkerhet ikke er ønskelig, fordi det vil innebære et diktatorisk og autorativt overvåkningsamfunn, sier Gule.

Ny form for terror

Statsminister Erna Solberg (H) sier hun håper vi i Norge slipper fysisk avsperring av gater.

Og mener det viktigste norske myndigheter kan gjøre for å unngå terror, er å snappe opp menneskene som gjør den før de gjør den.

- Vi skal ta de sikkerhetsreglene vi må ta framover. Men problemet er at om vi sikrer et sted, så blir et annet sted mer utsatt. Vi flytter bare målet. Å jobbe med forebygging av at folk blir radikalisert, er faktisk det viktigste vi gjør, sier statsministeren til Dagbladet.

- Dessverre er det en linje i det vi har opplevd der kanskje ensomme radikale personer begår enehandlinger. Metoden har vi sett at har spredd seg. Dette gjør det vanskeligere å forebygge, det gjør det enda viktigere å arbeide med å motvirke radikalisering, sier Solberg.

Trenger få forberedelser

Bilterroren er imidlertid en utfordring, fordi det ofte kan gjennomføres av ensomme ulver uten noen stor planleggingsjobb på forhånd.

- Denne typen angrep trenger ikke spesielle forberedelser, det er svært lave kostnader, og er noe alle kan klare. Det er ofte en individuell handling. De kan være ganske spontane, sa Sebastien Pietrasanta, en fransk parlamentariker og terrorekspert, etter angrepet i London.

For selv om fokuset de senere årene har vært på sofistikerte, høyteknologiske måter å gjennomføre terrorangrep på, så har de mest tilgjengelige metodene for å drepe mange uskyldige alltid vært relativt enkle.

- Dette inkluderer å meie folk ned med en bil i en overfylt bygate. Steder kan bli valgt fordi de har en form for religiøs eller politisk betydning. Som et julemarked, eller i nærheten av et nasjonalt parlament, sa tidligere CIA-analytiker Paul Pillar den gang.

Bare det siste året er det fire tilfeller av at bil er brukt som terrorvåpen.

Angrepet i Nice - 14. juli 2016:

85 DREPT: Førerhuset på lastebilen som ble brukt i terrorangrepet i Nice, gjennomboret av kulehull. Foto: AFP PHOTO / BORIS HORVAT Vis mer

Flere tusen mennesker hadde samlet seg langs strandpromenaden Promenad des Anglais for å feire den Franske nasjonaldagen 14. juli i fjor. Men feiringen ble fort til et mareritt, da 31 år gamle Mohamed Lahouaiej pløyde gjennom folkemengden med et vogntog. Gjerningsmannen ble skutt og drept av politiet på stedet, men først etter at vogntoget hadde kjørt i nesten to kilometer langs promenaden.

85 mennesker ble drept - blant dem ti tenåringer og barn. Totalt 303 personer ble behandlet av helsepersonell for skader av ulik alvorlighetsgrad.

Juleterroren i Berlin - 19. desember 2016:

12 DREPT: Den skadde fronten på lastebilen som som ble benyttet under terrorangrepet i Berlin. Foto: EPA/BRITTA PEDERSEN Vis mer

12 mennesker ble drept og 56 skadd da en lastebil kjørte inn i det travle julemarkedet på Breitscheidplatz. Gjerningsmannen, den tunisiske asylsøkeren Anis Amri, hadde først drept lastebilsjåføren Lukasz Urban, som lå død i førerhuset under hele terrordåden.

Amri klarte å unnslippe tysk politi og flykte fra landet. Han ble drept i en skuddveksling med politi i Milano fire dager etter terrorangrepet.

Terrorgruppa IS tok på seg ansvaret for angrepet, og publiserte en video der Amri erklærte lojalitet til IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi.

Terroren i London - 22. mars 2017:

FIRE DREPT: Bilen som ble brukt av terroristen under angrepet i London. Foto: James West via AP Vis mer

Fire personer ble drept og mer enn femti skadd da 52 år gamle Khalid Masood kjørte ned fotgjengere på et fortau på Westminster Bridge, like ved det britiske parlamentet.

Etter å ha krasjet tok terroristen seg ut av bilen og knivstakk og drepte den ubevæpnede politimannen Keith Palmer. Han ble kort tid etter skutt av en annen politimann, og døde på stedet.

Politiet har ikke konludert med at Masood var tilknyttet noe terrornettverk, men den IS-tilknyttede nyhetstjenesten Amaq har omtalt ham som en som fulgte kallet om å ramme borgere av fiendtlige stater.

Angrepet i Stockholm - 7. april 2017:

FIRE DREPT: Den utbrente lastebilen som ble brukt i angrepet i Stockholm. Foto: AP Photo/Markus Schreiber Vis mer

Fredag 7. april skjedde det igjen, da en eller flere personer kjørte et stjålet vogntog inn i en folkemengde på Drottninggatan i Stockholm sentrum, før vogntoget krasjet i varehuset Åhléns. Fire personer mistet livet, og 15 ble skadd i angrepet.

Rakhmat Raimovich Akilov (39) fra Usbekistan, er siktet for terror gjennom mord, etter angrepet i Stockholm fredag ettermiddag. Politiet mener det er 39 år gamle Rakhmat Raimovich Akilov som i 14.50-tida kjørte en kapret lastebil inn i folkemengden. Mannen har de siste åra delt sin støtte til «hellige krigere» både i IS og den sterkt islamittiske og jødefiendtlige grupperingen Hizb ut-Tahir, som er forbudt i land som Russland og Tyrkia.

LØPER: Et overvåkingskamera fanget øyeblikket der flere personer løper for livet da lastebilen i Stockholm kommer i full fart ned Drottninggatan i Stockholm. Video: Expressen Vis mer