GLASGOW (DAGBLADET): Hassan el Fakiri var kanskje Norges beste tippeligaspiller da han spilte vårsesongen i Lyn. Det verdsatte aldri landslagssjef Nils Johan Semb. Og Nils Arne Eggen har bare tilsynelatende gjort det: Ved å kjøpe ham til Rosenborg, skryte av ham - og plassere ham så langt bak i rekka av kandidater at han ikke en gang var én av tre offensive spillere som ble byttet inn i en kamp med oppsiktsvekkende svake prestasjoner framover på banen.

EL FAKIRI INNRØMMER DET neppe offentlig, så da kan jo jeg skrive det for ham:

Overgangen til Rosenborg må være det dummeste valget han har gjort så langt i karriéren.

I Monaco kunne han i det minste hatt varmere vær og bedre treningsforhold til å live opp reservetilværelsen. I Rosenborg fikk han noen famlende minutter som sylfersk kriseløsning på høyrebacken, før han ble plassert i den digre stallen av midtbanekandidater - og nærmest glemt.

NATURLIGVIS SKAL han spille aktiv fotball på høyt nivå. el Fakiri har for lengst dokumentert - både i Brann og Lyn - at han er alt for god til å dyttes inn i en læreguttrolle på et norsk lag, selv om det heter Rosenborg.

IGNORERINGEN AV el Fakiri ble ekstra merkelig i går. Rosenborg skapte to halvsjanser mot Celtic. Statistikken er sensasjonelt svak til Rosenborg å være. Og da Eggen begynte å tenke alternativer til dem som startet kampen, var muligens el Fakiri i tankene hans, men aldri det endelige valget. Ikke første gang. Da kom Christer George inn for Harald Brattbakk.Ikke andre gang. Da kom Fredrik Winsnes inn for Roar Strand.Ikke tredje gang. Da kom Frode Johnsen inn for Odd Inge Olsen.DET ER IKKE etterpåklokskap å påstå at el Fakiri burde spilt i stedet for Odd Inge Olsen. Han har den viktigste ferdigheten Olsen mangler: Solid ballkontroll. Og han har de samme ferdighetene Olsen innehar: Løpsstyrken og den defensive disiplinen.

Og selv om det er et merkbart kvalitetssprang fra tippeliga til Champions League, så er jeg ganske overbevist om at noen glimt av el Fakiris drible- og pasningsferdigheter fort kunne vippet kampen i Rosenborgs favør.

Det er i hvert fall meget kritikkverdig å ikke gjøre et første, andre, tredje eller fjerde forsøk.

BEDRE VAR NEMLIG ikke Celtic. Men Rosenborg gjorde dem gode. En slags vondfot-teori. Rosenborg sleivet i pasningsspillet, beveget seg ikke fort og samtidig nok, misset på enkle tekniske øvelser i gunstige posisjoner framover på banen - og inviterte Celtic til å se unødvendig mye raskere, tøffere og mer utholdene ut.

Med ett strålende unntak før pause: Ørjan Berg. Og to strålende unntak totalt sett: Erik Hoftun og Christer Basma.

I andre omgang presset Rosenborg Celtic bakover på banen, styrte spillet - og viste glimtvis offensive kvaliteter. Til sånn rundt 25 meter.

ROSENBORG ER UTE av kampen om avansement i Champions League. Det er bare forventningene om at årets Rosenborg-lag skulle framstå som tidenes beste, som kan forsvare en viss skuffelse over poengnøden på et nivå som dette. Men jeg er bekymret for dette lagets prestasjoner i de gjenstående kampene. Disse gutta er så bortskjemte med viktige kamper at det blir kunstig å motivere dem med begreper som heder og ære. Derfor er jeg redd Rosenborg kan gå på noen stygge smeller.

Men i første omgang er det vel Lillestrøm som bør være litt redde. De er et meget takknemlig hevnobjekt i lørdagens seriefinale.