Grønland er billigst i byen. Og best av alt:
Grønland ennå har ikke jålet seg til.
En sølvgrå Toyata ruller nedover Tøyengata, i bilen sitter fire unge menn. Ut av bilvinduene drønner indisk disco. To tjukke, tyrkiske kvinner på fortauet, rynker panna. Kvinnene triller barnevogner. Den ene blåser store, rosa tyggegummibobler.
- Jeg liker kombinasjonen; trash, «bad» og moro. Grønland er litt slum. Og veldig hyggelig, sier Elin Os (24).
Denne uka har Elin lilla hår. Hun er hårkunstner, ikke frisør. Frisører gjør folk pene på håret, Elin finner på noe morsomt.
Hun drikker øl på Københavnerkaféen i Smalgangen, sammen med venner og naboer. Vegg-i-vegg med Københaver'n ligger Evita Espressobar som er trendy, og, vis-à-vis, Naboens Mat & Vinhus. Der vanker de som er eldre og liksom litt finere, flirer Elin.
- På Grønland finns ravere, pønkere, teknotyper, alkiser, innvandrere og streitinger. Det blir skikkelig stilkræasj, det liker jeg. Grünerløkka er blitt østkantens vestkant. Snobbete. Mange alternative folk har flytta fra løkka til Grønland de siste to åra. Plutselig var vi ikke lenger velkomne på våre gamle stamsteder, vi var ikke rike nok, fortsetter hun.
- Å gud, her er det veldig koselig, altså. Masse festlige innvandrerbutikker med frukt og pene stoffer, kvitrer vennen Rein Dybedahl som har 34 kunstige hull i kroppen, og smykker i 26 av 34, akkurat i dag.

UJÅLET: Halwa og Abdiraahman gjør innkjøp...

ELIN KJØPTE LEILIGHET i Smalgangen, de stygge nyhusene i gulrosa betong, for tre år siden. Det var omtrent da det snudde.
Boligprosjektet på Grønlands torg hadde vært en fiasko. Ingen ville bo på Grønland. Ikke hvis de ikke måtte. Oslofolk ville riktignok krysse Akerselva på lørdag for å handle chilli, karri, tandoori paste og koriander, og for å kikke på de eksotiske innvandrerne i Lille Karachi, men å bo på Grønland? Neitakk.
- Det blir bare bedre og bedre her. Det dukker opp nye steder hele tida, sier Elin tilfreds.
- Folk er ålreite her, jordnære og ålreite. Det er aldri noe bråk. Et helt annet miljø enn i sentrum. Jeg gidder ikke å gå ut i sentrum lenger, forteller Larsen som også er fast på Københavnerkafeen.

...Bashir Ahmed og Abdul Mafeed kjøper video på Old is gold...

PÅ GRØNLAND KAN DU leve billig. Du kan for eksempel leve en måned på en tjue kilos sekk basmatiris til 150 kroner.
Hos Siddiqui, som nå skal hete Nordbygata dagligvare, på hjørnet av Nordbygata og Tøyengata, har de eget risrom.
- Langs denne veggen har vi pakistansk ris, denne veggen er indisk, forklarer daglig leder, Noman Siddiqui (23).
Faren hans startet opp for 10 år siden. I dag står marokanere, indiere, pakistanere, somaliere, chilere og nordmenn i kø.
- Joda, det går bra, sier Noman.
Halwo (21) og Abdiraahman (19) er på vei til Kjøtthallen Halal i Urtegata 45.
- Vi handler alltid på Grønland. Her er masse butikker.
I Urtegata tjener innbyggerne i gjennomsnitt 86 000 kroner i året. Folk i Urtegata tjener minst i Norge.
Bydel 6, Gamle Oslo, og særlig Grønland, topper fortsatt dystre, offentlige tabeller; høyere arbeidsledighet og større sosialhjelpsutbetalinger. Mange uføre og flere enslige. Men også mange barn fra 0 til 5 år. Barna leker, løper, går på snørra, griner og ler.
Abdul Mafeed kommer ut av døra med en gammel, godt brukt videospiller under armen. Han har betalt et par hundrelapper.
- Jeg kommer tilbake i mårra hvis den ikke fungerer, sier han til Inderpaul, selgeren.
Inderpaul er dikter, helsearbeider og skraphandler. Old is Gold i Tøyengata, heter bruktsjappa hans.
- Ikke spør meg hvordan, hvorfor og hvor, jeg er herfra, jorda er min mor, siterer Inderpaul eget dikt, og serverer te.
- Det er alt for mye trafikk på Grønland, særlig i Nordbygata, mener Abdul.
- Også trenger vi flere søppeldunker. Ikke glem Tøyengata. Folk må få en sjanse til å kaste søppelet sitt, oppfordrer kameraten Bashir Ahmed.

...småguttene spiller fotballspill...

GODE BORGERE PÅ GRØNLAND klaget over søppel for 100 år siden også. Også klaget de over fylla. Blåmandag var et kjent begrep. Folk drakk sprit på Olympen, kalt Lompa, på Eriksen tvers over gata, eller på Frysjuhall som lå på «Kutørje». Grønlands torg var kvegtorg, altså ble det «Kutørje».
Lompa er der forsatt. Den er brun og god. Det nye i strøket øst for Akerselva og vest for Gamlebyen, er ikke at du kan få deg en billig halvliter, men at du kan spise godt, sterkt og billig. Superbillig er Punjab Sweet House (Tandoori), Chilli House (Sri Lankisk), Grønland Plaza Kebabish (Kebab) og Oslo Kebab & Pizzahus.

...og Eli Os tenner seg en røyk på Grønland.

ELIN LIKER Å BO SENTRALT. Rett utenfor døra finner hun alt hun trenger. Grønland er nedpå. Stemningen er snill, folk smiler og hilser.
Eiendomsmeglerne melder om prisstigning. Politikerne har sluttet å klage over farlig «ghetto-isering». Olav Thon vil bygge internasjonal basar med småbutikker og boliger i krysset Grønlandsleiret/Tøyengata. Saken ligger hos bygningsmyndighetene. .
- Nybygget vil bryte med miljøet. Jeg liker verken Thon eller planene hans, sier Elin.
Det har defintivt snudd: Grønland er i ferd med å bli trendy. Farlig trendy. Trendy tiltrekker de «gærne» menneskene, folk som bare følger etter. Og kikkerne. Og smartingene som skal tjene penger. Dermed blir strøket kommers, «vestkant» og pyntelig, boligprisene stiger, snobbene flytter inn, urbefolkningen, innvandrerfamiliene og de unge, blakke trendskaperne må flytte ut. Og Grønland blir som Grünerløkka.
Det er fint akkurat sånn det er nå, mener gjengen på Københavnerkafeen.