Spillbloggen

Jeg var nylig på Nintendos pressevisning i London, og selv om hovedfokuset var på Metroid Other M (som jeg skal skrive om litt senere), var det egentlig Super Mario Galaxy 2 jeg var mest spent på å spille. Det første Galaxy-spillet var uten tvil favorittspillet mitt i 2007, så å si at jeg har høye forhåpninger er en underdrivelse!

Demoen vi fikk spillet bestod av en stor håndfull baner hvor det var lagt vekt på forskjellige scenarioer som inkluderer nyvinningene Mario Galaxy 2 introduserer, samt å vise at det strengt tatt ikke er de alt for store forskjellene som er gjort.

Noe som jo bare er en god ting.

Trykk videre for et sammendrag av min tid med Super Mario Galaxy 2.

Se trailer til spillet i bunnen av saken!

Den største nyheten er selvfølgelig at Yoshi nok en gang er tilbake. Denne gangen er han langt mer effektiv enn den vannløselige skapningen han var i Super Mario Sunshine. Yoshi finner du kun på enkelte baner, og du kan ikke ta han med videre ala Super Mario World, men der han finnes er det virkelig lagt opp til å bruke de forskjellige egenskapene han har.

NÃ¥r du hopper pÃ¥ Yoshi skifter pekeren funksjon fra Ã¥ skyte stjernebiter til Ã¥ bli et sikte for tunga - trykk pÃ¥ “B”-knappen og du huker inn fiender. Trykk en gang til og Yoshi spytter de ut igjen i retningen du peker pÃ¥ skjermen. Det fungerer virkelig flott, og du kan ogsÃ¥ bruke tunga til Ã¥ grabbe fast til enkelte punkt, litt ala de blÃ¥ stjernene du kunne trykke pÃ¥ i Super Mario Galaxy.

Ikke bare kan du spise fiender med Yoshi, men han hopper dessuten langt høyere enn Mario og har egne power-ups som lar han nå områder Mario bare kan glemme å komme seg til. For eksempel kan du spise en rød frukt for å løpe i superfart opp vegger og hoppe ekstremt langt, eller du kan spise en blå for å fylles med luft og sveve rundt.

Såklart er også muligheten til å bruke den grønne vennen som et ekstra springbrett for å nå virkelig høye områder der, og det er fortsatt like komisk/trist å se Mario sparke fra og skyte den stakkars dinosauren ned til en sikker død mens han selv greier seg!

En bane jeg spilte var en siderullende bane hvor tyngdekraften konstant skiftet mellom tak og gulv - noe som ikke bare gjorde det merkelig å gå bortover, men som også bød på et par snedige måter å finne skjulte stjerner på. Ved å time et hopp nøyaktig fikk jeg slengt Mario akkurat nok til siden slik at tyngdekraften skiftet og han falt ned (eller opp, alt ettersom) i et rør som tok meg til et minispill hvor jeg måtte fjerne en drøss esker ved hjelp av flammekuler.

Apropo stjerner, sÃ¥ spurte jeg en representant for Nintendo om hvor mange som skulle ende opp i spillet, men det eneste svaret jeg fikk var at “det sannsynligvis blir like mange som i Mario Galaxy 1“.

Noen nye triks er det å finne på Mario også, og en av disse er en svær drill som kan brukes til å borre seg tvers igjennom planeter og fiender med. Denne hadde et litt begrenset bruksområde, men det var noe godt med følelsen av å skyte gjennom en liten planet og treffe en fiende på andre siden med drillspissen!

En annen bane var et tilbakekast til Super Mario Bros. 3 og Super Mario 64, hvor alt var gigantisk. Enorme Goombas, Paragoombas og mynter er hindringer nok, men også hoppene er gjort langt vanskeligere ved at Mario er proposjonelt mye mindre. Det å walljumpe mellom en vegg og en vanligvis bitteliten mynt er ganske spesielt, og selv teksten på banen var gjort diger!

En av de første tingene jeg la merke til er at det er jevnt over lengre hopp, mer agressive fiender og mer fantastisk banedesign her enn det vi er vant med.

Generelt virker det som om vanskelighetsgraden er jekket opp betraktelig fra forgjengeren, og en spesiell bane hvor plattformene flyttet på seg hver gang man ristet på kontrolleren fikk meg nærmest til å se rødt etter å ha dødd fem-seks ganger på rappen. Heldigvis er det overhodet ikke snakk om en urettferdig utfordring, for ettersom kontrollene er tilnærmet perfekte er det kun deg selv du kan skylde på - og det er akkurat slik det skal være!

Bosskamper skorter det heller ikke på, og igjen er disse blitt litt vanskeligere. Én boss var en ny versjon av den første bossen i Galaxy 1, en annen en diger robot du måtte ta spytte Bullet Bills på med Yoshi - men den flotteste av de alle var en miks mellom en slange og en drage som hele tiden angrep fra alle mulige kanter på en ekstremt liten planet.

Denne fighten bød ikke bare på en real utfordring, men også tonnevis med eye candy der slangedragen gravde seg ned og svevde rundt med vanvittig flotte animasjoner.

Grafikkmessig er det ikke gjort stort siden sist, men det betyr bare at det fortsatt er et veldig flott spill å se på, og animasjonene er virkelig noe for seg selv - især de tidligere nevnte bossene. Musikken er det vanskelig å dømme ettersom det meste var midlertidig hentet fra forrige spill, men representanten fra Nintendo lovte på tro og ære at spillet ville få et helt nytt og orkestrert soundtrack.

Det ga i det hele tatt mersmak å få teste Super Mario Galaxy 2, og det føles rett og slett riktig å ha med Yoshi denne gangen. Selv om det bare er på spesifikke baner du kan bruke ham, så spriter det opp et spill som strengt tatt ikke trengs å sprites opp. Resultatet er et spill som virker å bli enda mer variert enn forgjengeren - og jeg fatter ikke hvordan det kan være en dårlig ting.

Etter omtrent halvannen time med Mario Galaxy 2-spilling er det helt klart at dette er en oppfølger Nintendo kan være stolte av. Veldig mye virker forbedret, og det som allerede var bra nok er beholdt, men viktigst av alt er hele den gode følelsen av Super Mario Galaxy helt intakt.

Spillet kommer til Norge 11. juni, og er en definitiv kandidat til årets spill 2010. Slik spillåret ser ut til å utvikle seg er det bortimot en bragd i seg selv!

Stikkord: mario, nintendo, Super Mario Galaxy 2, wii, yoshi