TAKKET: Vladimir Smirnov (t.h.) hadde tatt turen til Holmenkollen for å være tilstede på pressekonferansen der Dæhlie kunngjorde sin beslutning om å legge opp.
Foto: SCANPIX

FØRSTE SEIER: Bjørn Dæhlie på gullstoll etter sin første verdenscupseier i Salt Lake City den 10. desember 1989.
Foto: SCANPIX

- Jeg skal ikke henge med hodet. Det har vært fantastiske år, sier Dæhlie.

Men det har enda ikke sunket helt inn at det er slutt for godt.

- Jeg tror ikke jeg har skjønt at det ikke blir flere skirenn. Jeg har fryktelig lyst til å gå på ski igjen, men samtidig har jeg forberedt meg på at det kan være over, sier Dæhlie.

Det var i august 1999 at Dæhlie opplevde uhellet som satte en stopper for tidenes langrennskarriere. Dæhlie falt på rulleski. Til tross for operasjoner, behandling og opptrening har ikke Dæhlie klart å komme tilbake. Målet var å gå minst ett renn denne sesongen for at han skulle leve i drømmen om å avslutte karrieren med OL-gull i Salt Lake City neste vinter.

- Jeg gikk noen harde økter før VM i Lahti, blant annet sammen med Thomas (Alsgaard). Men jeg fikk trøbbel etterpå, sier Dæhlie.

Allerede da skjønte han innerst inne at det var over. Men Dæhlie har levd i håpet til det siste.

- Ydmyk person
Da Dæhlie holdt pressekonferanse på Skimuseet i dag, møtte både konkurrenter og trenere opp for å hylle «Nannestad-ekspressen».

Terje Bogen, Dæhlies trener på første halvdel av 80-tallet:

- Han hadde et ualminnelig talent. Det ble tidlig et problem at vi måtte be ham stå over.

Åke Jönsson, landslagstrener på slutten av 80-tallet:

- Han er en ydmyk person son har gått i sitt eget spor. Han skulle kanskje gått stafetten i Calgary-OL i 1988, da kunne det kanskje vært en medalje til.

Inge Bråten, tidligere landslagstrener:

- Bjørn ville alltid bli bedre.

Erik Røste, tidligere landslagstrener:

- Bjørn var ekstremt flink til å komme i angrepsposisjon hele tiden.

Pål Gunnar Mikkelsplass, tidligere lagkamerat - landslagstrener i dag:

- Jeg har vel vært Bjørns dårligste trener. Han har jo bare gått dårligere og dårligere, sa Mikkelsplass med et smil.

- Men da han kom opp på landslaget var han veldig nysgjerrig. Han spurte mye.

Vegard Ulvang:

- Bjørn løftet oss alle da han vant det første gullet i VM 1991. Bjørn satte fart i systemet.

Smirnov stakk innom
Også Vladimir Smirnov hadde tatt turen innom.

- Jeg hadde akkurat kommet hjem da jeg hørte at Bjørn skulle ha pressekonferanse. Så jeg dro hit, sa bamsen fra Kasakhstan.

Smirnov fikk så vidt ønsket velkommen inn i «pensjonistenes» rekker før han forsvant igjen.

- Det finnes et godt liv etter skigåingen. Lykke til.

Skipresident Jan Jensen trakk også fram superlativene om Dæhlie:

- Han er helt enestående. Det er slike det fødes én av hvert hundreår, sier Jensen.

- Hvordan skal han hylles av dere?

- Han skal få det han fortjener, sier Jensen til Dagbladet.no.

- Noe spesielt på gang?

- Nei, dette kom så brått på oss at jeg ikke kan gi noe godt svar, sier Jensen.

Dæhlie samlet sine nærmeste venner og samarbeidspartnere til middag på Skimuseet ved hoppet i Holmenkollen i ettermiddag.