Hvordan kan spillkritikken bli bedre?
Illustrasjon: RIKKE FJELD JANSEN
Forfatter og forlegger John Erik Riley gikk i gårsdagens Aftenposten i strupen på spillkritikken her til lands.
Han etterlyser at vi som skriver om spill løfter blikket utover det rent spilltekniske, og at vi i stedet for å levere «glimrende forbrukerveiledninger» heller bør tørre å bevege oss ut på dypere analytisk vann.
- Spillkritikken […] dreier seg først og fremst om spillbarhet, problemløsning, hvorvidt kontrollene fungerer optimalt eller ikke. Større sammenhenger og dypere analyser blir nedprioritert, skriver Riley, som er interessert i å høre mer om hva spillene sier «om kulturindustrien, om fortellerkunst, om samfunnet».
Jeg har skrevet om spill i over ti år nå, og har i løpet av denne tiden fått være med på en kulturell fremvekst uten sidestykke. Dette til tross: Dekningen av spill har ikke endret seg nevneverdig, enten vi snakker om form eller innhold.
Riktignok har internettets fremvekst gjort spilljournalistikk fra både profesjonelle og amatørbaserte nettsider fra inn og utland langt mer tilgjengelig, men likevel er det svært få skribenter som faktisk skiller seg nevneverdig ut. Det finnes noen tilfeller, som da vi for noen år siden ble introdusert for «den nye spilljournalistikken».
Hele poenget med denne nye bevegelsen innen spilljournalistikk var nettopp å levere en leseropplevelse som det Riley etterlyser. For å sitere den britiske spilljournalisten Kieron Gillen: «Du blir interessert selv om du ikke bryr deg filla om dataspill. Selv om dataspill brukes som subjekt, snakkes det egentlig om menneskets tilstand.» Dessverre er det ikke mye vi ser av denne formen for spilljournalistikk i dag.
For å skjære rett til beinet: Jeg er like interessert i å oppleve nye former for spilljournalistikk som det John Erik Riley er. Han har all rett til å etterlyse en mer spenstig spilldekning enn det vi har her til lands nå. Men jeg mener også at han tar feil når han kun konsentrerer seg om formen og innholdet i dagens spillanmeldelser.
Spillkritikk er så veldig mye mer enn bare anmeldelser, heldigvis. Det er kommentarskriving, selvstendige analyser, blogging, og så videre - altså ting som kommer i tillegg til selve spillanmeldelsene, som ofte er skrevet etter en hektisk gjennomspilling under tidspress. Leser du alt vi samlet har skrevet om «Grand Theft Auto IV», vil du få et langt mer nyansert bilde av spillet enn hva en anmeldelse kan gi deg. På tross av dette førsøker jeg likevel langt på vei i mine anmeldelser å belyse alle områder ved et spill som jeg mener bør komme fram for leseren.
Men det er ikke til å komme utenom at dataspill skiller seg ganske mye fra andre kulturformer ved at de baserer seg tungt på interaktivitet. Dersom et spill forsøker å fortelle en engasjerende historie, men hindres i å gjøre det på grunn av kronglete spillmekanismer, kan det ikke uten videre kalles et godt spill. Det er heller ikke alle dataspill som forsøker å formidle noe utover god underholdning, og hvordan en anmeldelse bygges opp vil derfor alltid være sterkt avhengig av spillets natur.
Jeg mener Riley tar feil når han skriver at dagens spillanmeldelser (jeg regner med at han hovedsakelig snakker om norske anmeldelser) ikke ser skogen for bare trær ved kun å fokusere på tekniske detaljer. Javisst er hvorvidt teknologien fungerer en viktig og essensiell del av en spillanmeldelse, men jeg mener at den norske spillanmelderstanden stort sett klarer å bevege seg utover denne rammen når spillet gir rom for det.
Anmeldelsene bør være artige å lese i seg selv, det er klart. Men en viktig funksjon for anmeldelsene bør i mine øyne være nettopp det Riley «kritiserer» dem for å være: Forbrukerveiledning. Leserne vil vite om dette er et spill de bør investere sin tid og penger i eller ei. Om spillet er av en slik karakter at det åpner for refleksjon utover spillhistoriens rammer (det er dessverre ikke altfor mange slike spill ennå) bør det også nevnes i anmeldelsen – det er da en viktig del av spillet. Og det tror jeg også norske anmeldere jevnt over er flinke til å gjøre.
Manglende spalteplass og lite ressurser har vært nevnt som argumenter for hvorfor noen spillanmeldelser ikke alltid strekker til for alle. Dette er delvis sant, men for eksempel manglende plass på papir kompenserer vi her i avisa ofte ved å publisere lengre versjoner av anmeldelsene på nettet. Det at vi ikke har like mange spillanmeldere som jeg skulle ønske er heller ingen unnskyldning for å kutte ned på innholdet i anmeldelsene, det fører bare (dessverre) til at vi må velge ut hvilke spill vi skal anmelde med omhu.
Det jeg imidlertid skulle ønske jeg hadde mer av, er tid. Hadde jeg hatt tid til det, skulle jeg gjerne skrevet side opp og side ned om spillfenomener Riley helt sikkert hadde satt pris på å lese om. Problemet er at jeg og mange av mine forsvinnende få spillanmelderkolleger rundt om i norske aviser, må dekke opp om et helt kulturfelt nesten alene. Med daglig nyhetsdekning, anmelderi, administrering og ikke minst selve spillingen blir det ikke mye tid til overs til den type stoff som Riley etterlyser – stoff som jeg mener i all hovedsak bør eksistere utenfor selve anmeldelsesrammen.
At det er stor interesse for spill som kulturfenomen, er det ingen tvil om. De gangene jeg har skrevet mer featureaktig om spill, som da jeg stilte spørsmål rundt muligheten til å fortelle historier i spill, var lesertallene svært gode, og debatten under saken ble også interessant (noe av det beste i dagens spilljournalistikk er det ofte leserne som kommer med).
Noen spill tillater at man kan skrive mer om «større sammenhenger og dypere analyser», slik Riley ønsker. «Grand Theft Auto IV» og «Bioshock» er gode eksempler – i tilfellet «GTA IV» kjørte jeg imidlertid deler av analysen i en oppfølgerartikkel i stedet for å overlesse selve anmeldelsen, som allerede føltes full til randen.
Så har du det evige aspektet med å ikke kunne røpe for mye av spillets handling for leserne, av frykt for å «spoile» opplevelsen. Jeg kunne sikkert skrevet side opp og side ned om vendingen i spillperlen «Braid», men følte at jeg nærmest bare kunne hinte om det jeg håper så mange som mulig har fått med seg. Og hvorfor skal man alltid snakke om vår virkelighet, når det eneste mange vil er nettopp å oppleve en virkelighetsflukt?
Det med tid er altså et springende punkt her. Og det er nettopp tid som må til før vi kan få en slik spilljournalistikk som både John Erik Riley og den jevne 14-åring kan være fornøyd med – tiden det tar for spillmediet å modnes. Når det har skjedd, vil vi brått kunne oppleve at det ikke bare er spilljournalister som skriver om spill, men helt vanlige kulturjournalister. Og da vil det begynne å bli virkelig interessant.
I mellomtiden skal jeg gjøre mitt ytterste for at også lesere som John Erik Riley kan finne noe interessant å lese om på Dagbladets spillsider.
Stikkord: john erik riley, spillanmeldelser, spillkritikk
Del på Facebook | Skriv en kommentar
Kort-URL for denne bloggposten: http://ri.ms/k3g8
Jeg vil heller lese forbrukerveiledninger enn “den personlige opplevelsen og forholdet til artisten”.
Det egner seg sikkert gått som ekstraartikler - og jeg ville IKKE hatt noe i mot og lese flere artikler av denne typen om spill, spillindustrien, forholdet til spesielle utviklere - men for guds skyld, hold det utenfor anmeldelsen.
Som ett eksempel:
http://www.dagbladet.no/2009/06/25/kultur/anmeldelser/musikk/musikkanmeldelser/festival/6897801/
Denne anmeldelsen bruker: ingress + 4 avsnitt pÃ¥ tull. 2 avsnitt pÃ¥ konserten. 1 avsnitt pÃ¥ en oppsummering “det var bra”.
For guds skyld, ikke begynn som dette. Det er en grunn til at de fleste jeg kjenner i norge mener musikk og filmanmeldelser er meningsløse, men spillanmeldelser faktisk er ok. Og det er fordi spillanmeldere fortsatt anmelder spillet, og ikke skriver for andre anmeldere og industrien, slik film og musikkanmeldere har en sterk tendens til å gjøre.
Ja, vi vet dette er subjektivt. Men dere, både her og på vg, og forsåvidt gamer etc gjør en veldig god jobb med å fortelle om ett spill er verdt tiden og pengene. Og leser jeg en anmeldelse er det det jeg vil vite - enten for meg selv, eller den jeg vil gi en gave til!
For min del kunne jeg gjerne ønske at en del anmeldelser var litt mer “spenstige”, da faktaoppramsing ofte blir litt kjedelig i lengden. Jeg vil etter Ã¥ ha lest en anmeldelse sitte igjen med en følelse av hvordan anmelder opplevde spillet.
Det er ikke sÃ¥ viktig for meg nøyaktig hva som er med i anmeldelsen, sÃ¥ lenge den er interessant Ã¥ lese og jeg i etterkant sitter igjen med et slags hint om hvordan jeg kan oppleve spillet. Har sett flere steder at de følger en slags mal for hvordan anmeldelsen skal være, i form av at kontrollen alltid blir nevnt, og historien nevnt osv osv. Er kontrollene helt greie, er det ikke noe poeng Ã¥ nevne de, mener jeg. Da vil jeg heller vite om det som var veldig bra, og det som ikke funket. Alt som er helt greit og etter “standard” ser jeg ikke poenget i Ã¥ si noe om.
Da du delvis påklager mangelen på spillanmeldere i de norske særmediene, mener du at det er et lite marked i mediene, eller få bidragsytere?
Alle ønsker selvsagt å bli spillanmelder - det er jo sidestillt med ølsmaker på Frydenlund - så jeg antar det er det førstnevnte?
Alt for lite detaljerte anmeldelser hvor det er lite informasjon om selve spillet og mye om hvor godt anmelderen likte det. På IGN.com, Gamespot osv har de anmeldelser på flere sider som tar for seg alle delene av spillet, ofte er det videoanmeldelse. I tillegg gir de ikke terningkast 1-6, noe som er en altfor liten skala. Det deles opp i flere kategorier (grafikk, lyd, spillbarhet osv) som hver får en skala fra én til ti, og total score blir gjennomsnittet. Gir en mye bedre indikasjon på hvor bra spillet er.
For gamere handler det jo mye om å finne en anmelder de har mye til felles med, og så lese ham og ignorere resten. Da vet man jo sånn noenlunde hvor man lander som regel.
Personlig savner jeg spill anmelderen til CNN, han er den beste jeg noensinne har vært borti.
For min del savner jeg mer enn ren produtsinformasjon. Jeg skulle gjerne sett en norsk spillanmelder som var hakket mer subjektiv, og mer reflektert over det han drev med.
En som kunne sagt “OK det her er det nye storspillet til XXXXXXXX-firmaet, hvis det her er hva de gir oss, hvor befinner vi oss da om 5 Ã¥r? “Hva er trendene vi ser i bransjen etc. Bør man anbefale ett MMORPG som potensielt tar flere timer om dagen? Teamene er omtrent ikke behandlet, evt nevnt i en bisettning som regel, kanskje pga spalteplass, kanskje fordi spillanmelderene er gaming junkies som er overhappy over Ã¥ fÃ¥ gratis spill de uansett ville kjøpt om sÃ¥ de kostet 2000kr pr stykk.
Jeg mistenker og endel anmeldere for Ã¥ “glede” seg sÃ¥ mye til enkelte spill eller digge dem sÃ¥ mye at de blir helt sneversynte. Halo 2 var dagen jeg slutttet Ã¥ lese spill anmeldelser i VG f.eks. Det var det mest banale jeg til dags dato har lest, og virket som det var skrevet av ungen som fikk akkurat det han ville ha til jul.
Til ditt forsvar Snorre så er du en av de bedre:) Dvs det har hvertfall tatt seg opp på bloggen etter hvert:)
Jeg liker bedre å lese om anmelderens subjektive oppfatning enn en tørr analyse. Det er klart jeg ønsker å bli fortalt hvordan det tekniske funger, men det sier meg ingenting om ånden i spillet. Dette er ofte vanskelig og tungvidt å kommunisere i tekst, så i min oppfatning er video et bedre medium for slike anmeldelser. Formatet gjengen i CO-OP fronter, er midt i blinken for å kommunisere noe mer enn tradisjonelle tekstlige artikler er i stand til.
Det er slitsomt og leit og lese anmeldelser gjordt av kritikere som helt åpenbart har spillt for mye, glemt magien og har mer eller mindre gått lei.
Når de har holdt på i 10 år (cough) og mer
så er det åpenlyst att det handler mer om og få lønn og ting går fort unna på autopilot.
Gjelder Film Musikk og Spill, de som driver i kritker\anmedelse bransjen må bli flikere i og Faile oppover på rangstigen og la nye talenter komme til som fortsatt har evnen til og leve seg inn i det de blir presentert med på skjermen og i ørene.
SÃ¥ ja, etter og ha lest anmeldelser av spill i langt mer enn 10 Ã¥r (cough) mÃ¥ jeg…. bla bla bla…(tÃ¥ke) rant rant….
Jeg vet ikke hvorfor du følte du måtte svare på denne kritikken, Snorre. Når en spillandmelder i generell massemedia fjerner seg helt fra å gi en kjøpeguide, mener jeg han eller henne har mistet bakkekontakten.
Spill koster ofte 4-5 ganger så mye som film, musikk og spill.
La andre analysere i vei du Snorre!
Etter at et samlet norsk pressekorps hyllet Age of Conan opp i skyende sluttet jeg (og sikkert andre) å lese/følge spillreviews fra dere.
Tror nesten dere får komme med en unnskyldning :)
@Ronny, jeg sier ikke at anmeldelsene ikke skal fungere som en kjøpeguide - tvert imot.
Jeg startet å spille når jeg var ca 8år, det er 22år med mye heftig gaming. Det jeg ser etter i spill idag er om historien og atmosfæren i spillene er noe spesielt.
Har en spilt i 22Ã¥r sÃ¥ begynner det meste Ã¥ bli rimelig kjedelig og det er ikke ofte det dukker opp spill som engasjerer meg lenger. Gameplay,multiplayer osv osv er ting jeg bryr meg minst om…gi meg et spill som engasjerer meg og jeg er solgt.
Alt anna er samme møkka i ny innpakning. SÃ¥ jeg vil ha begge deler i en annmeldelse…og det fÃ¥r vi vel idag?
http://revision3.com/coop/
Ett web-tv program med en litt annen spilljournalistikk.
Annbefaler det på det varmeste.
Føler med deg _LarZen_, jeg føler av og til det samme selv men av og til kommer det en og annen tittel som blåser disse tankene til side.
BioShock var et slikt spill etter min mening, og da er det kjekt med anmeldere som vet å finne den rette balansen mellom konkret informasjon og subjektiv synsing.
Snorre, synes ikke du skal endre for mye på stilen jeg :-)
Synes utviklingen i spill har flata ut ganske kraftig i det siste. Spesielt pÃ¥ de omrÃ¥dene som betyr noe. Man trenger ikke Ã¥ se hver eneste pore pÃ¥ nesa til Solid Snake. Seriøst, N64 er den siste maskinen hvor jeg tenkte “bedre enn dette trenger ikke grafikk Ã¥ være” og det mener jeg nesten fortsatt den dag i dag (ok, jeg runder av til gamecube istedet for N64, litt god-grafikk skal man tross alt ha). Synes faktisk det er bedre at man overlater litt til fantasien. Overgangen fra 2D til 3D er det siste virkelig store og revolusjonerende som skjedde pÃ¥ spillfronten. Ikke at dette har en drit med denne artikkelen Ã¥ gjøre:-)
Nå som spillene på de fleste plattformene, (muligens med unntak av Wii) har blitt såpass gjennomførte og komplekse, har de fleste jeg kjenner nå sin egen spesialitet eller favorittsjanger.
Nå vet jeg ikke hva artikkelforfatterens favorittsjanger er, men jeg ser generelt sett altfor mange anmeldelser som er skrevet av noen som helt åpenbart ikke er godt bevandret innenfor sjangeren til spillet de anmelder. Dette blir litt som om jeg som hører stort sett på metall skulle anmeldt Britney Spears. Det hadde rett og slett ikke vært rettferdig mot fr. Spears :) Når det er sagt, er det klart at det ikke er en forutsetning for å gi en grei anmeldelse, men for å klare å fenge de spesielt interesserte, og kunne gi en reell forventning til hva de har i vente, hadde dette kanskje vært noe å vurdere?
Dagbladet’s anmeldelse av Flower pÃ¥ PS3 er en av de beste jeg har lest. Tror det var erik fossum sin det. mer av slikt!
http://www.dagbladet.no/2009/02/19/kultur/spill/playstation_3/4929244/
Hei Snorre. Takk for et lesverdig innlegg i debatten. Dette med tid og forutsetningene for anmelderi har jeg svart på andre steder. Jeg har ikke annet enn respekt for presset man er underlagt. Jeg ser også fullt klar over at mange anmeldelser er ment å være rent forbrukerveiledende. En slik kritikk trenger vi også. Du har også rett i at GTA-omtalen din trekker inn en del andre perspektiver. Du er god til å skrive om atmosfæren i spillet.
Men: Man kan også argumentere at anmeldelsen slutter der den kunne ha begynt. Den munner ut i et hjertesukk som er helt betimelig. For meg og mange andre lesere er det likevel åpenbart at GTA er et viktig fenomen. Jeg synes ikke spillmediet er noe man trenger å forsvare lenger. Jeg skjønner hvorfor du gjør det, ikke minst med tanke på hvilken avis du skriver for. Men selv ønsker jeg mer enn bare en voldsdebatt. (Ikke at du kun fører en slik debatt. Omtalen av spill i andre fora tvinger den kanskje på deg. Men la oss ikke slutte der. Spillmediet er for viktig til det.)
Jeg kan virke kravstor. La meg likevel gjenta noe jeg har skrevet på andre blogger, på aftenposten.no og Twitter: Akademiske analyser kan være gode. Men det er ikke først og fremst det jeg ønsker meg. Jeg er tilbøyelig til å være enig med Åmås (i Dagsavisen i dag) i at det er altfor vanntette skott mellom kritikermiljøene. Språket i anmeldelser (også innenfor andre sjangrer) kan derfor virke nokså lukket. Selv skulle jeg gjerne ha sett anmeldelser som trekker linjer til andre felt og sjangrer. Det trenger ikke dreie seg om mer enn en setning eller en vending per anmeldelse. (Uten sammenlikning for øvrig: Thomas Seltzer er en mester i sammenliknende oneliners. Spillkritikere kan bli det i langt større grad.)
Helt til slutt: Det er mye viktigere at kritikerne diskutererer seg i mellom. Jeg har pekt på et savn jeg har, først og fremst som leser. Dere driver alle med utmerket forbrukerveiledning. Noen av anmelderne (bl.a. deg) forsøker også å gjøre noe mer. Fortsett gjerne med det. Mitt håp har vært å sette i gang en debatt som kan bli konstruktiv. Mye tyder på at det er tilfelle. Det er likevel ikke jeg, men dere, som sitter på den brede kunnskapen om spillmediet. Dere gjør en god jobb. Men alle kan bli bedre. Forhåpentligvis vil også avisene være mer åpne for diskusjonen, nå når vi har satt fingeren på noe. Ja, dette vil ta tid, som du er inne på. Men hvorfor vente? Selv er jeg først og fremst misunnelig. Dere har mulighet til å finne opp en helt ny kritisk praksis, i møte med et medium som fortsatt er i sin barndom. Så fantastisk!
En spillanmeldelse bør pga leserns hensyn, ikke inneholde mer enn “objektive” fakta om spillmekanismen, grafikk/lyd, gameplay og en introduksjon til historien, fylt med en liten dæsj personlig opplevelse. Denne opplevelsesbeskrivelsen bør ikke gÃ¥ utenom flyt i kontrollmekanismene og helhetlig kvalitetsinntrykk.
Skulle en gå lengre enn dette med subjektive analyser av historie, følelser og inntrykk, vil spilleren fort få hele opplevelsen ødelagt. En anmeldelse skal jo bare fortelle deg om dette er en opplevelse du vil begi deg ut på, og erfare selv. Blir litt som å forklare en vits, før du forteller den.
En erfaren spiller vil alltid lese previews og følge med et aktuelt spill fram mot utgivelse. Når det er kommet ut sjekker en anmeldelsen på sin favorittside/-anmelder, for å finne ut om spillet er av god kvalitet.
Så skal spilljournalister fokusere mer på den subjektive delen av spill, må dette skilles godt ut fra anmeldelsen. Spillkritikk har vel ingen interesse for andre enn de som har spilt spillet? Jeg sitter i alle fall ikke og leser analyser av bøker jeg ikke har lest, bortsett fra til særemnet for årevis siden.
Gamer.no, Norges utvilsomt beste spillside, kommer til stadighet ut med artikler som går ut over den rene anmeldelsen, og er på god vei inn i spillanalysen. Utrolig flott å lese, men ikke før du har spilt spillet. Eller hva?
Den første kommentaren, skrevet av aebriol, traff spikeren rett på hodet. Mer er det strengt tatt ikke å si om den saken spør du meg.
Jeg velger Ã¥ svare kort. Synes db har noen av de bedre anmeldelsene(anmelderne) i landet, trenger ikke forandres noe særlig. Om noe i det hele tatt. Men som du legger til, en utdypning og en (liten) analyse av innholdet i spillet publisert i etterkant av anmeldelsen - ja det sier jeg ikke nei til. Tror det kommer til Ã¥ være interessant lesning, om gjort pÃ¥ en bra mÃ¥te. Spill som medium er pÃ¥ vei oppover i rasende fart, og da er det viktig, tror jeg, at diskusjonene rundt spillets innhold framstÃ¥r like grundig som ved for eksempel bøker og poesi. Historiefortelling i spill vil trolig tas til nye høyder i nær fremtid, da dette virker Ã¥ bli viktigere og viktigere for spilleren. Vi venter for eksempel pÃ¥ titler som Alan Wake, Mass Effect 2 og Dante’s Inferno, og da mÃ¥ spillenes omtalere være klare for Ã¥ snakke om mer enn spillets underholdningsverdi.
Bomma vel litt pÃ¥ lengden jeg nÃ¥…
Et eksempel på en god anmeldelse var anmeldelsen av Shadow of the colosses av Rune Fjeld Olsen. Sjekk via Google og lær av dene.
Uansett hva man anmelder så har vel de aller fleste sin egen stil, og jeg syns ikke at man skal følge en mal hele veien gjennom. Man får som regel ikke nevnt alle aspektene ved et spill, med mindre man bruker 10 sider i et spillbad for å anmelde Modern Warfare 2.
Derfor må man nevne det man mener er viktigst ved det aktuelle spillet. I Crackdown er f.eks. ikke historien viktig, mens den er veldig viktig i Mass Effect, så man kan ikke anmelde de to spillene på samme måte.
Alle har forskjellig smak, så derfor vil anmeldelser variere litt fra skribent til skribent, og fra spill til spill. Omtalene kan ikke være 100% objektive eller subjektive, men en kombinasjon av det. Folk har ulike skrivestiler, så derfor blir noen mer subjektive enn andre.
Som sagt så syns jeg ikke vi skal ha én bestemt måte å anmelde spill på, for det er viktig å ha sin egen stil uten at det blir for personlig. Det skal bli spennende å følge med på den norske og internasjonale utviklingen innen spilljournalistikk.
Jeg er en game4life, startet med Sega Megadrive da jeg var liten og spiller hver dag. Eneste spillanmelderen jeg ser på er Yatzee fra the escapist, og det er bare for et ekstremt løyen, kritisk og realistisk perspektiv til forskjellige onenightstandspill, noe jeg normalt aldri kjøper.
Det jeg definerer som bra spill er ikke grafikk, men om det har skikkelig bra gameplay, Coop+multiplayer med AI botter er et must for at spillet skal ha en sjangse for å bli like populært som WC3, som den dag idag enda blir spillt. Spillet må også klare å balansere hvor ekspansivt sandkassa du spiller i skal være og må ikke ha en rett fram storyline.
Er det noe jeg respekterer derimot er alle de anmelderene som prøver, men nÃ¥r spillmagasinet triller bare 5′ere og 6′ere er det lett Ã¥ se at de ikke har peiling pÃ¥ spillkvalitet.
F.eks så er Mass effect et 1/3000 spill EA løslater som faktisk var skikkelig bra.
Etterhvert som vi gamere blir eldre, vil formen vokse med oss. Dette bør reflekteres i mer voksne analyser av materien.
D mÃ¥ fÃ¥ litt mær humor som sÃ¥ Ben “Yatsi” Carford i http://www.escapistmagazine.com/videos/view/zero-punctuation
Jeg synes denne artikkelen har et godt poeng. Det er nesten ingen spill annmeldere der ute som anmelder spill med referanser til dagens kultur og hva som er bra og nytenkende og hva som er dÃ¥rlig og oppbrukt Jeg har lett lenge etter en spill annmelder som gir meg et bedre syn pÃ¥ et bestemt spill enn: kontrollene er okay, grafikken er rÃ¥, historien er sÃ¥nn passe osv… Heldigvis er det ihvertfall en der ute som virkelig gjør en bra jobb og det er Ben “Yahtzee” Croshaw. Han er spillannmelder for “The Escapist” et australsk gaming magasin. Kan finne annmeldelsene her: http://www.escapistmagazine.com/videos/view/zero-punctuation
Jeg leser gjerne en lang og vel formulert spillanmeldelse, skrevet med humor eller i hvert fall mye følelser, men det er noen ting jeg vil vite noe om etter å ha lest den:
1. Hvor bra er grafikkvaliteten, og hvor viktig er den evt. for spillopplevelsen.
2. Hvor mye spilletid kan jeg forvente av spillet. BÃ¥de single- og evt multiplayer.
3. Fungerer kontrollene bra nok, eller er de så dårlige at det tar litt av gleden?
4. Hvor god er spillbarheten. Er det kult i starten men bli ensformig i lengden. Er det stigende eller synkende underholdningsverdi?
5. En total vurdering på om hvor vidt det er verdt pengene eller ei.
Spill er relativt dyrt, og ingen ting er mer irriterende enn å ha brukt 500-600 på et spill man gir opp etter 2 timer, men man kjøpte det fordi det så kult ut. Jeg har ikke tall på hvor mange bomkjøp jeg har gjort i årenes løp.
Derfor leser jeg spillanmeldelser. Som med alle andre anmeldere så finner man etter hvert noen man har lik smak som, og så begynner man å følge deres anmeldelser.
Jeg hadde nylig forhåndsbestilt inFamous til PS3, men etter at mer en enn anmelder skrev at spillet ble noe ensformig i lengden, så avbestillte jeg et spill jeg var overbevist om at jeg kom til å like. Jeg har siden testet det, og helt riktig, etter et en liten stund har man fått nok. Penger spart til et bedre spill fordi man leste anmeldelser. Så en konkret og tydelig spillanmeldelse er viktigere forbrukerveiledning for meg, en en film anmeldelse, som jo tross alt maks sparer deg en 100-lapp på kino.
I motsetning til film, musikk og bøker så har spill en del tekniske sammenliknbare kvaliteter som er med på å gjøre det bra eller dårlig. Det vil si, man kan i hvert fall være sikker på at det er med på å forringe opplevelsen dersom en eller flere av dem er dårlige.
Et spill kan være fantastisk bra selv med lite avansert grafikk eller funksjoner, men jeg trenger at en anmelder forteller meg dette objektivt, også kan han gjerne krydre den personlige opplevelsen litt.
Men det er ingen grunn til at en spillanmelder skal nærme seg synsingen til en film eller musikkanmelder. For det er bare synsing. Den fremragende musikkanmelder Yan Friis hevdet i 1982 at han ikke kunne høre en eneste hitlÃ¥t pÃ¥ albumet “Thriller”. Spillannmeldere har litt mer kjøtt pÃ¥ beinet Ã¥ forholde seg til i sitt fag.
Men jeg ser gjerne at anmeldere blogger, skriver og debatterer, slik mange nÃ¥ gjør, mer om spill som kulturtema (spillbloggen her pÃ¥ DB.no f.eks), men ikke bland det for mye inn i selve annmeldelsen av spillet, la den fortsatt fÃ¥ være kun en «glimrende forbrukerveiledning”
Hei Snorre
Takk for godt innlegg. Jeg er enig med mange av de andre debattantene i at spillanmeldelsene vi får i Norge er gode og at dere har funnet en form som fungerer godt. Slik jeg først leste Rileys orginalinnlegg forstod jeg det som at han mente noe manglet i spillkritikken og at det like gjerne kunne komme som supplerende artikler som det kunne vinnes ved å endre anmelderformen, men jeg kan ha misforstått han.
Jeg mener det første er det klart beste. “Kunstkritikk” og “forbrukerhjelp” er ganske ulike sjangere, men begge trengs for Ã¥ forstÃ¥ mediet fullt ut og kunne bruke forstÃ¥elsen som et verktøy i videreutviklingen av mediet. Jeg tror vi kan miste noe om vi prøver Ã¥ endre pÃ¥ en vinnerformel istedet for Ã¥ lage en vinnerformel til.
For det er mulig å skrive både engasjerende og tankevekkende om spillhobbyen. Akademisk på den leservenlige måten. Ta for eksempel Everything bad for you is good for you av Steven Berlin Johnson, som kom ut for et par år siden. Den prøver å forklare Flynn-effekten som en konsekvens av utviklingen vi har sett i underholdningen vi konskumerer.
Det er klart man får plass til lengre argumenterende rekker i en bok enn i en artikkel, men artikler som oppsummerer bøker som den der, og kanskje til og med knytter noen paraleller til dagsaktuelle spill er en ting jeg ville satt pris på å lese. Ikke minst fordi det ville tipset meg om hvordan jeg burde utvide bokhylla. Hyppigere omtale av slikt stoff er jo også et glimrende insentiv til å skrive mer av det. Også ville sikkert dere som er anmeldere vokse på å lese slikt. For alt jeg vet kan det jo hende dere gjør det, det er vel ikke veldig usannsynlig når jeg tenker meg om.
Et annet eksempel er cracked.com, en humornettside hvor spesielt David Wong skriver massevis av gode artikler om hvordan populærkulturen vår, og da spesielt om internett og dataspillene, og hvordan de utvikler seg selv og samfunnet vi lever i.
Eksempeler er postet i bunn av innlegget, og riktig nok er dette fleipete og spisset skriveri, men bak det sløret ligger det mange solide og gode argumenter, med spennende analyser av hva ting som dataspill og internett gjør med oss. Slikt mener jeg det er masse mer rom for i Norske medier, ikke bare på en halvobskur humor-nettside. Og jeg vil ikke ha dette istedet for anmeldelsene. Eller i anmeldelsene. Jeg vil ha det i tillegg :)
Jeg er tildels enig med Rune Fjeld Olsen når han sier at det ikke kommer mange spill hvert år som det virkelig er nødvendig gå dypt i sømmene for å analysere fullt ut, men så synes jeg at artikkelformen jeg lenker til under viser at man ikke trenger det for kunne skrive interessante og fengende artikler som handler om hva spill er, og som gir oss noe spillanmeldelsene ikke klarer. Selv om anmeldelsene ikke blir overflødige på noen måte av den grunn :)
Gode artikler fra cracked: A World of Warcraft World: 10 Ways Online Gaming Will Change the Future, The 7 Commandments All Video Games Should Obey, og 7 Reasons the 21st Century is Making You Miserable og 5 Ways to Stop Trolls From Killing the Internet.
[...] Snorre Bryne i Dagbladet mener Riley har mange gode poenger i sin etterlysning av mer interessant lesestoff om spill, men understreker at det kanskje ikke er mange nok av oss til å gi Riley det han vil ha. Det at medier som Dagbladet og VG bare har én eneste person på heltid som dekker spill er nok hovedgrunnen til at vår dekning ikke har endret seg stort de siste 5-10 årene - det er sannelig nok å ta seg til i løpet av en arbeidsuke, og det er svært vanskelig å finne tid til å gjøre tankevekkende dypdykk i materiet. [...]
[...] will newspaper publish more analysis, then? Dagbladet’s Snorre Bryne touched upon this in his reaction to this [...]
Jeg tror de beste spillkritikerne er dem som er glødende interessert i flere medier enn “bare” spill, og kan sette spillenes mekanikk og historier i sammenheng med det kulturelle landskapet i for- og nÃ¥tid.
De trenger ikke nødvendigvis trekke paralleller mellom fablene og Fable i en anmeldelse, men jeg tror kritikeren skjerpes av Ã¥ være litt “dannet”, av mangel pÃ¥ bedre ord.
Spillhistorien er så utrolig fersk, og den er massivt påvirket av kulturhistorien, samtidig som den er med på å skape og forme den.
[...] uka, etter at John Erik Riley etterlyste en større grad av spillkritikk i dekningen vår. Jeg var i mitt tilsvar langt på vei [...]
[...] legger meg på samme linje som Snorre når han under den stadig pågående debatten om spillanmeldelser vs. dypere meninger sier vi er for få anmeldere til å dekke et helt [...]