GAMLE OG NYE HELTER: Gunnar «Kjakan» Sønsteby og kona Anne-Karin var med da forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen kunngjorde gjeninnføringen av Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset. Nå skal både ny og gammel innsats belønnes. Foto: Kristoffer Egeberg
GAMLE OG NYE HELTER: Gunnar «Kjakan» Sønsteby og kona Anne-Karin var med da forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen kunngjorde gjeninnføringen av Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset. Nå skal både ny og gammel innsats belønnes. Foto: Kristoffer EgebergVis mer

Vurderer Krigskorset for to nye og ukjente helter

To helter fra «en nyere konflikt» kan bli de første som tildeles Norges høyeste utmerkelse på 60 år.

||| (Dagbladet.no): Regjeringen har bestemt seg for å gjeninnføre tildelingen av landets høyeste utmerkelse, Krigskorset for heltemodig innsats.

60 år siden siste tildeling endres nå statuttene slik at særskildt heltemodig innsats i militære operasjoner i hele etterkrigsperioden frem til i dag, også kan belønnes med medaljen. Det vil si at norske soldater som har utvist fremragende innsats i utenlandsoperasjoner som Tysklandsbrigaden, Korea, Suez, Somalia, Libanon, Balkan og Afghanistan kan bli dekorert.

Før var det bare innsats under Den andre verdenskrig som kunne vurderes, fordi Norge måtte være i tradisjonell folkerettslig krig for at tildeling kunne skje. Derfor har ingen Krigskors blitt tildelt siden 1949. I alt er 273 norske og utenlandske personer æret med medaljen for sin innsats under krigen siden Krigskorset ble innstiftet av London-regjeringen i 1941.

Flere «nye» helter
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen kunne i dag avsløre at Forsvarssjefen alt har innstilt to nye kandidater til å motta Krigskorset.

Forsvarsledelsen ønsket i dag ikke å avsløre hvem de to soldatene som nå vurderes er, eller hvilken operasjon eller konflikt de har tjenestegjort i.

Men Dagbladet får bekreftet at begge lever i dag, og at deres heltemot ble utvist i «en nyere konflikt». Dette kan peke på Afghanistan, der flere soldater allerede er dekorert med andre medaljer for spesiell heltemodig innsats. Men lignende heltemod går også igjen i de fleste utenlandsoperasjonene siden Den andre verdenskrig og frem til i dag.

- Fortjener heder
De to er neppe de eneste som i tiden fremover skal få sitt heltemot vurdert opp mot den største æresmedaljen Norge har. Det er flere kandidater, både levende og døde, som trolig vil få saker behandlet i tiden fremover. Men det betyr ikke at det nå vil bli en flom av tildelinger.

Det finnes flere medaljer, blant annet medaljen for edel dåd, som tildeles heltemodig innsats med fare for eget liv. Kun helt spesielle saker vil bli vurdert opp mot krigskorset. Personene må kunne måle seg med berømte krigshelter som Gunnar Sønsteby, Max Manus, Gregers Gram, Martin Linge og Johan K. Christie.

- Siden 2. verdenskrig har flere norske soldater vist en heltemodig innsats og reddet andres liv med fare for sitt eget. Det er viktig at disse hedres og får den heder de fortjener, sier Forsvarsministeren til Dagbladet.

- Det går en linje fra innsatsen til Gunnar Sønsteby og de andre heltene fra den andre verdenskrig, via de norske soldatene som tjente freden i Tysklandsbrigaden, Korea, Midtøsten og på Balkan, til de norske kvinner og menn som i dag deltar på viktige fredsbevarende oppdrag blant annet i Afghanistan og i Afrika, sier hun.

Sønsteby fornøyd
Og nettopp Gunnar «Kjakan» Sønsteby var invitert da Strøm-Erichsen i ettermiddag kunngjorde gjeninnføringen på Akershus Festning.

Sønsteby er Norges mest dekorerte soldat og den eneste innehaver av Krigskorset med tre sverd. Sammen med kona Anne-Karin møtte han frem for å vise sin støtte.

- Dette syns jeg er viktig og riktig. Krigskorset er en institusjon og tradisjon som må bevares. Og man må huske at soldatene vi her snakker om har gjort denne innsatsen frivillig. Og de er viktig å vise disse soldatene den hederen de fortjener, sier Sønsteby til Dagbladet.

Også saker fra krigen
Endringen åpner også for at nye Krigskors tildeles innsats under Den andre verdenskrig. På 50-tallet ble det i praksis bestemt at det ikke skulle behandles nye saker fra krigen, noe som selv 60 år siden den siste tildelingen har fremdeles er omstridt.

En viktig faktor i vedtaket er at ny kunnskap om hendelser under 2. verdenskrig og frem til i dag, tilsier at det åpnes for tildeling av medaljen for hendelser tilbake i tid. Det kan for eksempel være kamphandlinger under 2. verdenskrig, slik som hjemmefront/sabotasje og partisanervirksomhet.

Nå skal en ny ordning - trolig under Institutt for forsvarsstudier - ettergå historiene og behandle saker om mulige kandidater før Kongen i statsråd fatter endelig beslutning om tildeling.

- Ja, en viktig faktor i vedtaket er at det i dag finnes ny kunnskap om hendelser under 2. verdenskrig og frem til i dag. Og det finnes nye metoder å undersøke historien. Det tilsier at det åpnes for tildeling av medaljen for hendelser tilbake i tid, sier forsvarsministeren til Dagbladet.

Dagbladet er kjent med at særlig en sak fra aprildagene 1940 har vært gjenstand for gjentatte runder i Forsvaret og forsvarsdepartementet siden slutten av 80-tallet. Denne saken har vært en medvirkende årsak til at Regjeringen nå har børstet støv av Krigskorset. Det bekrefter Støm-Erichsen overfor Dagbladet. Men det betyr ikke at saken vil føre til en tildeling.

- Jeg er kjent med denne saken, og det er klart at den har vært med i tankene når vi nå har besluttet å åpne for at også saker fra Den andre verdenskrig kan vurdere. Dette med bakgrunn i ny informasjon og kunnskap rundt operasjoner og kamphandlinger. Men det er viktig å si at ingen saker er behandlet av departementet ennå. Verken denne eller de to aktuelle instillingene fra Forsvaret. Det er dette vi åpner for nå.

- Under mine besøk til våre soldater i Afghanistan, Afrika og Midtøsten og i mine møter med ansatte i Forsvaret hjemme, har det fremkommet et sterkt ønske om at Krigskorset måtte gjeninnføres slik at det kan benyttes også for vår tids helter. Nå har vi fått det til, og det er jeg svært glad for, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

SJELDEN: Det er 60 år siden sist medaljem ble tildelt. Det er den til venstre. I alt har 273 personer fått utmerkelsen for sin innsats under Den andre verdenskrig. Nå vil også særskilt heltemot under nyere konflikter kunne kvalifisere til medaljen. Foto: Kristoffer Egeberg Vis mer