Søt nostalgi - Commodore 64
En stolt gamer husker sin første spillmaskin like godt som sin første kjæreste. Onde tunger vil nok hevde at skyldes at gamere flest har eid flere spillkonsoller enn de har hatt kjærester. Dem om det.
For egen del klarer jeg ikke helt slippe taket på minnet om min første Commodore 64. Og de siste årene har jeg tatt meg selv i stadig oftere å spille C-64 spill på ymse emulatorer (Forth Acopalypse er fremdeles favortitten). Dette forteller meg først og fremst at det ikke bare er snakk om nostalgi.
Det sier også noe om hvor dyktig de første spillutviklerne var til å lage fengende spill med et minimum av ressurser og lagringsplass.
Men det var ikke gitt at Commodore 64 skulle bli en stor spillsuksess. I alle fall ikke i 1976 da Jack Tramiel, eieren av Commodore Business Machines (CBM), fikk en lys ide. Han ville lage en datamaskin ”for folk flest,” og i 1977 så Commodore PET dagens lys.
Maskinen ble aldri noen suksess for hjemmemarkedet, men erfaringene Tramiel og hans designteam gjorde seg, dannet basisen for det som skulle bli den største suksessen i hjemmedatamaskinens historie: Commodore 64.
Mellom 1982 og 1992 ble det solgt mer enn 17 millioner Commodore 64. Ikke bare er C64 den mestselgende hjemmecomputeren noen sinne, hvilke andre datamaskiner kan vise til en salgsperiode på hele ti år?
Spillenes inntogsmarsj
Konkurransen om spill- og hjemmedatamarkedet på begynnelsen av 80-tallet var tøff. Men Commodore 64 hadde flere fortrinn. Maskinen var langt billigere enn teknisk sett like avanserte maskiner, den kunne kobles direkte til TV og således konkurrere med rene TV-spill konsoller, og sist men ikke minst ble det lansert en rekke verktøy for utvikling av brukerprogrammer og spill.
Og nettopp dataspillets gryende popularitet skulle vise seg å bli den aller viktigste faktoren for C64’s utbredelse. I alt ble mer enn 15.000 forskjellige spill ble produsert (tallet er noe omdiskutert, flere mener at det er høyere)!
Ingen annen datamaskin eller spillkonsoll kan skilte med et slikt antall. Over natten ble gaming en ny hovedaktivitet for mange (i hovedsak) unge gutter. I helgene kom kameratgjengen sammen og spilte til langt ut i de små timer. Den digitale kakofonien som strømmet fra datamaskinens kassettspiller var skjønn musikk i ørene på en ekte gamer. For alle andre var det støy.
I dag er det nesten uvirkelig å tenke på at vi satt i forventningsfull stillhet de femten minuttene det tok for et spill å laste fra kassett. Men etter hvert kom ”Turbo-tape” (ventetiden kuttet ned til lynraske fem minutter). Og endelig fikk C64 en ekstern floppydisk, en mastodont på størrelse med en brødboks.
Tiden foran skjermen økte parallelt med størrelsen på spillsamlingen. Og da, som nå, manglet det ikke på kritiske og bekymrede voksenrøster. Kimen til dagens moderne spillkultur var sådd, og arven fra C64 klassikere som Winter Games, Pitstop, Uridium, Ultima, Fort Apocalypse, Forbidden Forest og Bards Tale lever da også videre i mange av dagens spill.
80-tallets Pirate Bay
Men alt var ikke bare rosenrødt for 80-tallets spillprodusenter. Salget ble etter hvert truet av omfattende piratvirksomhet. Ulike warez-grupper konkurrerte om å være de første som cracket kopisperrene på nye spill.
Deretter la gruppen igjen sin egen signatur i spillet, gjerne med en nidhilsen til rivaliserende warez-gjenger. Piratene hadde liten eller ingen kommersiell vinning av virksomheten sin, men spill som fikk kopisperren brutt ble hurtig sirkulert fra ”hånd-til-hånd” i C64-miljøet (tape-killer). Etter hvert ble spill lagt ut på Bulletine Board Systems (BBS), forløperen til dagens fildelere.
Det lekende mennesket - Homo ludens
Commodore 64 var ikke den første hjemmedatamaskinen. Og ihuga Spectrum-eiere vil nok hevde at den var langt fra den beste. Likefullt mener jeg at den beige plastbiten med 64 kilobyte ram fortjener mye av æren for å ha gitt Homo ludens et nytt utløp for fantasi og kreativitet. C-64 åpnet døren til det digitale universet vi stadig søker oss tilbake til.
Unn deg selv litt søt nostalgi.
Her har du tre utvalgte Commodore 64-sider (Det er mange å velge mellom).
Lemon C-64 (Gode spillomtaler)
C-64 Forever(Hvor du kan kjøpe en utmerket emulator og laste ned spill)
C-64.Com(Gratis nedlasting av spill og emulator)
(Dette er en redigert og utvidet versjon av en artikkel som ble publisert i 2009 if-m Kulturminneåret).
Stikkord: commodore 64, retro
Del på Facebook | Skriv en kommentar
Kort-URL for denne bloggposten: http://➡.ws/ෲ束
Selv startet jeg med forgjengeren til C64, en VIC 20. Det må ha vært i 1984. Den hadde 3583 bytes (!) tilgjengelig minne, og hele 8 (!) farger. Det var tider.
Spectravideo tror jeg min første maskin het. Vet ikke hvor gammel den er, men C64 fikk jeg senere. Først kasetter, så brødboksen:)
VIC 20 er konge, -fikk en til min konfirmasjon, våren 1981. Har den liggende i kjelleren enda, -spilte Jupiter Lander og Space Invaders på den for et par år siden og det var mange gode minner som dukket opp.
Ekstern harddisk til C64? Vet jo at det ble tilgjengelig, men på den tiden var det jo å oppgradere fra tape-spilleren til floppy-disken/boksen som var helt enorm. Da slapp man jo å skru på den hersens kassettspilleren hele tiden.. :)
Commodore 128d med fargemonitor, matriseskriver, tapestreamer og diskettstasjon… For et oppsett det var. Ble brukt noen timer på spilling der ja… Fantastisk tid
forresten… Giana Sister’s. Trenger jeg si mer? Det var enormt. Får frysninger bare av å tenke på den deilige musikken :)
Kjøpte en på loppemarked for 20 kroner da jeg var… 7-8? Lærte meg å programmere på den… Husker det ikke var plass oppe hos pappa, så jeg satt i kjellerboden med skjøteledning… :)
Jeg husker at Norsk MAD i et nummer hadde et vedlegg hvor man kunne programmere seg fram til et bilde av Alfred E. Neumann ved å skrive inn BASIC kodelinjer. Det var et helvete med koding som (for utålmodige ungdommer) tok altfor lang tid. Vi satt der vi. I en god stund.
Vi må ha gjort noe feil, for når vi kjørte programmet etterpå flippa C64′en ut og restartet. Ganske kjipt, men en av de tingene jeg husker desidert best.
Favorittspill: Manic Miner, Morpheus, Wizball, I-Ball (1 og 2), Blagger, Boulder Dash, Krynn-sagaen og selvfølgelig Gateway To Apshai.
PS; jeg hadde en C-16 også.
Ingen ekstern harddisk, meg bekjent. Du tenker vel på 5 1/4 ” floppydiskstasjonen, tenker jeg!
En floppydiskstasjon som leste alle data 6 ganger for å være helt, helt, helt, helt sikker på hva den hadde lest! Vi hadde god tid den gangen, som nevnt…
Jøss! Artikkelen oppsummerer faktisk mine erfaringer innen spill og konsoller fra tidlig på 80-tallet og fremover, bortsett fra at det var flere hjemmedata-maskiner involvert enn nevnt her. Jeg hadde faktiske 6 maskiner på det meste, Commodore 64 og en 128, ZX Spectrum 64, Texas Instruments 32, Commodore 128 og Amiga 500. En herlig tid der entusiasmen var på topp i venneflokken. Jeg savner den tiden. Synd den ble forseglet da jeg fikk min første PC, en IBM med 2 stk 5 1/4 toms floppydisker og 30 mb harddisk. Det hele ble litt mere seriøst da. Jeg oppdaget verktøyet PC, som dermed ble min bane videre. Jeg tror nesten jeg må hente ned en emulator nå og få inn litt nostalgi. Det kribler.
Husker de tre første spillene vi kjøpte til C-64 Bruce Lee, Hignoon, og Super Dogfight..
Det var tider hehe
Lurer på hvor mye tid jeg eller vi har lagt ned i bare venting på at spillende skulle bli loadet inn…
Det var tider det :o)
Beklager slurvefeil. Som mange påpeker, er “Brødboksen” en 5 1/4 floppy, ikke en HD. Rettet opp nå.
Ellers vekker kommentarene mange gode minner hos forfatteren også :)
Jeg startet også med Vic-20, men hoppet raskt over på C64. Favorittene var nok Jumpman og Jumpman jr. Og Dig Dug da. For ikke å snakke om de tekstbaserte adventure spillene. Var helt i himmelriket da floppydiskettene kom og Dallas ble utgitt.
Parallelt med C64 hadde man jo de håndholdte Game & Watch spillene. Disse “oppdaget” jeg igjen for noen år siden og begynte å samle. Pr. idag har jeg 58 av totalt 60 stk. Alle med originaleske og bruksanvisninger.
Aaah de gamle dagene…
Summer/winter/california games tok knekken på endel (crappy) joysticker hos meg.
Ellers husker jeg Boulderdash, Gauntlet, Who Dares Wins og ikke minst Racing Destruction Set hvor man kunne konstruere sin egen bilbane og velge ulike tyngdekrafter mv. Egentlig avansert for sin tid selv om loadinga tok evigheter…
Laget litt grafikk til skrytedemoer for “Sunshine Cracking Team” - som meg bekjent aldri klarte å “knekke” et eneste spill ;))
Load,8,1 folkens……
Load”*”,8,1 skal det vel være?
Satt mange mange netter med Blue Max, Fort Apocalypse og alle Scott Adams tekstbaserte eventyrspillene. ;) Spiller fortsatt en del C64 og MAME-spill på pc’n.
Et par feil i artikkelen din: Turbotape var ca. 10 ganger raskere enn ikke-turbo, ikke 3 ganger slik du sier (Freeze Frame var vel ca. 3 ganger). Og favorittspillet ditt heter Fort Apocalypse og ikke Forth Apocalypse.
Prøvde dette igjen for noen år siden, og det var jo ganske lett å komme seg gjennom i forhold til på tidlig 80-tall. Mitt favorittspill: Delta
Min Commodore 64… faktisk har jeg maskinen ennå. Er noen år siden sist jeg prøvde den, skulle være artig å se om den fortsatt virker.
Ellers er jeg enig i at det er interessant med spillene som ble utviklet for C64 - hvor mange av dem som “lever videre” idag. Og hvordan de første spillerfaringene fra den gang fortsatt preger mine preferanser for spill, idag.
F.eks. er jeg fortsatt mest interessert i rollespill av typen Baldur’s Gate og Neverwinter Nights, noe som jeg opplever som en klar fortsettelse av den helt uvirkelige anledningen C64 ga meg til å SPILLE, ikke bare lese, Hobbiten.
Når det gjelder selve spillopplevelsen, så er jeg jaggu ikke sikker på om vi har kommet så enormt mye lenger. Joda, alle spillene er selvfølgelig bedre nå enn før. Men gleden, den var omtrent like stor den gang.
Det var en god del frustrasjoner, bl.a. husker jeg levende dette med innlastingstid og den revolusjonerende Turbo-tape. Samt at spillene kunne bryte sammen pga. bugs. Men mange av de samme frustasjonene opplever vi i dag, nesten enda mer ettersom mange spill lanseres halvferdige og krever omfattende patching for å fungere.
Egentlig er det ganske artig å ha fått lov til å være med å oppleve C64-eventyret. Det er kanskje ikke like historisk som å ha vært der da strømmen kom, eller telefonen, men det er litt småmorsomt lell.
Merkelig at ingen enda har nevnt Last Ninja serien, kanskje noe av det mest banebrytende av spill med så lite resursser tilgjengelig på maskinen. Merker at jeg kribler litt etter å grave 64′en opp fra kjelleren et sted nå…
Om noen av dere fremdeles har disketter eller kassetter til C64 liggende kan jeg hjelpe til med å få disse konvertert til PC-format slik at de kan brukes i en emulator.
Og motsatt, om du bare synes diskettene/kassettene tar plass og har lyst til å bli kvitt dem, er jeg interessert i å kjøpe dem.
Uansett, ta kontakt på epost ymgve.aa@gmail.com om dere har noe liggende.
Load”¤”,8,1
Selv så hører jeg mye på C64 musikk… helt siden jeg hadde min først C128 så har jeg vært særdeles fascinert av lyden denne enkle lille chip’en kan produsere :)
Har noen linker her for folk som vil minnes C64′en ved å høre på artister som fremdeles bruker SID i komposisjonene sine…
http://www.last.fm/group/Commodore+64
http://www.hvsc.de/
http://64revolt.wordpress.com/music/
Kos dere :)
Ja hvem husker ikke at vi tok mutterns kniv, og stakk den inni bak, for å få boksen til å virke, eller den evinnelige hamringen på ctrl tasten..
Må jo også si at jeg hadde nesten kontinuerlig senebetennelse etter å ha spilt div. winter og summer games på maskina..
The Final Cartridge III var nyttig og gøy.
Comm-on-dore-64?!?
Oh-YEEAH! I Remembah!Selv om jeg, og kompisen som faktisk kjøpte vidunderet høsten 1983, var noen år over de VIRKELIGE mesterne som skulle komme til å dominere dette mediet (født 1970 - 75.
VI var født 58 - 60)
Så hadde vi stor glede av “Packman”-varianten og “Space Invaders” varianten som var i brettet fra fabrikken. Jeg tror han fikk låne en del spill ved en anldning; men såvidt jeg husker (Og DET, er nødvendigvis ikke stort, for der ble vannbongen fyrt opp ofte og tettstappet!) så var det veldig mange spill som var av type “alt mulig fra alle kanter på en gang”. Og rett og slett ikke spillbart. Noen var drit - kjedelige (”Combat”, eh; VAR det C64-spill?). Så de to som ble levert med fjæla var rett og slett best. JEG; trodde C-64 var en PC med muligheter a-la dagens maskiner.Men der var jeg litt vel mye av en drømmer, skjønte jeg…veldig fort. For annet enn å spille spill, var bare BS på den maskina, va’re ikke de’a?
Timesvis med spillprogramering, å når endelig kunne skrive kommandoen “run” og trykke på enter tasten var spennende, men ofte kun for å finne ut at det ikke funket!:)
Første gang jeg onanerte var faktisk til enten Sex-games eller Samantha Fox strip poker på C64, er det nerdete eller?
Minnes min kjøre ZX Spectrum 48 med stor glede:-)
Fikk aldri Commodore 64…
Men min mor og stefar spleiset på en brukt Amstrad CPC 464, med grønn/svart skjerm. (hele to farger)
Minnes denne med stor glede, og lurer på å dra den fram fra kjelleren igjen. Kanskje fungerer den enda?
Husker spesielt spillet Tai Pan… må prøves igjen snart.
@ Erland: Vel, man fikk jo profesjonelt sequencer-utstyr til Commodore 64/128. I det hele tatt var man (med MIDI-interface cartridge) i stand til å kjøre igang MIDI-sync fra en liten fire-spors trakcer så tidlig som ‘85 eller der omkring - pluss at man kunne “styre” anslag fra trommemaskiner/synthesizere. Etterhvert tok vel Atari over den biten med en langt mer forseggjort, innebygd MIDI-styring, men innledningsvis var det en del legendariske artister som lagde musikk via C64. Australske Severed Heads brukte ifølge eget utsagn en VIC-20 til alt mulig rart helt i starten av 80-tallet. For de som ikke vet hva MIDI er kan man kjapt si at det er grensesnitt som tillater digitalt elektronisk musikk-utstyr å kommunisere seg i mellom så det går i sync på en bedre måte enn CV eller v-trig.
Og så var det Koala-paden da. =)!
@ Bjørn: Last Ninja var enormt bra.
Det fantes da harddsicer til C=64:a, du kunne få 20, 40 eller 80 mb harddisc til disse.
Enormt etter datidens verden.
Hadde 512 kb minne på min, i tillegg til intern RAM. Tre diskettstasjoner, to monitorer og enda er det vel 1.200 disc’er i boden.
SYS53110
Kanskje dette kan bli et forum for bytting av gamle c64 spill på kassett og diskett?
The Last Ninja-serien (1, 2, 3) var klart noe av det beste som ble lagd av spill. Ellers spilte jeg Platoon, Rambo - First Blood, Rambo 3, Robocop, Usagi Yojimbo, The Untouchables, Bubble Bobble, Boulderdash, Paperboy, Barbarian, IK, IK+, Fist II, Way of the Exploding Fist, Commando, og mange, mange, mange flere som jeg ikke husker i farta :)
Når det gjelder hendige cartridger, så var vel Action Replay 6 ganske kjekk å ha. Den kunne jo finne koder for å gi deg evig liv i spillene, du kunne ta backup hvor som helst i et spill osv. osv.
Programmering med 64en begynte jeg også med etterhvert, og etterhvert begynte jeg med sterkere stoffer. Det var ingen vei tilbake :)
Forøvrig, jeg trodde “brødboks” var en betegnelse man brukte om selve C64en (de første utgavene før de lagde de flate typene)?
Jeg hører fremdeles veldig mye på C64-relatert musikk. HVSC er såklart et must. Men det blir stadig lagd nye remikser av de gamle klassikerne. http://www.slayradio.org er en kul C64-nettradio hvor de spiller masse remikser.
CBM 64 er den maskinen som uten tvil har gitt meg de beste spillopplevelsene!
Har og hatt amiga 500,dragon 32,CBM 128,playstation,xbox,xbox360 og alle nintendos maskiner,dreamcast og atari.
Ingen av disse kan ssammenlignes i pur spillglede med CBM 64!
Mine favorittspill er Delta,ghost and goblins og seff last ninja!….pluss noen tusen til!
Kult å lese dette her. Minnene florere så mye at man vil hoppe i tidsmaskinen og kjøre rett tilbake til den tiden.
Mine minner av bra spill må jo være: Wonder Boy, Slapfight, Ghost’n Goblins, Bomb Jack, Loadrunner, Space Taxi og Apocalypso Now. California Games og Combat School husker jeg tok rotta på en del joystick’er.
Good times helt klart.
Konge artikkel :-). Har desverre solgt min for mange år siden (noen som vil selge meg en?) når Amigaen kom i hus derimot tok den over min kjærlighet :-) om noen har noe gammelt ræl send meg en epost på ola@blest.no så kanskje jeg kjøper det :-).
Brødboksen var selve C64 ja, ikke den 1541-disketstasjonen.
Kan ellers minne om et par favoritter jeg ikke har sett her:
David’s Midnight Magic (DMM), og Oils Well
Vic 20 var kongen! :D God mimreartikkel!
Sinclair QL. Hadde et bra sjakkprogram
Husker godt min c64.
Husker ennå bedre “load error” etter 25 min med kassett spilleren.
Glad den tid er over
Ble så inspirert at jeg prøvde å finne min c128d men fant bare min gammle A1200.
Selv var jeg utskuddet i klassen: Da de andre fikk seg Amiga fikk jeg meg Mac, men det kom senere. Også da de andre hadde C64 var jeg utafor, med min Sharp MZ-700.
Sharp hadde produsert en helt fantastisk maskin (med intern kassettspiller og mulighet for intern plotter/printer), men til spill var den sant å si ikke stort å rope hurra for, ettersom den ikke var optimalisert for grafikkstyring. Sharp hadde egentlig lagd en maskin som verken var en topp spillemaskin eller en topp kontormaskin, og da gikk det jo som det måtte gå…
Foruten de få spillene jeg faktisk hadde til maskina (et slange-som-spiser-frosker-spill utviklet av noen gutter fra Sogn) husker jeg at jeg kom ganske langt i arbeidet med å skrive et hypertekstleksikon i S-BASIC, noe som var et uhorvelig tidkrevende arbeid. Iallfall litt tøft å kunne påberope seg å ha skrevet hypertekst som 10-åring i 1987 :-)
Aaah! Nostaligia ja!
Husker at det var en hel prosess å loade inn et spill. Plasserte kassettspilleren på en pute og INGEN fikk lov til å gå over gulvet, haha!
Favorittene som jeg husker var Out Run, Aztec Challenge, Forbidden Forest, Hustler og Falcon Patrol!
Vel, eg veit ikkje heilt… gode på å lage spel var dei nok, men kravet hjå sluttbrukar var noko heilt anna, også. Eg trur framleis det er nostalgien som driver oss til å spele opp igjen dei då banebrytande spela. Personleg er det gøy første tre minutta; deretter er det over på noko litt meir grafisk behageleg…
minner og enda flere minner :-) har enda min C64 med diskettstasjon og kassettspiller nede i bua, alt pent pakket inn i plastikk så det holder seg lengst mulig, Delta er et spill jeg kommer til å plukke fram en dag igjen..gleder meg til det.
er det noen her som er god på Amiga 1200? skulle gjerne hatt noe hjelp, takknemlig hvis noen forbarmer seg over meg og gir hjelp.
mail: tingeje@online.no
poke 2050,8
sys 42291
brukte den når en hadde resatt maskinen ved å kortslutte printerporten mellom 2 pungter får å starte spillene igjen(old) på final cartridge og action replay, hehe kjøpte a500 ettervert med hd på 20 mb kostet rett i underkant av 5000 og cdrom (cdtv) som kostet i underkant av 4000 1,5mb med brytere for å få de forskjellige spilla til å virke
Pimpa min ut med:
POKE 53280,0
POKE 53281,0
Åh. Det var tider, det.
Må nesten ta med POKE 646,1 da
Haha. Det visste jeg ikke. Brukte alltid C= og noe annet tjafs jeg ikke husker for å få hvit tekst.
Nå føler jeg meg uttafor :-)
Hei. Jeg heter Karl Erik og er offer for skummel bug på dagbladets nettside.
Ikke glem Maniac Mansion med crazy Edna og familien hennes.
Magnussønn og mailen hans sto allerede i navn og epost over kommentarfeltet her.
Peekaboo: fikk registreringsnummer:
53208 på bilen. Var ikke så vanskelig å huske når man hadde brukt så mange timer på å gjøre forskjellige poke på C64′n :)
Byttet om på 2 tall, men funker fett for meg :)
Gleder meg ellers til å komme hjem og teste emulatoren igjen. Grafikk betyr lite om spillbarheten er stor!!! :D
Det spillet jeg husker aller best er International Soccer. Det fulgte med da jeg fikk c64en, og var på en sånn greie som du kobla direkte inn i commodoren.
Ingenting var så intenst som når du spilte med en kompis og kom alene med keeper. Da var det nervespill på høyt plan.
Aaaaah… The good old days! :-)
Startet med en VIC 20, men avanserte rimelig raskt til en CB 64.
Sene kvelder og lange netter med “gjengen”, fullt opptatt med spillprogrammering.
Sykl i takrenna!; Vi hadde mye artig da ja! :-))
load “$” ,8,1
http://www.amigaz.org/2010/03/05/ugress-genius-composer-and-commodore-amigan/
Husker med glede c-64..angrer Stort på at jeg solgte den,skulle gjerne hatt den idag..
Jeg har 4-5 stk zx spectrum om noen er intressert..Er også noen få spill på kassett..
http://no.wikipedia.org/wiki/ZX_Spectrum.
Jeg nåes på dj-one@radionorway.org om en slik er intressangt.
Jeg og min bror fikk en C64 til jul av våre foreldre. (rundt -85). Det er den værste og lengste julen i manns minne. PSU’en (enten til kassettspilleren eller selve enheten) fungerte ihvertfall ikke. Og der satt vi med en defekt C64, og kunne ikke få dagene til å gå fort nok. 3.juledag kunne liksom ikke komme fort nok til å få dette fikset …. hehe. Blir traumer av slikt …
Jeg har aldri hatt commodore 64 eller noen av de andre gamle spillkonsollene, men fy søren for en bra musikk de har. De nostalgiske spillelydene er utrolig fine. Satt derimot hos en venn i laaang tid og ventet på at en kassett skulle bli ferdig og så klikket det så jeg fikk ikke spilt, tror det var commodore 64.
http://www.hvsc.de/index.htm
Ahh. Jeg husker Commodore 64.Kjøpte den for konfirmasjonspengene mine og hadde en sort hvitt tv som jeg koblet den til. Elsket selvsagt spilla, kopierte spill over den dobbelte kassettspilleren, og lånte spill av andre. Det var tider det. Men minuset var lang loading, samt at man bare hadde en eneste knapp på joystikken og det kunne gjøre meg frustrert.
-Men alt i alt så hadde jeg gode minner fra den maskina der.
Var det bare jeg som måtte ta til takke med Commodores forsmådde lillesøster, Dragon 64?
->L
har fortsatt min c-64 i en kasse på loftet,tar den frem av og til og det er like herlig som 1. gang eg prøvde den
Har massevis av spill til C-64 og emulator til pc. ( Giana sisers er ingen unntak )
Jeg har også 2 C-64 maskiner hos mine foreldre og massevis av spill.
C-64 er fremdeles gøy.
( har til og med Commodore 64 emulator og 1500 spill til Playstation 2 )
utrolig hva man finner på internett.
Til minne om C-64 for de med spotify..
http://open.spotify.com/user/tlokken/playlist/41zcT7EOOAeT0PihkF5QlS
Takk for den Tom!
OMG! Koala Pad .. hadde jeg helt glemt …
Var i en gjeng som “cracket” spill på c64′en og Amgigaen på 80-90 tallet. I tillegg hadde vi masse kontakter vi byttet spill med over hele verden … lite mye penger for en 12-åring å sende brev med disketter til Island og USA … etterhvert fant vi metoder for å “gjenbruke” brukte frimerker (håper den innrømmelsen er foreldet nå … sorry Posten … jeg har alltid brukt deg lovlig i ettertid)
Fikk vel 64′en min i enten 83 eller 84, så jeg var tidlig ute med den …
Mine største spillminner fra den tiden er helt klart Bard’s tale … hvor vi en varm sommerdag spilte den til floppyen smeltet … (husker ikke om dette var 86 eller 87) … heldigvis var dette et spill som produsentene ANBEFALTE at du tok en kopi av (0 kopisperre) og du lagret save’ene på en annen disk … Ahhh det var tider det!!
Og jeg husker en av bestekompisene mine tilfeldigvis ble “syk” den uka Last Ninja kom ut … når han kom tilbake til skolen hadde han tilfeldigvis “runna” spillet … lite han ble konge i gjengen!!
hehe
Nostalgien lenge leve!!
glemte helt …
selv om jeg hadde 64 hjemme (og var en av de siste i gjengen som fikk Amiga)
så lærte jeg å programere på VIC20 og den enormt avanserte Tiki-maskinen på ungdomsskolen …
mye jeg har fått bruk for det i ettertid ;-D
/JEB
Det var mye bra laget for C64 i sin tid. Det meste kan i dag spilles online (Flash) eller i emulator (kjøres vel uten hit på de fleste maskiner i dag).
All C64 software er vel i dag stort sett abandonware, og lett tilgjengelig.
For Karl Erik: Det defintive remix miljøet for C64 finnes i dag på http://remix.kwed.org :-)
commodore 64 bettyde mye jævla venting he he he husker godt spill som last ninja å test drive første bilspill jeg spillte.
[...] Spillbloggen » Heavy Rain [...]