Blant dem er trondheimslegen Aage Bjertnes, kjent fra NRKs «Kjerringråd», og professor Jens Kristian Voll ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo. De har hjulpet Dagbladet med å finne fram til de beste naturmidlene.

Hvitløk

Hvitløk senker kolesterolet og virker positivt på fettstoffene i blodet. Dette er det bred enighet om. Mange hevder også at hvitløk senker blodtrykket og styrker immunforsvaret. - Problemet med hvitløk er lukten. For å fjerne den, må det bakteriedrepende stoffet allicin fjernes. Men uten allicin, ingen virkning, hevder professor Voll. Derfor må du ikke kjøpe de luktfrie hvitløkskapslene, men lese på etiketten og kjøpe dem som inneholder allicin. Så få omgivelsene heller tåle at du lukter. Det beste er trolig å spise hvitløk i naturlig form - to-tre fedd om dagen. Vi kjøper hvitløkspiller for 40 mill. i året.

Ginseng

- Dokumentasjonen på ginsengens gode virkning holder absolutt mål, i følge professor Voll. Lege Bjertnes supplerer:
- Roten har et godt ry. Det sies at den påvirker manndomskraften, den sporer til utholdenhet, den forebygger slapphet, den styrker hjerte og nyrer og humøret stiger. Dette er en favoritt for alle oss som ønsker å yte mer og som vil holde ut en stund, sier legen. I fjor handlet Ola og Kari ginseng for 50 millioner kroner. Men vær på vakt mot jukseginseng: Det selges mye mer ginseng enn det som faktisk produseres, ifølge Voll. Det beste er trolig å holde seg til seriøse, kjente leverandører.

Solhatt

De små flaskene med solhatt-ekstrakt er bestselgeren i disse influensatider. Og rød rød solhatt virker. Flere dyreforsøk med rotter og mus, viser at immunforsvaret styrkes.
- En svensk undersøkelse med 70 pasienter, hvor halvparten fikk solhatt og resten fikk narremedisin (placebo), forkortet sykeperioden for dem som tok solhatt, sier Voll. Mye tyder på at rød solhatt lindrer forkjølese og forebygger bronkitt og bihulebetennelser. Men her skal man være oppmerksom på at stort forbruk kan utløse allergi. Og gravide og barn skal ikke bruke rød solhatt. Advares skal også kreftpasienter som får cellegiftbehandling.
Vi kjøpte solhatt for 50 millioner i fjor.

Johannesurt

Denne urteplanten, også kalt perikum, er naturens «lykkepille». Statens Legemiddelkontroll har godkjent Johannesurt til bruk mot milde depresjoner.
- Johannesurt er velegnet mot milde depresjoner. Men vær forsiktig med lang tids bruk, oppfordrer lege Bjertnes. Preparatet er testet av over 2000 pasienter, men data på lang tids bruk mangler.

Peppermynte

- Peppermynte og fenikkelte er bra for fordøyelsen, sier Bjertnes. Varm peppermyntete er et meget effektivt middel mot kolikksmerter til både barn og voksne. Peppermynte er et gammelt universalmiddel som også brukes mot gallebesvær, stive muskler og ledd i ulage. _Det er innholdet av mentol som virker smertestillende. Et kjent eksempel på dette er Tigerbalsam, sier Bjertnes, og fortsetter: - Peppermynteolje har også en bakteriedrepende effekt. Forsøk har vist at streptokokker, stafylokokker og flere andre bakterier som inntar luftveiene og gjør skade der, må melde pass for peppermynteoljen, sier legen.
- Men bruksanvisningen må følges. Vær oppmerksom på at allergiske reaksjoner som utslett og astma kan oppstå. Hodepine og «urolig hjerte» forekommer, men er sjelden.

Tranebær

- Tranebær kan brukes til å forebygge blærekatarr, selv om dokumentasjonen neppe holder vitenskapelige mål. Økende resistensutvikling mot flere typer antibiotika er i seg selv et argument for å anbefale tranebær mot denne plagsomme lidelsen, sier Bjertnes. Tranebær er brukt mot urinveisplager i flere hundre år. Men nå tror forskerne at de vet hvorfor det virker: Blærekatarr forårsakes av bakterien E-Koli i 85 prosent av tilfellene. Vanligvis skylles bakteriene ut med urinen, det sørger de såkalte glykoproteinene for. Men noen mangler disse proteinene og fører til at infeksjoner stadig vender tilbake. Tranebær ser ut til å imitere glykoproteinet slik at bakteriene ikke fester seg og likevel skylles ut. I medlemsbladet Resistens, utgitt av Folkehelsa i august 1998, heter det: «Dokumentasjonen kan neppe kalles tungtveiende, men synes likevel solid nok til at tranebær burde være et reelt alternativ for å forebygge tilbakefall av urinveisinfeksjoner.»

Nattlysolje

Nattlysolje-planten har erobret verden og brukes av kvinner i alle vestlige land mot premenstruelle plager.
- Det er gammalinolensyren (GLA) som er nattlysoljens store klu. Stoffet betyr mye for sexhormonene østrogen og testosteron, men oljen kan også brukes til å forebygge hjerteinfarkt og slag, i følge Bjertnes.

Eksem og leddgikt er andre sykdommer som settes i forbindelse med mangel på GLA. Mange eksempasienter har fått hjelp av oljen. Nå spekuleres det også i om nattlysolje kan gi MS-pasienter et bedre liv.
- MS er en sykdom i sentralnervesystemet, og undersøkelser har påvist at pasientene har for lite GLA i blod og nervevev. Tilskudd av nattlysolje kan kanskje reparere noe på dette, men her mangler fortsatt mye forskning og dokumentasjon, sier legen.