Lisboa
sjøfarerens paradis
Lisboa, et yndet mål for moderne eventyrere.
Av KARSTEN ALNÆS
Onsdag 15. mars 2000 11:00
VED HAVET: I tidligere tider dro mange store oppdagere ut fra Lisboa mot den vide horisont.
Foto: SCANPIX |  |
Alle vandringer i Lisboa begynner i byens heftige sentrum, Baixa, nærmere bestemt på Rossio, byens storstue, omkranset av pludrende og tradisjonsrike fortaurestauranter, med statuen av kong Pedro 4. i midten og byens nasjonalteater i front. Plassen heter da også offisielt Pedro den fjerdes plass, men lyder fra gammelt av navnet Rossio, som betyr «offentlig plass». Her holdt i gamle dager inkvisisjonen til, og Nobelpris-vinneren José Saramago lar sine elskende i romanen «Klosterkrønike» møte hverandre her foran kjetterbålet ved kirka San Dominique ved siden av nasjonalteateret. Alt begynner og slutter på Rossio, særlig om morgenen, sier Portugals store poet Fernando Pessoa. Som oss så han gjerne livets viderverdigheter fra et kafévindu. Høydenes by
Lisboa er kjent for sine høyder, og fra Rossio, med nesa mot nasjonalteateret, ser man opp på de to mest berømte: til høyre Bairro Alto, til venstre Alfama med borgen São Jorge som en ørn på toppen. Hele området fra Rossio og ned til den brede elva Tejo forsvant for øvrig i ild og lava i 1755 under det store jordskjelvet i Lisboa som krevde 30 000 menneskeliv. Området ble bygd opp igjen etter en storstilt plan klekket ut av landets daværende førsteminister, opplysningsmannen markien av Pombal. Det var Europas første storslagne forsøk på en enhetlig byplanlegging. Plassen nede ved elva, Praca de Commercio, forteller med sine strenge empirebygninger i gul og hvit mur at planen lykkes, og de livlige, snorrette gatene som går fra Rossio og ned til elva, er vakre og stilrene. Ellers er Lisboa en fargerik og fotvennlig by, og en vandretur kan gjerne gå fra Rossio og opp til Bairro Alto. Avstanden er korte. Fra torget, opp handlegatene Rua do Carmo og Rua Garret til kunstnerkvarteret Chiado, tar det knapt fem minutter. I Rua Garret finner man bokhandelen Bertrand fra 1736 på venstre side, rett over gata ligger en av Pessoas stamkafeer, art nouveau-perlen A Brasileira, med en statue av poeten rett utenfor. Tid for et glass portvin: Her er stedet! Snur man rundt hjørnet ved bokhandelen og går 30 meter ned gata, kommer man til Largo de São Carlos, der operahuset ligger på den ene siden av plassen og i nummer fire, rett over plassen, ble Fernando Pessoa født 13. juni 1888. Smertens sanger
Lenger ned i gata ligger Museo Chiado, plassert i et gammelt kloster og ukjent for de fleste, men verdt et besøk fordi det gjennom en parade av portugisisk kunst fra ca. 1800 til 1940 synliggjør landets historie, folkeliv og overrasker med et fyrverkeri av store kunstnere som f.eks. Columbano og den internasjonalt kjente Almada Negreiros. For øvrig vrimler Chiado av kunstnerspor og kunstnerskjebner fra mange århundrer. Tilbake til Rua Garret og vandrende videre oppover finner man en vrimmel av små plasser, hyggelige kafeer, springvann og kirker, og ikke minst mange fadorestauranter. Fadosangen ble et folkeeie i forrige århundre etter sangene og den tragiske skjebnen til Maria Severa (1810- 36). I dag er den en turistattraksjon, men bør helst oppleves på små, lurvete lokaler i Chiado eller Alfama, som ennå ikke er polert av turismen. Her lyder sangen i ekte tradisjon med en underklang av desperasjon over alt som er ugjenkallelig tapt. Og her stemmer serveringsdame, kokk og tilfeldige gjester ildfullt i når hjertet løper av med dem, og det gjør det. I det hele tatt eier Lisboa en intim og annerledes tone, som en bør søke å finne. Selv om en også må la seg blende av historien som løper tusenvis av år tilbake, og av utsiktene fra høyden, som flere steder her i Chiado og litt lenger oppe i Bairro Alto åpner syner over takene, kirketårnene og elvemunningen mot havet. Blodig erobring
Vel tilbake til utgangspunktet Rossio bør man bestige den andre av byens høyder. Det kan man gjøre med José Saramagos «Beleiringen av Lisboa» i hånden. For denne romanen, lagt i pennen på en korrekturleser, skildrer intet mindre enn den store begivenheten i byens historie. I 1147 stormer Portugals første konge, Afonso Henrique, den muslimske festningen og besetningen på toppen av høyden, og inntar borgen etter en blodig kamp som ender i en grufull massakre av den muslimske sivilbefolkningen. I dag ligger festningen som et monument over tidligere tider: rå, enkel, uten de slottsrom som preger vårt eget Akershus, men derfor også mer opprinnelig, og med et utblikk over by, elv og hav som tar pusten fra en når en står i det høyeste utkikkstårnet. São Jorge er alene en reise verd, selv om ondsinnede arkeologer har sagt at myndighetene under diktatoren Salazar nok restaurerte festningen til mer hollywoodsk middelalder enn den fortjente. På veien ned igjen legger man veien om Miradoura Santa Luzia, en av høydedragets mange utkikkspunkter og kafeer, og derfra dukker man ned i Alfama, trange smug, torg, fadorestauranter og et av de aller mest genuine middelalderkvarterene i Europa. Her bør man spise stekte sardiner på en familiekafé, vandre gjennom det gamle jødekvarteret, og luske seg bort fra all turisme. Enda lenger!
Man reiser selvsagt ikke fra Lisboa uten å ha besøkt Henrik Sjøfareren, den eneste portugiser som norske skolebarn vet om. På midten av 1400-tallet anla han et lite, beskjedent kloster ved et fiskeleie ved munningen av Tejo. Vel en menneskealder seinere lot kong Manuel 1. reise Mosteiro dos Jerónimos, et kjempekloster, for å prise Herren og ære de portugisiske sjøfarerne, framfor alt Vasco da Gama. Klosteret og kirken lyser i manuel-stil, en blanding av maurisk, renessanse- og gotisk stilkunst. I det samme komplekset ligger i dag sjøfartsmuseet som blant annet forteller historiene om reisen til Diogo de Silves til Azorene i 1426, om Gil Eanes som kom til Kapp Bojeador i 1436, om Diogo Gomes som seilte til Kapp Verdeøyene i 1460, og om de store oppdagerne Perdo Cabral, Bartolomeu Diaz, Vasco da Gama og alle de andre. «Mais além», sa Henrik da sjøfarerne hans kom hjem og hadde oppdaget et nytt land. «Enda lenger,» sa han, og når vi ser ut munningen av Tejo og aner horisonten, skjønner vi godt det.
|
Fakta om Lisboa
| |
MARKED: Feira de São Pedro de Sintra, tradisjonelt marked med antikviteter i den praktfulle kongebyen Sintra, den andre og fjerde søndag i hver måned. Sintra ligger 15 kilometer fra Lisboa. BOKMESSE: Lisboas store bokmesse, Feiro do Livro, finner sted i slutten av mai i Parque Eduardo V. TEATER: Internasjonal teaterfestival med mange forestillinger på engelsk i mai. KULTURFESTIVAL: Pågår samtidig med Santo António-festivalen 12. og 13. juni, da byen spruter av fest, blomster og farger. Santo Antonio er byens skytshelgen, og hans dag 13. juni er også fødselsdagen til poeten Fernando Pessoa. I juni er det også musikkfestival i den gamle slottsbyen Sintra, 15 km fra Lisboa. FOLKLORE: Festen for Sankt Peter 28. juni er et av høydepunktene i de mange folkelige festivalene i Lisboa-området. KART/BØKER: En stor og detaljrik guide heter «Lisbon - An unforgettable city», utgitt i serien Límite visual. En liten, praktisk guide er «City Pack Lisboa», mens en personlig guide på et nordisk språk er «Lissabon», en Willma-guide fra Willmahuset förlag. Det finnes mange gode kart, blant annet et man får gratis på de fleste hoteller. En god og detaljert variant, Lisbon City Map, utgitt av Kartographie, Geodata, koster ca.50 kroner. SPISESTEDER: En mengde gode spisesteder finner man i gata Rua das Portas de Santo Antão, noen av de mer kjente er Escorial, Gambrinus og Solar dos Presuntos. Et billig og godt sted er Cervejeria da Trindade i Nova Rua da Trindade. Gode steder i bydelen Alfama er Lanterna Verde, Rua São João da Praca 45, og Lautasco i Beco do Azinhal, 7-7 A. Smak absolutt på den portugisiske bacalaoen, den stekte silda, sardinas, og på coelho, som er kanin. VIN: Drikk gjerne røde viner fra Dão, fra Douro og prøv absolutt også en fruktig Ribatejo fra området omkring Tejo-elva og Alentejo-viner som Boirba og Reguengos. MUSIKK: Størst opplevelse av folkemusikken fado får man dersom man snubler inn i et av de mer folkelige lokalene i Alfama. Men turiststedene byr trolig på de beste artistene. Vi nevner noen av de bedre: Club de Fado i Rua São João 96 (Alfama), O Farcado, Rua de Rosa 219 (Bairro Alto), A Severa, Rua das Gáveas 51, (Alfama). SHOPPING: Gode shoppinggater er gågata Rua Augusta i Baixa, med gode lærvarer og billige klær. Rundt Rossio og Praca da Figueira vrimler det av morsomme butikker. I Rua do Carmo og Rua Garret kan man kjøpe bøker, smykker, silkeskjerf og all luksusvarer. DISKO: De yngre anbefaler house-diskoteket Alcântara i Rua da Cozinha Economica 11. En bråte diskotek på Doca de Santo Amaro, som ligger i havna rett under den mektige 20. april-brua. Bydelen Bairro Alto har en rekke populære barer og diskoteker. SEVERDIGHETER: Museet Fundacão Gulbenkian berømt for sine samlinger av egyptisk, gresk, persisk, kinesisk og tyrkisk kunst. Museet har også enestående kolleksjoner av europeisk malerkunst fra 1500-tallet til impresjonismen, og en stor samling av portugisisk malerkunst fra 1900-tallet med blant annet José Almada Negreiros. SESONG: Om våren fyrer gyvelen, oleanderen og blomstene løs, og Lisboa er yrende grønn og vakker. Men om høsten blomstrer jakarandaen med sine rosa blomster etter at løvet er falt. Byen roer seg og kan være like sjarmerende i sin stille og lange høst som fører et uteliv på restaurantene til like ut i desember. INTERNETT: www.portugal-info.net/index.htm
|
| andre saker på Dagbladet.no |
 |
|
|
| |
|
|
