Vil denne drepe oss alle?

Jorda kan stå midt i siktet til universets dødeligste våpen. - Kan grille alt liv på jorda, sier Knut Jørgen Røed Ødegaard.

(Dagbladet.no): Det kan bli et spektakulært syn, men også et av menneskehetens siste: Slutten på stjernesystemet WR104 i konstellasjonen Skytten.

På dette fargerike bildet kjemper en såkalt Wolf-Rayet-stjerne sin siste kamp mellom gravitasjon og ekspansjonskrefter. En kamp den er dømt til å tape, og som vil resultere i en massiv supernovaeksplosjon.

I tur kan det i verste fall føre til et massivt og dødelig gammaglimt - universets største energiutladning - og midt i siktelinja til «dødsstjerna» kan jorda befinne seg, står det i siste nummer av fagtidsskriftet Astrophysical Journal.

Og dersom det skulle komme i løpet av de neste tusen årene, da har vi lite å stille opp med.

Vil drepe alt

- Denne stjerna ligger såpass nærme, at dersom den glimter så er det bare å pakke sammen, sier astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard ved Universitetet i Oslo til Dagbladet.no.

Han jobber selv med slike stjerner og deres farlige gammaglimt - som på få sekunder frigjør like mye energi som resten av universet til sammen: Altså milliarder på milliarder på milliarder av stjerner.

Om en slik går av 1000 lysår fra oss, så tilsvarer det at en
Hiroshima- bombe eksploderer bare noen få kilometer unna, uansett hvor på jorda du står.

WR104 ligger bare 8000 lysår unna. I galaktisk sammenheng er det ikke engang et steinkast, og svært langt innenfor det Røed Ødegaard betegner en «trygg avstand» på 2 millioner lysår.

- Et gammaglimt fra denne vil grille alt liv på jorda helt ned til bakterienivå, og langt ned i havene om det treffer oss, sier Røed Ødegaard.

DØENDE: Dette bildet av WR104 viser at vi ser rett på stjernas polområde. Om kort tid - i astronomisk sammenheng - vil stjernen eksplodere. Dersom dødelige gammaglimt sendes ut, så kan jorda stå midt i veien. Foto: PETER TUTHILL / University of Sydney Vis mer

Midt i blinken

Det roterende systemet WR104 ble oppdaget for åtte år siden av den australske astronomen Peter Tuthill ved universitetet i Sydney.

I motsetning til andre, liknende Wolf-Rayet-stjerner som er oppdaget, hadde denne et faretruende kjennetegn som skiller den ut: Den roterende halen tegnet nemlig en nær perfekt spiral på kveldshimmelen.

Enkelt forklart betyr det at vi ser rett ned på en av stjernens poler, altså rett ned på rotasjonsaksen. Dette er dårlig nytt, da det er nettopp fra derfra de konsentrerte og smale gammaglimtene vil stråle ut av stjernen.

Jorda kan nå stå midt i veien for universets kraftigste våpen.

- Noen ganger vil supernovaer fokusere energien til en tynn stråle av svært destruktiv gammastråling langs aksen på systemet. Om dette skjer, så vil vi virkelig ikke at jorda er i veien, sier Dr. Tuthill til The Daily Telegraph.

- Fra vårt ståsted, så titter vi rett ned i pistolmunningen. Det gjorde oss bekymret, forteller han til The Sydney Morning Herald.

Det vil ikke nødvendigvis være første gang jorda blir truffet av et slikt dødbringende glimt med store konsekvenser, forteller astronomen.

- Forskere har spekulert i om tidligere masseutryddelser har skyldes gammaglimt, sier Dr. Tuthill.

En sjette utryddelse? 

WR104: Flere bilder av den døende stjerna. Foto: PETER TUTHILL / University of Sydney Vis mer

Siden liv først oppsto, så har jorda gjennomgått fem store masseutryddelser: Fem perioder hvor over halvparten av klodens arter har dødd ut av forskjellige årsaker.

Den tredje største av dem, Ordovician-Silurian-utryddelsen, kan ha blitt forårsaket av et gammaglimt for 450 millioner år siden, ifølge Dr. Pamela Gay ved Southern Illinois University Edwardsville.

- Glimtene kan gjøre nok skade til å effektivt utrydde i de ti sekundene det varer, forteller Dr. Gay i sin ukentlige astronomipodcast.

News.com.au skriver at forskere har beregnet at et ti sekunder langt glimt vil ødelegge så mye som 50 prosent av jordas ozonlag. Skjer dette, så er det fritt fram for dødbringende ultrafiolett stråling å nå ned til jordoverflata.

Heldigvis, forteller Tuthill, så er det ikke sikkert at WR104 vil drepe oss i morgen eller om tusener av år. Fortsatt er det usikkerhet knyttet til om det vil bli utløst en så konsentrert stråle gammastråling som kreves for å utrydde oss, og Tuthill sier det er to forskjellige ytterpunkter for hva som kan skje.

Flere utfall


- Det ene ytterpunktet er en veldig konsentrert stråle langs rotasjonsaksen og den andre er en eksplosjon i alle retninger. I realiteten kan WR104 ligge et sted imellom. Den har en preferanse for å rette ting vår vei, men det trenger ikke å være like dødelig som et fullt glimt, sier Tuthill.

Det er også høyst usikkert når dette vil skje. Mens muligheten er til stede - men svært, svært små - for at det vil skje til uka, så er det umulig å si noe for sikkert. Noe særlig forvarsel på vår undergang er det heller ikke mulig at vi får, sier astronomen.

- Stjernen kan ha eksplodert for 8000 år siden, og vi ville ikke vite det. Den kan gå av i morgen, eller om hundre tusen år. Men den vil eksplodere. Den er en tikkende bombe, sier Tuthill.

Knut Jørgen Røed Ødegaard forteller at det antakelig vil drøye en stund før stjernen eksploderer, og bare nærmere undersøkelser vil avsløre et mer nøyaktig dødstidspunkt.

- Gjennomsnittlig så lever disse stjernene i 200 000 år, og det kan fortsatt ta et par tusen år før denne smeller. Men det kan også skje før, og derfor må den studeres. På slutten pleier de å vibrere på en helt karakteristisk måte, noe denne ikke har gjort - ennå, sier Røed Ødegaard.

Sjeldent syn

De første gammaglimtene ble observert ved en tilfeldighet på 60-tallet, og kan grovt deles inn i to klasser: Glimt som er over og under to sekunder i varighet.

Mekanismene som fører til glimtene er ennå ikke fullt ut forstått, men observasjoner tyder på at det skjer når massive stjerner går tom for brennstoff, kollapser under sin egen vekt og danner et sort hull.

De kan også forekomme når to stjerner med svært høy tetthet, for eksempel svarte hull eller nøytronstjerner, går i bane rundt hverandre og tilslutt kolliderer.

Ukentlig registrerer satellitter gjennomsnittlig rundt tre gammaglimt, men per dags dato er det ennå ikke observert noen i vår egen galakse, Melkeveien.

Beregninger tyder på at det bare skjer én gang per galakse per 100 000 år, og flertallet av de observerte stammer fra steder milliarder av lysår unna.

SUPERNOVAREST: Cassiopeia A er restene av en stjerne som på slutten av 1600-tallet eksploderte 11 000 lysår unna jorda. Diameteren på den farverike klatten er ti lysår.
HELDIGVIS LANGT UNNA: 14. desember 1997 tok Hubble-teleskopet dette bildet av et gammaglimt. Det skjedde 12 milliarder lysår unna, og på ett sekund ga det fra seg like mye energi som alle stjernene i universet til sammen.
STØRSTE NOENSINNE: Her, 12 milliarder lysår unna, og helt på kanten av det kjente universet, eksploderte det som går for å være et universets kraftigste gammeglimt, bare slått av The Big Bang i energimengde. Dette bildet ble tatt av Hubble fire måneder etter glimtet, og lyset fra galaksen (ved pila i midten) har fadet vekk.