I går fikk hun endelig sjansen. I selveste Surfers Paradise (!) på den australske Gold Coast.

Dagbladet fikk tak i Cheyne Horan, en av Australias toppsurfere. Han stilte opp sammen med kollega Adrian Esposito og ga Marianne en leksjon hun aldri vil glemme.

- Råkult, dritgøy, sier Marianne etter en time i lunkent stillehavsvann med passe nybegynner-bølger.

Hun begynner å bli bekvem med brettet. Skjønner hvordan det funker og begynner så smått å få teken.

Hun ramler litt i begynnelsen, får ikke brettet til å bære.

Som en påle

Så plutselig sitter det - Marianne står som en påle, og rir bølga helt til lands.

- Yeah, yeah, yeah!

- Hun har peil. Balansen hennes er suveren. Jeg kan gjøre henne til en habil surfer på kort tid, sier Esposito.

- Jeg kommer tilbake! Om Per (Høgmo, red.anm.) gir meg en halv fridag er jeg tilbake tvert, sier Marianne.

Hun er glad i action. Liker å utfordre seg sjøl, liker å lære seg nye ting.

Viktig avkobling

-- Det er viktig å finne på noe. Ikke bare sitte på hotellet, sier Marianne.

Hun skal være borte en måneds tid om alt går som det skal - helt til fotballfinalen i Sydney.

Da er det greit å ha noe å gjøre. At det i tillegg er gøy er ingen ulempe.

- Dette svarte definitivt til forventningene. Vanskelig, men kult så det holder, sier Marianne.

- Synd vi ikke hadde mer tid.

Og sånn er det med det meste.

Studier og fotballkarriere spiser timer, dager og uker.

- Jeg liker å stå på vanlig snøbrett rg. Men det blir liksom ikke tid til mer enn en tur hver vinter.

Nå som hun blir proff i England, blir det kanskje litt mer tid til overs.

Men det er neppe nok til å dyrke den nye interessen.

Fulham er liksom ikke kjent som noe surfeparadis.