KITSCH FOR HEIMEN: : Kortstokk med Føreren - eller et par hjemmehenkla hakekors til stueveggen? Det er noen av effektene man kan se på Hitler-utstillingen i Berlin. Foto: Asbjørn Svarstad.
KITSCH FOR HEIMEN: : Kortstokk med Føreren - eller et par hjemmehenkla hakekors til stueveggen? Det er noen av effektene man kan se på Hitler-utstillingen i Berlin. Foto: Asbjørn Svarstad.Vis mer

- Tyskere romantiserer okkupasjon

Hitler-utstilling i Berlin setter publikumsrekord.

BERLIN (Dagbladet): I løpet av den første måneden hadde «Hitler og tyskerne. Folkefellesskap og  forbrytelser» trukket over 100 000 nysgjerrige til det Tyske Historiske Museum på Unter den Linden.

Selv om åpningstidene ble utvidet allerede etter første uke, er køene fortsatt lange. Av de om lag 1000 stykkene som blir vist fram, er 600 fotografier. Resten er ølkrus med hakekors, spillkort med Hitler-hode, flagg og faner, kitsch og uniformer, plakater, allehånde malerier med Hitler her og hakekors der.

Hensikten er å vise hvordan dyrkingen av idolet trengte seg fra det offentlige rom og dypt inn i folks privatliv.  

Feil om Norge I forrige uke sendte Jorunn Sem Fure, professor ved Humbold Universitet, og hennes ektemann direktør ved Holocaustsenteret i Oslo, Odd-Bjørn Fure, et brev til det Tyske Historiske Museet og klaget på framstillingen av okkupasjonen i den permanente utstillingen.

- Vi har påvist mange konkrete feil. De bagatelliserer overfallet og setter Quisling i et lys som han slett ikke fortjener. Konsekvensene av fem års brutal  undertrykking av Norge blir i det hele tatt behandlet på en lite seriøs måte, sier Jorunn Sem Fure.

POPULÆRT TURISTMÅL: Den ødelagte ørnen med hakekors er et av de populære målene for TV-stasjoner fra hele verden - som strømmer til Hitler-utstillingen i Berlin, sammen med titusenvis av tyske tilskuere. Foto:Asbjørn Svarstad. Vis mer

- Vår norske okkupasjonshistorie er sett med tyske øyne - og uten forståelse for dem som var nedkjempet. Tyskerne er langt bedre på å beskrive nazistiske overgrep i Øst, enn å forstå at også de besatte landene i Vest-Europa faktisk ble utsatt for forbryterske terrorregimer. Jeg hadde ventet meg mer enn dette i 2010, sier professor Jorunn Sem Fure.

Kritikernes kritikk Dette er noe det Sem Fure og Fure reagerer på:

• Senkingen av slagskipet Blücher blir ikke nevnt, og dermed heller ikke at den demokratiske regjeringen og kongefamilien kunne flykte.

• Terrorbombingen av mange norske småbyer under angrepet i 1940 berøres ikke.

• Det opplyses at mange nordmenn stilte seg positive til okkupasjonsregimet og at 50 000 nordmenn i 1941 støttet Vidkun Quisling og hans parti Nasjonal Samling. Tallet er altfor høyt. I 1940 hadde NS noen få hundre medlemmer, i perioden 1941 til 1943 hadde partiet 43 000 medlemmer.

JØDESTJERNER: En stor rull med jødestjerner bøot stilt ut på Hitler-utstillingen. Foto: Asbjørn Svarstad. Vis mer

• Det nevnes ikke at NS var det eneste lovlige parti og at dette sikkert også var en årsak til medlemstilstrømningen. Det gis inntrykk av at Quisling var leder for en massebevegelse som allerede eksisterte i Norge da tyskerne kom.

- Romantiserer NRKs tidligere Berlin-korrespondent Jahn Otto Johansen er også kritisk.

- Det kan virke som om unge kuratorer i tyske museer har overtatt sine fedre eller bestefedres soldatsyn på hvordan det var i Norge under krigen, sier Jahn Otto Johansen.

- De tyskerne som var så heldige at de fikk gjøre tjeneste i Norge under krigen, begrep tilsynelatende ikke at de var der som fiendtlige soldater. Jeg var plaget helt fra 50-tallet av Norges-elskende tyskere som ville fortelle om de gode tidene de hadde hatt der under krigen, sier Johansen.

- Det er heldigvis slutt med slike ubehageligheter nå. Men jeg er redd for at dagens tyske historikere har arvet en alt for romantiserende betraktning av hvor dramatisk okkupasjonen var for nordmennene, hevder Johansen.  

BYSTER FOR ETHVERT HJEM: Og selvsag i alle størrelser, slik de vises frem på en utstilling i Berlin. Vis mer

Museet vil foreløpig ikke kommentere brevet

- Vi har mottatt brevet fra de norske historikerne. Da det var skrevet på norsk, må vi først få det oversatt. Derfor kan jeg ikke kommentere innholdet, sier pressetalsmann Rudolf Trabolt på Deutsches Historisches Museum

SENDTE BREV: Jorunn Sem Fure, professor ved Humbold Universitetet i Berlin. Vis mer