Tore Ørjasæter fikk med seg både folkehøyskole og lærerskole før han begynte som forfatter. I starten av sitt forfatterskap tok han opp den nynorske tradisjonen etter Aasen, Vinje og Sivle. Slik ble han den store videreføreren av det nynorske skriftspråket og målrøsla. Ørjasæter distanserte seg senere fra denne tradisjonen i den forstand at han var mer lydhør for moderniseringen av samfunnet. Forholdet mellom det tradisjonelle bondesamfunnet og moderniteten, samt splittet psykologi er viktige temaer i hans forfatterskap.

Ørjasæter skrev frigjøringsdikt i 1945. På sine eldre dager tok han i bruk nye former å skrive lyrikk på. Der brøt han bla. med tradisjonell, fast verserytme, og var således tidlig ute med å ta i bruk nye retninger.