De trenger ikke nødvendigvis trekke paralleller mellom fablene og Fable i en anmeldelse, men jeg tror kritikeren skjerpes av å være litt “dannet”, av mangel på bedre ord.

Spillhistorien er så utrolig fersk, og den er massivt påvirket av kulturhistorien, samtidig som den er med på å skape og forme den.

Takk for godt innlegg. Jeg er enig med mange av de andre debattantene i at spillanmeldelsene vi får i Norge er gode og at dere har funnet en form som fungerer godt. Slik jeg først leste Rileys orginalinnlegg forstod jeg det som at han mente noe manglet i spillkritikken og at det like gjerne kunne komme som supplerende artikler som det kunne vinnes ved å endre anmelderformen, men jeg kan ha misforstått han.

Jeg mener det første er det klart beste. “Kunstkritikk” og “forbrukerhjelp” er ganske ulike sjangere, men begge trengs for å forstå mediet fullt ut og kunne bruke forståelsen som et verktøy i videreutviklingen av mediet. Jeg tror vi kan miste noe om vi prøver å endre på en vinnerformel istedet for å lage en vinnerformel til.

For det er mulig å skrive både engasjerende og tankevekkende om spillhobbyen. Akademisk på den leservenlige måten. Ta for eksempel Everything bad for you is good for you av Steven Berlin Johnson, som kom ut for et par år siden. Den prøver å forklare Flynn-effekten som en konsekvens av utviklingen vi har sett i underholdningen vi konskumerer.

Det er klart man får plass til lengre argumenterende rekker i en bok enn i en artikkel, men artikler som oppsummerer bøker som den der, og kanskje til og med knytter noen paraleller til dagsaktuelle spill er en ting jeg ville satt pris på å lese. Ikke minst fordi det ville tipset meg om hvordan jeg burde utvide bokhylla. Hyppigere omtale av slikt stoff er jo også et glimrende insentiv til å skrive mer av det. Også ville sikkert dere som er anmeldere vokse på å lese slikt. For alt jeg vet kan det jo hende dere gjør det, det er vel ikke veldig usannsynlig når jeg tenker meg om.

Et annet eksempel er cracked.com, en humornettside hvor spesielt David Wong skriver massevis av gode artikler om hvordan populærkulturen vår, og da spesielt om internett og dataspillene, og hvordan de utvikler seg selv og samfunnet vi lever i.

Eksempeler er postet i bunn av innlegget, og riktig nok er dette fleipete og spisset skriveri, men bak det sløret ligger det mange solide og gode argumenter, med spennende analyser av hva ting som dataspill og internett gjør med oss. Slikt mener jeg det er masse mer rom for i Norske medier, ikke bare på en halvobskur humor-nettside. Og jeg vil ikke ha dette istedet for anmeldelsene. Eller i anmeldelsene. Jeg vil ha det i tillegg :)

Jeg er tildels enig med Rune Fjeld Olsen når han sier at det ikke kommer mange spill hvert år som det virkelig er nødvendig gå dypt i sømmene for å analysere fullt ut, men så synes jeg at artikkelformen jeg lenker til under viser at man ikke trenger det for kunne skrive interessante og fengende artikler som handler om hva spill er, og som gir oss noe spillanmeldelsene ikke klarer. Selv om anmeldelsene ikke blir overflødige på noen måte av den grunn :)

Gode artikler fra cracked: A World of Warcraft World: 10 Ways Online Gaming Will Change the Future, The 7 Commandments All Video Games Should Obey, og 7 Reasons the 21st Century is Making You Miserable og 5 Ways to Stop Trolls From Killing the Internet.

1. Hvor bra er grafikkvaliteten, og hvor viktig er den evt. for spillopplevelsen.
2. Hvor mye spilletid kan jeg forvente av spillet. Både single- og evt multiplayer.
3. Fungerer kontrollene bra nok, eller er de så dårlige at det tar litt av gleden?
4. Hvor god er spillbarheten. Er det kult i starten men bli ensformig i lengden. Er det stigende eller synkende underholdningsverdi?
5. En total vurdering på om hvor vidt det er verdt pengene eller ei.

Spill er relativt dyrt, og ingen ting er mer irriterende enn å ha brukt 500-600 på et spill man gir opp etter 2 timer, men man kjøpte det fordi det så kult ut. Jeg har ikke tall på hvor mange bomkjøp jeg har gjort i årenes løp.
Derfor leser jeg spillanmeldelser. Som med alle andre anmeldere så finner man etter hvert noen man har lik smak som, og så begynner man å følge deres anmeldelser.
Jeg hadde nylig forhåndsbestilt inFamous til PS3, men etter at mer en enn anmelder skrev at spillet ble noe ensformig i lengden, så avbestillte jeg et spill jeg var overbevist om at jeg kom til å like. Jeg har siden testet det, og helt riktig, etter et en liten stund har man fått nok. Penger spart til et bedre spill fordi man leste anmeldelser. Så en konkret og tydelig spillanmeldelse er viktigere forbrukerveiledning for meg, en en film anmeldelse, som jo tross alt maks sparer deg en 100-lapp på kino.
I motsetning til film, musikk og bøker så har spill en del tekniske sammenliknbare kvaliteter som er med på å gjøre det bra eller dårlig. Det vil si, man kan i hvert fall være sikker på at det er med på å forringe opplevelsen dersom en eller flere av dem er dårlige.
Et spill kan være fantastisk bra selv med lite avansert grafikk eller funksjoner, men jeg trenger at en anmelder forteller meg dette objektivt, også kan han gjerne krydre den personlige opplevelsen litt.
Men det er ingen grunn til at en spillanmelder skal nærme seg synsingen til en film eller musikkanmelder. For det er bare synsing. Den fremragende musikkanmelder Yan Friis hevdet i 1982 at han ikke kunne høre en eneste hitlåt på albumet “Thriller”. Spillannmeldere har litt mer kjøtt på beinet å forholde seg til i sitt fag.
Men jeg ser gjerne at anmeldere blogger, skriver og debatterer, slik mange nå gjør, mer om spill som kulturtema (spillbloggen her på DB.no f.eks), men ikke bland det for mye inn i selve annmeldelsen av spillet, la den fortsatt få være kun en «glimrende forbrukerveiledning”

Det jeg definerer som bra spill er ikke grafikk, men om det har skikkelig bra gameplay, Coop+multiplayer med AI botter er et must for at spillet skal ha en sjangse for å bli like populært som WC3, som den dag idag enda blir spillt. Spillet må også klare å balansere hvor ekspansivt sandkassa du spiller i skal være og må ikke ha en rett fram storyline.

Er det noe jeg respekterer derimot er alle de anmelderene som prøver, men når spillmagasinet triller bare 5′ere og 6′ere er det lett å se at de ikke har peiling på spillkvalitet.

F.eks så er Mass effect et 1/3000 spill EA løslater som faktisk var skikkelig bra.

Derfor må man nevne det man mener er viktigst ved det aktuelle spillet. I Crackdown er f.eks. ikke historien viktig, mens den er veldig viktig i Mass Effect, så man kan ikke anmelde de to spillene på samme måte.

Alle har forskjellig smak, så derfor vil anmeldelser variere litt fra skribent til skribent, og fra spill til spill. Omtalene kan ikke være 100% objektive eller subjektive, men en kombinasjon av det. Folk har ulike skrivestiler, så derfor blir noen mer subjektive enn andre.

Som sagt så syns jeg ikke vi skal ha én bestemt måte å anmelde spill på, for det er viktig å ha sin egen stil uten at det blir for personlig. Det skal bli spennende å følge med på den norske og internasjonale utviklingen innen spilljournalistikk.

Bomma vel litt på lengden jeg nå…