Hun åpnet restauranten Tres Coronas i Las Palmas for 38 år siden, og den mest berømte restauranten hun har drevet, var Castilla i Arguineguin fra 1972 til 1988.

Den opparbeidet seg en enorm og velfortjent popularitet i disse årene, og flere av de dyktige unge menn som ble lært opp av Kajsa har senere startet egne restauranter med stor suksess. Vi skal komme tilbake til noen av dem.

Cajsa overlot Castilla til andre i 1988 da hun åpnet en ny restaurant i Arguineguin: La Mar. Det gikk dessverre ikke så bra med Castilla etter at Cajsa trakk seg ut; i løpet av 10 år har restauranten hatt fire eiere.

Nå i juni tok Cajsa over det tradisjonsrike lokalet igjen, men det gjenstår å se om hun greier å gjenvinne Castillas popularitet. Stedet er åpent kl.18-23.30 alle dager, og på tirsdag som er markedsdag i Arguineguin er det også åpent for lunsj fra kl.12 til 16. Dagens treretter koster da bare 900 pesetas.

Marino Chico
En som jobbet for Cajsa på Castilla i 16 år, er Carmelo som nå driver Marino Chico på toppen av det grønne Ancora-senteret i Arguineguin sammen med Miguel. De holder åpent kl.18-23, men er stengt på onsdager. Spennende meny med mange fristende retter å prøve:

Kastiljansk hvitløkssuppe til 550 pesetas, kremet spinat til 750 pesetas, reker og champignon kokt i hvitløksolje til 1.175 pesetas, kyllingfileter med hvitløk til 875 pesetas, spaghetti bolognese til 575 pesetas, potaje canario (kanarisk grønnsaksuppe på kjøttkraft) til 425 pesetas og 11 varianter av indrefilet fra 1295 til 1525 pesetas. Barnemeny koster 475 pesetas, og barn er meget velkomne.

Carmelo har fire døtre med sin svenske kone, så han er både vant til barn og snakker litt svensk.

Vinkartet er på det helt jevne, fra husets til 925 pesetas for en helflaske, opp til 2 795 pesetas for en Faustino V rødvin årgang 1994. Rødvinen oppbevares for varmt, be om å få lagt den i fryseren i 10 minutter, eller få den åpnet og plassert i isbøtte. Etter et godt måltid her, risikerer du å få en Ron Miel som "invitación de la casa": det er en spesiell søt rom, servert kald med fløte og kanel på toppen. Søtt og godt!

Barnevennlig
Et enkelt spisested som likevel scorer stort takket være sin gunstige beliggenhet, er El Marinero som ligger like ved den barnevennlige stranden til Anfi del Mar-anlegget. Du får ikke kjøre inn med bil, men parkér på den store parkeringsplassen på veien opp til Vallemarina og gå gjennom tunnelen, så er du der på 5 minutter.

Stedet er åpent for servering hele dagen, så det kan være gunstig å spise her i 17-tiden hvis man har med småbarn som har vanskelig for å holde seg våkne til de fleste restaurantene åpner for middagsservering kl.18 eller 19.

Fiskerlandsbyen Mogán
I den koselige landsbyen Puerto Mogán ligger det en gammel og god restaurant på venstre side av elveutløpet helt nede ved stranden. Den heter Tu Casa, er åpen alle dager unntatt tirsdag, og serverer god, tradisjonell spansk mat, med hovedvekt på sjømat. Ganske behagelige priser.

Gambas al ajillo (reker kokt i olje med hvitløk og rød pepper) koster her 850 pesetas og er en solid forrett med store, fine reker. Vi prøvde også Papas arrugadas con mojo (450 pesetas) som er små poteter kokt med skallet på i kraftig saltet vann, servert med mojo-saus til, der den røde varianten er laget på olivenolje, eddik, vann, knust hvitløk, spisskummen-krydder (cominos) og paprika-pulver, gjerne av den «picante» typen.

Sterkt og godt, og den beste mojo'en vi fikk i løpet av oppholdet.

Vi hadde bestilt grillet tunfisk-filet også, og den var god og benfri (sin espinas), men det ble litt for mye mat.

For øvrig koster spansk omelett 550 pesetas, Paella for to 2.200 pesetas, 150 gram grillete kjempereker (langostinos) 1.500 pesetas og dagens ferske fisk 1.000 pesetas for 300 gram.

Dagens meny består av fiskesuppe, fiskefilet, brød, dessert og vin for tilsammen 1 100 pesetas. Og husets hvitvin er en OK lokal vin: Viñas Santón til 900 pesetas for en helflaske.

Vinkartet for øvrig inneholder velvalgte merker i prisklassen 1250 - 2000 pesetas, og det finnes også Gran Reserva-viner i prisklassen 4000 - 7000 pesetas.

På dessertsiden finnes husets karamellpudding til 350 pesetas, Papaya til 500 pesetas og Mango til 750. "Tu Casa" har ikke egen barnemeny, men barna kan få halve porsjoner fra hele menyen.

Idyll i Mogán-dalen
Hvis du i stedet for å svinge ned til venstre til Puerto Mogan kjører til høyre oppover dalen, kommer du etter noen kilometers kjøring gjennom små idylliske steder til landsbyen Mogán, og der på høyre side like før du kommer inn i selve landsbyen, ligger den meget gode restauranten Acaymo.

Pedro, en av Cajsas gutter, er ansvarlig for denne kulinariske oasen og to andre like gode steder: Guantánamo i Tauro-dalen og Canarios I i øvre Arguineguin.

Men her har vi bare plass til å nevne Acaymo, som har den fineste beliggenheten og det koseligste interiøret av de tre.

Den holder åpent 12-22.30 og er stengt hver mandag. Flere tavler på veggene med kort og hilsner fra fornøyde gjester, og bilde av Honor Blackman med dedikasjon. Hun spilte "Pussy Galore" i James Bond-filmen "Goldfinger" i 1964.

Det hjemmebakte brødet er kjempegodt, og aliolien (hvitløksmajones) man får ved siden av brødet, likeså.

Barnet fikk en veldig fin barneporsjon: to kyllingfileter med pommes frites og tomat til 895 pesetas, meget populært.

Ellers prøvde vi Papas arrugadas con mojo (425 pesetas) der mojoen var for mild etter vår smak, og friske champignoner i hvitløk til 695 pesetas, som absolutt falt i smak. Gazpacho (kald tomatsuppe med hvitløk) til 450 pesetas fristet, men det var en annen rett som fristet enda mer: grillete kjempereker til 1 775 pesetas. Og de var virkelige kjemper!

Til dessert fikk vi husets spesialitet:
Hjemmelaget fiken-is til 500 pesetas. Ellers har de frisk papaya til 495 pesetas, husets karamellpudding (flan casero) til 395 pesetas og flamberte bananer til 1 450 pesetas.

Og som på alle restauranter som drives av Cajsas gutter, har de tatt med seg den mest berømte desserten fra Castilla: Meksikansk kaffe, som tilberedes ved bordet og er litt av en forestilling. Mye jobb for bare 795 ptas.

Bra vinkart, vi prøvde først den hvite Hierro-vinen Viña Frontera som ikke var noe spesielt, men så fikk vi prøve den tørre, hvite 1997-årgangen av Lanzarote vinen El Grifo, og den var vesentlig bedre. Vi fikk også smake en fyldig og god rødvin som ikke sto på vinkartet: Matarromera 1995 til 2200 pesetas. Har ikke du heller hørt om den før? Den kommer fra samme sted som Vega Sicilia, Valbuena de Duero.

Øyas beste paella
Så beveger vi oss østover igjen, forbi turistfella Puerto Rico og gjennom Arguineguin. Vi tar den gamle hovedveien mot Maspalomas, og følger denne helt til vi kommer til rundkjøringen der et skilt peker ned til Melonerastranden.

Helt nede på stranden ligger et lite og upretensiøst serveringssted i det som på litt avstand ser ut som en stråhytte: Casa Serafin, som serverer øyas beste paella til den gunstige prisen 1000 pesetas pr. person.

Fransk i San Agustín
Lenger øst på øya, i Centro Comercial San Agustín, er etter sigende den beste restauranten Anno Domini.

Litt mer eksklusiv vinkling på menyen, og priser deretter.

Kjempereker á la Provencale 2 100 pesetas, sjøtunge i champagnesaus 1 975 pesetas, lammelår 2 400 pesetas, tournedos Rossini 2 300 pesetas og kalvefilet Oscar 2 400 pesetas.

Anno Domini holder bare åpent på kveldstid kl.18-24, og er stengt på søndager.

I hovedgata i Playa del Inglés, Avenida de Tirajana nr.11, ligger den gode restauranten Las Cumbres Mesón del Cordero som spesialiserer seg på lammekjøtt. Åpent kl.13-16 og 19-24, tirsdager bare om kvelden. Prisnivået er middels dyrt, og de har et godt vinutvalg.

Litt lenger ned i Tirajana-gata på samme side ligger den velrenommerte fiskerestauranten Tenderete II (Nr.I ligger i Las Palmas).

En annen god sjømatrestaurant ligger like ved Yumbo-senteret, i sydenden av Playa del Sol-bygningen: Rias Baixas, som spesialiserer seg på skalldyr og fisk fra nord-Spania. Et pent sted, men litt for formelt til å ta med seg småbarn dit. Åpent 13-16 og 19-24.

Populære steder blant spanjoler
Hvis du fortsetter Tirajana-gaten helt opp til rundkjøringslokket over den gamle hovedveien (rundkjøringen heter "Cruce de Viuda de Franco") kommer du opp i bydelen San Fernando, der det ikke er hoteller, men derimot boliger for de innfødte.

I første sidegate til høyre etter rundkjøringen ligger det gode spanske restauranter på rekke og rad: Mesón San Fernando, Gorro Blanco, La Arroceria de Casa Pepe, Restaurante Compostela Casa Gallega, og lengst bort en italiensk gourmet-restaurant: La Toscana.

Øvre San Fernando
Følger du veien tvers igjennom San Fernando mot Fataga, kommer du til to gode restauranter like etter broen over motorveien: La Casa Vieja og Pepe "El Breca".

Den første er ganske turistorientert, og holder åpent alle dager kl.13-24. Middels prisklasse, og barnevennlig.

Det andre stedet gjemmer seg bak en mur og var ikke åpent da vi tittet bortom.

God fordøyelse!
Vi håper ikke noe av maten gir deg mageproblemer, men hvis det likevel skulle skje, så få tak i tabletter av merket "Salvacolina" på apoteket (Farmácia).

Det koster bare 356 pesetas for en eske med 15 tabletter, og det er nok til en to dagers kur som tar knekken på de fleste mageinfeksjoner. Ta to tabletter om gangen, inntil fire ganger pr.dag, men ikke i mer enn to dager.

Og for å unngå magetrøbbel,kan det være lurt å gi sin norske mage to Paraghurt tabletter ved hvert måltid. Begynn noen dager før avreise, og fortsett under hele Syden-oppholdet.

Mørketid
Når vi sitter her i høstmørket, så tenk på at solen går ned på Gran Canaria først kl.20 lokal tid, og da er klokken ni her hjemme og det har vært mørkt i flere timer allerede.

Lyset er kanskje den aller beste terapi ved et opphold på Gran Canaria. Spesielt vakkert er det i den siste timen før det blir mørkt.

God tur!