Usynlige jenter sliter

Får sjelden diagnosen AD/HD.

Jenter utgjør bare 20 prosent av de som blir henvist til hjelpeapparatet for AD/HD-problematikk, selv om AD/HD rammer nesten like mange jenter som gutter.

Dette skyldes at diagnosekriteriene er mer tilpasset gutter, skriver Aftenposten. Ofte virker sykdommen annerledes på jenter enn på gutter. Dermed risikerer jenter med AD/HD å bli feildiagnostisert.

- Jenter som har AD/HD er sjelden hyperaktive, de er drømmende, stille og rolige - nærmest innadvendte. De har imidlertid samme grad av oppmerksomhetssvikt som gutter, sier Rita Tangen og Anne-Lise Farstad, rådgivere ved Torshov kompetanse senter.

Deres prosjekt om jenter med AD/HD konkluderer med at jentenes oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker ofte feiltolkes. Emosjonelle vansker, adferdsproblemer og fagvansker legges vanligvis til grunn for jentenes oppførsel.

- Disse jentene er ikke til sjenanse for noen, og dermed skjønner ikke omgivelsene hvilke problemer jentene faktisk sliter med. I mange tilfeller blir diagnosen aldri stilt, forteller rådgiverne. I tillegg sliter jentene i større grad med tilleggsvansker som adferdsforstyrrelser, innlæringsvansker, dysleksi og emosjonelle forstyrrelser.

Ikke representativt?

Assisterende generalsekretær i AD/HD-foreningen, Knut Halvard Bronder, er ikke sikker på hvor representativ undersøkelsen er, i og med at den kun tar for seg Østlandet. Men han understreker at jenter med AD/HD kan ha det svært vanskelig.

- Det virker som om jenter som skiller seg ut, risikerer å bli sosialt ekskludert, og vi ser blant annet at mange AD/HD-jenter sliter med dårlig selvtillit. Jevnt over har likevel jenter med AD/HD et bedre tilbud i dag enn de fikk for noen år siden.

Utbredte forstyrrelser

AD/HD står for Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder og er en sekkediagnose for små forstyrrelser i hjernens fineste mekanismer, som får utslag i betydelige og vedvarende vansker med oppmerksomhet, impulsivitet eller hyperaktivitet, i tillegg til en rekke tilleggsvansker.

Moderne forskningsmetoder kan påvise at en AD/HD-rammet hjerne er litt annerledes anatomisk og biokjemisk sammenlignet med hva som er vanlig.

Tre til fem prosent av alle barn i Norge har AD/HD i lettere eller alvorlig grad, i følge ADHD-foreningen. Det blir i snitt en elev per skoleklasse.

Arvelighet er den viktigste årsaksfaktoren. Fødselsskader, lav fødselsvekt og ervervede hjerneskader kan gi lignende symptombilde. Symptomene oppstår som regel før fylte syv år og vedvarer i større eller mindre grad livet ut.

AD/HD er kronisk og kan ikke kureres. Men det finnes behandling som øker livskvaliteten til de AD/HD rammede.

VANSKELIG Å FÅ HJELP: Jenter med AD/HD blir ofte feildiagnostert fordi sykdommen forløper annerledes enn hos gutter.