Spillbloggen

Metroid, Metroid, Metroid. Det finnes liksom ikke helt en spillserie som er slik som Metroid. For meg er det en av de kjæreste spillseriene Nintendo produserer, og nå er hele pakka blitt overlevert til Team Ninja og Tecmo - folkene bak Ninja Gaiden-serien.

Ã… si at jeg er skeptisk blir liksom ikke nok.

Men så var jeg jo skeptisk da Nintendo kjøpte et jallastudio i Texas, USA, og leverte Metroid-lisensen til en gjeng utviklere som overhodet ikke hadde skapt noe bra. Resultatet var at Retro Studios pumpet ut Metroid Prime-serien, og den skulle vise seg å bli en av de best omtalte spillseriene noensinne.

Spenningen var derfor til stede da jeg dumpet ned i en skinnstol, trakk et par ubehagelige høretelefoner over hodet og forberedte meg på å teste Metroid Other M.

Det første som slår meg er at det er blitt en markant forskjell på de to vidt forskjellige utviklerne som har hatt Metroid-lisensen til nå. Når amerikanerne lager Metroid blir Samus en vandrende stridsvogn som ikke akkurat er av den raske sorten, og som ploger seg gjennom det aller meste, mens når japanerne lager Metroid blir Samus et superkjapt, høythoppende og smidig powerhouse som spretter rundt og skyter som en gal.

Sånn er det også i Metroid Other M. Her går det virkelig kjapt unna når Samus får blod på tann. Når det først dukker opp en bunke fiender på skjermen vel og merke; først må du gjennom en tjue minutter lang introfilm.

For i motsetning til tidligere Metroid-spill er det her et overveldende fokus på cut scenes og historie. Der vi vanligvis ikke har fått vite mye i det hele tatt om Samus annet enn at hun som regel er på oppdrag fra The Galactic Federation for å knerte Metroider og Space Pirates en masse, får vi her servert videoer og flashbacks hele tiden.

Snakker gjør hun også.

Ikke det at hun har vært stum tidligere - hun prater på starten av Super Metroid, og vi leser tankene hennes i både Metroid Fusion og Zero Mission - men det er noe merkelig med å ha en snakkende protagonist i et Metroid-spill.

Spesielt nÃ¥r selve voice actinga er sÃ¥pass slapp som den er her. Jeg hÃ¥per virkelig det tar seg opp senere i spillet, for det var tidvis dÃ¥rlige saker. Det hele føltes ogsÃ¥ gjennomsyret av japansk anime-inspirasjon. Hvor ofte reagerer profesjonelle soldater med Ã¥ synkront slÃ¥ ut med tommelen og rope “OKAY!!” til en ordre fra en general, liksom?

En kan jo argumentere med at slik er det ofte i Nintendo-spill; historien blir satt litt i baksetet for et engasjerende og veldig spillbart spill. De skal ha honnør for å prøve i hvertfall, så får vi se hvordan utfallet blir i fullversjonen.

Men for Ã¥ gjøre oss helt ferdig med den: Historien følger Samus’ oppdrag direkte etter slutten pÃ¥ Super Metroid. Hun lider sÃ¥ smÃ¥tt av depresjon etter Ã¥ ha blitt reddet av en Metroid-unge hun selv evakuerte fra planeten SR388 i GameBoy-spillet Return of Samus, og refererer til denne som om det skulle være hennes egen. Etterhvert plukker hun opp et nødsignal fra en gigantisk romstasjon som det viser seg er totalt strømløs, og som skjuler en god del ramp og utysker.

Her dumper hun borti en gruppe soldater fra føderasjonen, og også sin tidligere kommandør, Adam. Adam vet de av oss som har spilt Metroid Fusion allerede hvem er, og også at han er død i det spillet, så det går jo an å gjette seg fram til at han sannsynligvis får bite i støvet i løpet av Other M.

De forskjellige medlemmene blir etterhvert sendt til hver sin sektor av den ødelagte romstasjonen, mens du blir sendt for å få strømmen tilbake i det som fungerer som en oppvarming til selve spillet. Vel tilbake etter fullført oppdrag er det selvfølgelig noe i gjerde med de resterende medlemmene av føderasjonstroppen.

Demoen slutter akkurat i det Samus har fått i oppdrag å dra til sektor 1 for å hjelpe en av soldatene. Sukk.

Kontrollmessig er det litt å forklare. Du holder Wiimoten (uten nunchuk) som en NES-kontroller, slik som i New Super Mario Bros., og skyter og hopper med A- og B-knappene. Du bruker D-padden til å styre, noe som gir både fordeler og ulemper.

For du skjønner, dette er ikke en sidescroller, der du beveger deg i et 2D-plan slik de gamle og hÃ¥ndholdte spillene. Den første traileren og bildene som ble sluppet skapte et inntrykk av at det var slik ogsÃ¥ i Wii-spillet. Dette er et 3D-spill hvor du beveger deg rundt som i alle andre 3D-spill, bare at kameraet er fikset til én posisjon eller vinkel. Dette gjør at styrekorset blir en anelse “digitalt”, og du kan ikke akkurat bestemme hastighet eller finjustere posisjonen din sÃ¥ lett.

Det er også et hinder når du løper mot kamera og skyter fiender, men disse scenarioene var sjeldne i demoen. Ikke det at kontrollene er dårlige, for de fungerer forsåvidt greit. Du autosikter mot fiendene når du står vendt mot de (noe jeg var skeptisk til til å begynne med, men som føltes veldig naturlig etterhvert), og du slåss aldri mot kontrollene, noe som er bra.

Nytt i dette spillet er muligheten til å lade opp energien din og selv produsere missiler uten å måtte plukke opp disse fra nedskutte fiender. Du bare vipper kontrolleren loddrett og holder inn A-knappen i noen sekunder. Dette funker bare når du har minimalt igjen av reservene, og blir du truffet når du gjør det er det stor sannsynlighet for at frøken Aran tar kvelden.

Men det spennende med kontrollene skjer det øyeblikket du peker Wiimoten mot skjermen!

Da slår plutselig spillet om til å bli et førstepersons skytespill der du ser alt fra bak visiret til Samus, ikke helt ulikt de tidligere Metroid Prime-spillene. Du kan dog ikke bevege deg når du står slik, men du har full kontroll på hvor du vil skyte i rommet, og du kan også scanne enkelte ting som dataterminaler og låste dører. Det er en artig nyvinning som rett og slett virker, og som gjør at spillet skiller seg ut fra røkla på en positiv måte.

Dersom du blir angrepet kan du også hamre kjapt på D-padden for å gjøre et raskt hopp til siden og gjøre et veldig cinematisk og tilfredsstillende motangrep på fienden.

Et av de største minusene jeg virkelig bet meg fast i var at Samus er fullt utrustet, med alskens våpen og bomber, helt fra børjan, men hun får ikke lov til å bruke de. Disse må autoriseres av Adam før de kan brukes! Hvorfor?! Jeg vil finne våpen selv, og jeg driter i om Samus mister alle funksjonene sine på mest mulig klisjefylte måte for ørtende gang. Forhåpentligvis er det flere å finne rundt om på stasjonen om dette ikke skjer.

For eksempel mÃ¥ du, under spillets første bosskamp, fÃ¥ hjelp av de andre soldatene til Ã¥ ta livet av skapningen. Det er sÃ¥ teit Ã¥ høre Adam skrike “I’m authorizing the freeze guns!” og “I’m authorizing the missiles!” før du kan skyte dritten ut av den nÃ¥r du allerede har muligheten til Ã¥ gjøre det med en gang!

Det er kanskje en liten filleting å henge seg opp i, men Samus Aran er ikke engang i militæret. Hun er en selvstendig dusørjeger! Hvorfor lystrer hun ordrer fra generaler på en forlatt romstasjon lang pokker i vold? Jaja.

Men så var det denne særegne Metroid-følelsen, da. Den er fortsatt å finne her, selv om det er andre soldater i live rundt om på romstasjonen, og blandet med den gode gamle musikken vi alle elsker var det lett å trekke på smilebåndet der jeg satt.

En del utforsking er det også, og flere steder i demoen gikk kameraet bak skulderen på Samus, og du kunne gå rundt og bare se på omgivelsene, litt ala Resident Evil 4-s mer rolige partier. Det er en fin touch som brekker opp actionet i litt mer håndterlige doser, og jeg håper disse er spredt rundt i hele spillet - gjerne med litt spooky tendenser!

Det gjorde heller ingenting at de prerenderte cut scenene var av ypperste kvalitet, med mengder av action hele tiden. Det var flere “holy shit”-øyeblikk Ã¥ hente bare i demoen, og det lover godt til fullversjonen.

Når jeg fikk lagt fra meg kontrolleren og reflektert litt, så må jeg si at jeg ble positivt overrasket over spillet. Team Ninja og Nintendo har kapret den riktige feelen, men det gjenstår en del ruskfjerning før jeg sier meg helt fornøyd.

Voice actinga, kamerastyringen og den latterlige tilbakeholdingen av våpen surner smaken bittelitt, men jeg gleder meg like fullt som en liten snørrunge til å spille hele spillet når det kommer i tredje kvartal i år.

Men nÃ¥r det er sagt, sÃ¥ hÃ¥per jeg pÃ¥ et nytt Metroid Prime-spill ogsÃ¥. Eller kanskje et nytt 2D-spill i serien… Mmmm.

Stikkord: metroid, Metroid: Other M, nintendo, team ninja, tecmo, wii