- Mobbing skjer på alle arbeidsplasser. Den dannete formen er den vanskeligste å avsløre, sier Bjørnar Brændeland. Han er konsernoverlege i Kreditkassen, og leder også Forum for psykososialt arbeidsmiljø. Han har sett mange eksempler på at folk er blitt syke som følge av dårlig arbeidsmiljø, og svært ofte kan dette tilbakeføres til ledere som enten lar være å få tak i problemet, eller selv er den som mobber.

Vanligvis er det mannlige ledere som blir omtalt som maktsyke og konfliktskapende. Men det finnes også kvinner som mangler empati og innlevelsesevne, og som skaper store problemer.

- Kvinnelige sjefer er ikke mindre farlige enn menn. Snarere tvert om. De er enda dyktigere i spillet, og vanskeligere å avsløre, sier Brændeland.

Den dannede mobbingen foregår slik:

Lederen gjør medarbeideren usynlig. Han/hun møter ikke blikket hennes, gir bare skriftlige beskjeder og unngår å henvende seg til henne under møter og nevner henne ikke i referater.

Lederen holder tilbake informasjon eller gir uriktig informasjon. Han/hun gjør medarbeideren forvirret, og hun kan lett feiltolke arbeidsoppgaver.

Lederen benytter nedsettende ikke-verbal kommunikasjon. Han hever øyebrynene demonstrativt når hun snakker, snur seg vekk, sukker oppgitt eller blåser av medarbeideren. Det ender ofte med at medarbeideren knekker sammen av utmattelse og sykmelder seg. Ifølge Brændeland har 70 prosent av belastningslidelsene i arbeidslivet en psykososial hovedkomponent.

Kan ikke forandres
- De fleste mobbesaker kommer aldri til overflaten. Det er vanskeligere å få rett enn å ha rett, sier han.

Sjefen blir oftest sittende, uten å forandre atferd. Mobbesjefene kan deles i to hovedgrupper: De utrygge lederne og psykopatene. Brændeland mener det kan være håp for de utrygge sjefene, mens ledere med psykopatiske trekk ikke kan forandres.

- De blir derimot enda mer utspekulerte etter at de har vært på lederkurs, og har fått kunnskap som de kan utnytte negativt, sier Brændeland.

Når vanskelige sjefer ikke er villige til å endre atferd, bør de få andre arbeidsoppgaver og en jobb hvor de gjør minst mulig skade på sine medmennesker.

Mange konflikter
Arbeidslivsundersøkelser viser at fire av ti arbeidstakere rapporterer at de har hatt konflikter med sin overordnede.

- De fleste konfliktene er såkalte normale motsetningsforhold mellom sjef og medarbeider, sier professor Bjørg Aase Sørensen ved Arbeidsforskningsinstituttet.

Men fem prosent av arbeidstakerne oppgir at de blir mobbet på arbeidsplassen, og hele 15 prosent sier at de har sett kolleger bli mobbet.

- Mange oppgir at de blir mobbet av sjefen, sier Sørensen.

Det samme gjelder seksuell trakassering. Sjefen knytter da fordeler eller straff til forholdet.

Undersøkelsene viser at sjefer som er involvert i mobbing ofte setter arbeidstakere opp mot hverandre. Det gror opp uformelle ledere, såkalte «gjengledere», og arbeidstakerne opplever at lederen framelsker destruktiv konkurranse mellom medarbeiderne.

- Alle arbeidstakere trenger psykologiske speil som sier: «Vi trenger deg, vi ser deg, du er en verdifull medarbeider».