SKUTT I HODET: Yonathan (20) ble skutt og drept i en bil i Kista. Noen dager etter ble det holdt minnestund på ungdomsklubben hvor han pleide å henge. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
SKUTT I HODET: Yonathan (20) ble skutt og drept i en bil i Kista. Noen dager etter ble det holdt minnestund på ungdomsklubben hvor han pleide å henge. Foto: Tomm W. Christiansen / DagbladetVis mer

Drapsbølgen i Sverige:

Yonathan (20) ble skutt og drept sammen med gjengleder. - Det er ikke enkelt for en mamma å ta farvel med barnet sitt

Den unge mannen beskrives som et tilfeldig offer. - Han hang med feil folk til feil tid.

STOCKHOLM (Dagbladet): - Han var min «bror», sier en yngre mann kledd i svart vinterjakke med hetta trukket godt over hodet.

Han er den eneste i forsamlingsrommet bortsett fra tomme stoler på rekke og rad.

Mannen stiller seg like foran blomstene, lysene og bildet av 20 år gamle Yonathan.

Han står en stund helt stille og ser på bildet av vennen, før han går fram, tenner to stearinlys, og deretter forlater ungdomsklubben.

RUNDSPØRRING: Flere naboer Dagbladet snakket med hørte ikke skytingen, men ifølge Aftonbladet var det en nabo som varslet politiet da hun fant to blodige menn. Her er politiet på rundspørring i nabolaget. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

Kvelden før var venner samlet på ungdomsklubben hvor Yonathan pleide å henge på kveldene. Det ble holdt innsamlingsaksjon for 20-åringens mor, som er alenemor.

Yonathan ble skutt og drept da han satt i samme bil som Merhawi Aregai (26), som utpekes av svensk politi som gjengleder for Lejonen (Løvene). Begge skal ha blitt skutt i hodet. De døde seinere av skadene på sykehus. Fem dager etter blir en 29 år gammel mann pågrepet i Danmark mistenkt for dobbeltdrapet. Ifølge Expressen kan det ha vært et oppgjør innad i Lejonen.

- Man begynner å bli lei

Ifølge svenske medier skal ikke Yonathan ha vært noen tung gjengkriminell. Kanskje var han bare på helt feil sted, til helt feil tid?

BLOKK PÅ BLOKK: Forstedene er bygd opp av boligblokker på rekke og rad. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

Dagbladet snakker med en bekjent av Yonathan, som ikke ønsker å bli sitert med navn, noe som er en gjenganger for ungdom tett på miljøene i forstedene.

«Det er ikke enkelt for en mamma å ta farvel» Bekjent av Yonathan

- Han var ingen tung kriminell. Han var en flott fyr, rolig, gjorde ikke mye ut av seg. At kan skulle falle på grunn av den økende volden, er synd. Hvem vet hvem som er den neste personen som dør, det kan være meg, sier ungdomsarbeideren, som var tilstede på minnestunden og så moren ta farvel.

RAPPER: Rapperen Munti (16) kom til Rinkeby fra Irak for seks år siden. Nå føler han seg trygg i forstaden han rapper om for tusenvis av mennesker på Youtube. - Drøm stort, vi kan også, sier han er mottoet til ungdom fra forstaden med det dårlige ryktet. Foto/klipp: Tomm W. Christiansen Vis mer

- Det er ikke enkelt for en mamma å ta farvel med barnet sitt. Man begynner å bli lei av dette. Yonathan var på feil plass til feil tid. Han var ikke sånn. Hvis han hadde vært det, så forstår man det jo litt mer, sier mannen, som forteller at det har blitt enklere å få tilgang til våpen de siste åra, og at han selv har stanset flere skytinger.

Opptøyer, brennende biler, vold, skytinger. Slik beskrives forstedene, slik beskrives «svenske tilstander». Men hva er det?

KJÆRESTEPAR DREPT: I Solna tingrett ble det holdt fengslingsmøter for tre menn siktet for drapet på et kjærestepar. Her dekker to tilhørere seg til på vei ut av rettssalen. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

Når man googler de to ordene kommer forslagene:

  • Innvandring.
  • Drap.
  • No-go-soner.

Eksperter uttaler seg om lovløse parallellsamfunn med vold, gjenger, opptøyer i forstedene til de store byene Stockholm, Göteborg og Malmö. Mange gir svensk innvandringspolitikk og segregering skylda. Samtidig kobler Sverigedemokraterna innvandring og flyktningsstrøm direkte med problemer og uro.

Men hva tenker de som bor i forstedene i Sveriges hovedstad, med de kjente navnene Rinkeby og Husby?

Etter den såkalte «drapsvågen» i Stockholm, hvor det skjedde fem drap på 36 timer, dro Dagbladet til forstedene for å snakke med folk om hva de tenker om å bo et sted som forbindes med kriminalitet, utenforskap og store sosiale problemer.

- Skrives bare negativt

På Rinkeby torg, to dager etter drapene, står det en guttegjeng ved nedgangen til T-banen. En av gutta løper mot meg og spør om jeg vil kjøpe hasj. Like etter kommer det tilrop og noen kaster en lighter etter oss. Vi hadde verken journalistblokk eller kamera på oss.

Hvorfor skjedde det?

På ungdomsklubben like ved, sier ungdommene at gutta på torget sannsynligvis trodde at vi var politi, en etat mange i Rinkeby ikke har det beste forholdet til.

HENGER PÅ KLUBBEN: Billal «Lanzoo» Khodr (18) i midten og Muntather «Monti» Fadhil (16) henger på ungdomsklubben i Rinkeby. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

- Jeg synes ikke man kan si at det er to samfunn i Sverige. Her i Rinkeby føler jeg meg hjemme, jeg har det bra, men jeg går på skolen inne i byen, og jeg føler ikke at jeg er i et annet samfunn der, sier Bilal «Lanzoo» Khodr (18).

«Drøm stort, vi kan også.» Monti (18)

En av ungdomsarbeiderne på klubben mener Rinkeby har fått et ufortjent dårlig rykte, og at det også kommer mye bra ut av forstaden. Hun viser til Muntather «Monti» Fadhil (16), en rapper som har titusenvis av visninger på Youtube.

RAPPER OM RINKEBY: Muntather «Monti» Fadhil (16) rapper om Rinkeby. Han mener alle må drømme stort. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

- Vårt mål er, vår tanke, vår bakgrunn, er at man har én mening med rappen: «drøm stort, vi kan også». Det spiller ingen rolle hvor man kommer fra, hvor man bor. Alle kan få utspring for sine talenter. Jeg valgte musikken, sier «Monti», som har vært med i «Ghetto Superstars» i et par år. Ei gruppe som fikk medieoppmerksomhet i Sverige etter at de ga ut «Där jag bor», ei låt om livet i Rinkeby.

- Hvordan er det å vokse opp i Rinkeby?

- Når man leser avisene, så skrives det bare om det negative, aldri om det positive som skjer her. Det er kanskje mange som har en dårlig relasjon til politiet, men det betyr ikke at alt er negativt, sier 16-åringen som kom fra Irak for seks år siden. Nå føler han seg trygg i Rinkeby.

Statsborger, men ikke svensk

Andre er av en annen oppfatning.

- Man vil flytte…. men det er vanskelig, sier en ungdomsarbeider i 20-åra som er født og oppvokst i Sverige, men i Stockholm-forstaden Kista.

- I Sverige anses jeg ikke for å være svensk, og i Jordan anses jeg ikke…. der er jeg svensk, forstår du? Man er i en rar situasjon.

«Det er et oppdelt samfunn» Ungdomsarbeider i 20-åra

Han studerer i sentrum av Stockholm, med masse etniske svensker, men har ingen svensker i telefonkatalogen.

- De har sine fordommer. Du har det enklere hvis man er etnisk svensk, ser svensk ut. Dette er et oppdelt samfunn, sier mannen, som tror feilen må ha skjedd da de første innvandrene kom til Sverige, hans egne foreldre og de før dem.

- Jeg har aldri bodd et sted hvor jeg kan komme i kontakt med svensker, sier mannen, som ikke ønsker at hans egne barn skal vokse opp i Kista.

- Forstedene er på vei nedover, politikerne sier de gjør noe, men det er et skuespill. Det er lett å skylde på staten, men vi som bor her skjønner at staten ikke gjør jobben sin, sier mannen, som er redd kriminaliteten vil stige, dersom det ikke gjøres noe med lover og regler.

- Ingen er redde for straff, hva er det å være redd for? Straffene er altfor lave, sier mannen, som mener at staten må slå tilbake mot kriminaliteten i forstedene.

Peshmergakrigeren

På torget i Husby, omringet av boligblokker, ligger det også blomster og lys. Folk som går forbi gir blomstene et kjapt blikk.

På et konditori sitter 57 år gamle Selah Sheshe og drikker kaffe og leser aviser. Når han ruller forbi i rullestolen, spør vi ham hvem blomstene er lagt ned for.

- Det er en gutt som døde i en politijakt. Han hadde solgt narkotika, sier Sheshe.

Han kommer fra Kurdistan i Irak. Da han var ung, var han en del av de kurdiske geriljastyrkene, men på 80-tallet ble han skutt i halsen og ble lam fra livet og ned.

ET MINNESTED: Blomster og lys står i et hjørne av Husby torg for å minnes et dødsfall. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

Nå er han blitt glad i Sverige, et land han er svært takknemlig for at tok ham i mot for over 30 år siden. Men hvis ikke han hadde trengt helsehjelpen som Sverige tilbyr ham, hadde han reist hjem for å kjempe for et selvstendig Kurdistan.

«Lovene strekker ikke til» Selah Sheshe (57) fra Husby

- Den som lever ved sverdet, skal dø ved sverdet, sier Sheshe om mannen som skal ha dødd i politijakten. Han forteller at han kjente familien, og at mannen hadde vært «et problem for samfunnet» lenge.

TAKKNEMLIG: - Det er ikke svenskenes feil, sier Selah Sheshe om de sosiale problemene i forstedene. Han er takknemlig for at Sverige tok ham imot etter å ha blitt skutt i hjemlandet da han var kurdisk geriljasoldat. Bildet til høyre for ham viser ham selv i 20-åra.  Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

- Lovene strekker ikke til, de er ikke strenge nok, langere får bare bøter. Det har blitt litt bedre, men man får holde på fritt med narkotika her, sier Sheshe, som mener at mange innvandrere helt fra ung alder av ikke klarer å holde følge med svenskene i samfunnet. Han mener også at mange utnytter det svenske velferdssamfunnet og at dersom man begår kriminalitet, må utvisning være en trussel.

- Viktig å lære svensk

En liten spasertur fra Husby torg, ligger moskeen som eks-peshmergakrigeren ikke synes noe om. Han mener religiøse kaster bor altfor mye tid i moskeen, og at de heller bør ta seg en jobb hvis de kan.

Dagbladet møter en av lederne ved moskeen, Omar Sayed (52), sammen med Abdelwahab Abdelkader (47). En lørdag formiddag er det full rulle i moskeen, med koranskole for barna. Den foregår på svensk.

- IKKE NOK TILBUD: Omar Sayed og Abdelwahab Abdelkader mener ungdommene må få bedre tilbud i forstedene. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

- Det viktigste er man lærer seg ordentlig svensk. Jeg sier til min datter at hvis du konkurrerer med svensker om en jobb, må du være dobbelt så god som dem, sier Sayed, som forteller at moskeen samler 500 mennesker til fredagsbønn. De får høre mye om hva som skjer i forstaden.

- Det finnes ikke nok tilbud, da står ungdom og bråker i sentrum, sier Sayed, som etterspør bedre tilbud og at tiltakene politikerne lover, også bli gjennomført når de blir valgt inn i Riksdagen.

De har begge bodd i Sverige mesteparten av sine liv. Fortsatt blir de sett på som innvandrere. De mener benevnelsen fører mye galt med seg.

- Å kalle de som er svenske og bor her for innvandrere, er feil, det brukes som negativt fortegn, sier Abdelkader, som mener at hendelser som skjer i såkalte «innvandrertette områder» blir blåst opp.

- Noen biler brenner, og så snakker Trump om det! sier Sayed.

- Når blir man svensk i Sverige?

- Når man slutter å bruke ordet innvandrer, sier Abdelkader.