To av tre utlendinger som blir hentet til Tippeligaen, spiller mindre enn halvparten av kampene i sin nye klubb.

Det viser en splitter ny forskningsrapport, utarbeidet av samfunnsforskerne Hallgeir Gammelsæter og Stig-Erik Jakobsen ved Møreforsking og SNF (Samfunns- og næringslivsforskning). De har sett nærmere på konsekvensene av den økende spillerimporten til Tippeligaen.
 LYN-FLOPP:  Keeper Nuno Marques fikk én kamp for Lyn.

LYN-FLOPP: Keeper Nuno Marques fikk én kamp for Lyn.
Foto: Scanpix

 START-FLOPP:  Ben Wright brakk beinet i sommer. Bare 197 minutter før det.

START-FLOPP: Ben Wright brakk beinet i sommer. Bare 197 minutter før det.
Foto: Scanpix

 RBK-FLOPP:  Robbie Russel var god i Sogndal-drakt, bleik i RBK.

RBK-FLOPP: Robbie Russel var god i Sogndal-drakt, bleik i RBK.
Foto: Scanpix

 BRANN-FLOPP:  Dylan Macallister debuterte strålende, men sloknet.

BRANN-FLOPP: Dylan Macallister debuterte strålende, men sloknet.
Foto: Scanpix

Dette er saken

Dagbladet presenterte tirsdag hele lista over utenlandske spillere i Tippeligaen. Tallet er rekordhøyt: Over 100 spillere står uten norsk pass. Det betyr at en tredel er fostret opp et annet sted enn i Norge. 

Fotballpresident Sondre Kåfjord er bekymret, og mener utviklinga bør stoppe nå. Men med dagens overgangssystem kan han lite annet gjøre enn å oppfordre klubbene til å satse på norske spillere.

Torsdag tok talentutviklerne Bjørn Hansen og Harald Aabrekk et kraftig oppgjør med
manglende norsk talentutviklingsarbeid. – En skam, sa Hansen, mens Aabrekk sier han «er livredd for norsk fotballs framtid.»

I går påpekte NISOs forbundsleder Silje Johannessen at NFF allerede i 2002 ble advart mot å innføre det overgangssystemet som gjelder i dag, på grunn av faren for at utenlandske spillere ville bli prioritert foran norske talenter.

Mange av funnene er oppsiktsvekkende:

 To av tre utlendinger i Tippeligaen i fjor hadde under 50 prosent spilletid 36 prosent spilte mindre enn hver fjerde kamp, en kraftig økning fra de foregående sesongene Antallet norske spillere som ikke får prøve seg i det hele tatt, har aldri vært høyere. Om utviklinga fortsetter vil halvparten av tippeligaspillerne i 2010 være fostret opp i et annet land


-  Mye stallfyll
Rapporten blir gjort offentlig på hjemmesidene til Møreforskning Molde og SNF mandag. Antallet utlendinger i Tippeligaen har passert 100. I fjor ble totalt 110 benyttet. 69 av dem var på banen mindre enn 50 prosent av spilletida.

-  Det er kanskje noe av det mest oppsiktsvekkende vi fant, sier Hallgeir Gammelsæter.

-  Det importeres mye stallfyll, sier han.

Særlig i 2005 økte andelen av det som forskerne klassifiserer som «stallfyll». 41 prosent av import-spillerne som knøt fotballskoene sine i 2005, ble brukt mindre enn 25 prosent.

-  Vi har ikke sett på bakgrunnen for at spillere ikke er blitt brukt. Noe kan skyldes skader, men det rammes jo også de norske av, sier Gammelsæter.


Spår landslagstrøbbel
I torsdagens utgave av Dagbladet uttrykte talentutviklerne Bjørn Hansen og Harald Aabrekk stor bekymring for rekruttering av norske fotballspillere. De mener antallet utlendinger stenger for våre egne talenter.

Forskningsrapporten gir de to fotballtrenerne støtte.


For få utlendinger i Tippeligaen
Talentspeider Terje Liverød mener det er et bomskudd å hevde at det er for mange utlendinger i Tippeligaen.

-  Utfordringa for norsk fotball ligger helt klart i å frambringe egne talenter. Fortsetter utviklinga vil vi måtte få problemer på landslagsnivå. Importen øker kraftig, men de fleste av de som kommer inn ser ikke ut til å styrke laget. De blir jo brukt mindre enn 50 prosent av spilletida, påpeker Gammelsæter.

- Det er ikke for mange. Det er snarere for få, sier Liverød, som er talentspeider med hovedansvar for Sør-Amerika i den tyske Bundesliga-klubben Schalke 04.

- Når jeg sier det er for få, mener jeg det er for få gode . Problemet er at de som hentes, ikke holder høyt nok nivå, påpeker han.

Liverød mener regelen om at hver kamptropp maksimalt kan inneholde to spillere fra et land utenfor EU/EØS hemmer utviklinga av norsk fotball.

- Her bør NFF endre rammebetingelsene. Andre land, som norske klubber bør konkurrere med, etablerer friere ordninger, og det kan føre til at norsk fotball blir dårligere. For gode internasjonale spillere vil heve nivået i klubbene, som igjen vil føre til økt interesse og mer penger, og det vil også gi norske talenter mulighet til å trene og spille på et høyere nivå.

 

Les også

Søk i skattelistene