ROSENBORGS resultatmessige nedtur startet for alvor med 0- 2-tapet borte for Helsingborg i fjor høst. Seinere kom også stygge 2- 7 for Paris St. Germain. På de 14 siste kampene i Champions League, har Rosenborg bare vunnet to ganger. Hjemme mot de to nevnte lagene. Det har gitt ni poeng og en negativ målforskjell på 19- 29. I går var det dessverre heller ingen synlige tegn på at trenden kan snus.

Rosenborg tapte i alle spillets faser:

På farta, i duellene, individuelt, kollektivt - og naturligvis også både i sjanse- og målprotokollen.

Eneste umiddelbare trøst: Det er fortsatt fem kamper igjen, og Rosenborg har ofte kommet sterkt tilbake etter slike smeller.

DET ER LETT å kritisere Rosenborg for å gå vekk fra det tradisjonelle vingspillet. For lett. Rosenborg har delvis vært tvunget til det på grunn av skader og formsvikt på klare vingvalg som Dagfinn Enerly og Morten Knutsen.

Og kanskje enda viktigere: Vi har sett en tendens til at motstanderne i stadig større grad har lært seg å stanse de tradisjonelle Rosenborg-oppspillene.

Men: Vi ser klart at Rosenborg trenger mer tid og trening på å omstille seg til en annen spillestil. På tippeliganivå fungerer det greit. På europeisk nivå holder det ikke. Ikke foreløpig.

ETTER 4- 0-SEIEREN over Inter Bratislava i kvalifiseringen til Champions League, skrev jeg følgende:

«...Uansett manglet den offensive tryggheten og bevisstheten vi kjenner fra Rosenborgs Champions League-utgaver. Antakelig en kombinasjon av at den Rosenborg-elveren som spilte i går faktisk består av ganske ferske spillere i nøkkelroller, og at Rosenborg mangler både tradisjonelle vinger og en angripende høyreback i øyeblikket.

«...SOM I DEN FØRSTE kampen ble ballen i for stor grad transportert inn i forkant av en overbefolket 16-meter. Nest-siste-løsningene ble overambisiøse og litt naive - og ballen kom ofte i rask retur.

Og der ligger både den største risikoen og det viktigste forbedringspotensialet framover. Mot bedre motstandere med langt høyere kontringsferdigheter kan Rosenborg bli straffet hardt...»

DE SISTE LINJENE sto med uthevet skrift for tre uker siden. De kunne vært markert enda sterkere i går. For det var nettopp en bedre motstander med bedre kontringsferdigheter som ødela for Rosenborg.

0- 1 etter ni minutter var en praktfull kontring fra Porto: Én klarering, fire berøringer - og Rosenborg var fraløpt og utspilt.

I forkant hadde Rosenborg tømt midtbanen i et entusiastisk, men dårlig balansert forsøk på å score, og ballen kom akkurat så raskt og grusomt presist i retur denne gangen som vi fryktet. Og det skjedde flere ganger. Bare Portos tidlige scoring og påfølgende manglende vilje til å pøse på framover, forhindret ytterligere baklengsmål.

Det er heldigvis ikke lenge til Rosenborg kan rette opp dette. Om en uke kommer Juventus.