ADVARER MOT KROPPSDYRKING I IDRETTEN: Ståle Pallesen, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen.
Foto: UNIVERSITETET I BERGEN

- Når fotballspillere som scorer mål, drar av seg skjorta og viser fram en veltrent kropp, påvirker dette unge gutter. De vil gjerne leve opp til det maskuline kroppsidealet, sier Pallesen, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnspsykologi, til Vårt Land, som kjører saken på førstesida i dag, akkompagnert av et stort bilde av en skjorteløs Riise.

- Idretten er pådriver
Pallesen mener idretten burde spille rollen som korrektiv til kroppsfokuseringen i samfunnet, men at den isteden er blitt en pådriver. Han peker på at mange toppidrettsutøvere har latt seg avbilde mer eller mindre avkledd de seinere åra.

Forskerens utspill kommer i kjølvannet av en undersøkelse han har gjort blant 1352 elever ved videregående skoler i Hordaland. Elevene er blitt spurt om sin bruk av doping og andre stoffer. 3,6 prosent av guttene og 0,6 prosent av jentene oppga å ha brukt anabole steroider, og hele 25 prosent av alle ungdommene opplyste at de hadde venner som bruker eller har brukt steroider.

Pallesen tror mørketallene er store.

- Vi må regne med en viss underrapportering, slilke det alltid er i undersøkelser som spør om atferd som anses som umoralsk eller kriminell, sier forskeren.

Kroppsfokusering og vinnerdyrking
Pallesen mener funnene er et resultat av kroppsfokuseringen og dyrkingen av vinnere i samfunnet, og at det eksisterer en dobbeltmoral rundt dopingspørsmålet.

- Doping blir gjort til et spørsmål om personlig moral, det fokuseres for lite på samfunnsspørsmål. Hvis man sammenlikner med spiseforstyrrelser - som er jentenes variant av guttas bruk av steroider - er det allment akseptert at de offentlige idealene om slanke kropper gjør jentene til ofre, mener Pallesen.

Forskjellen er at jenter med spiseforstyrrelser får sympati, mens menn som doper seg, blir fordømt. Dette er dobbeltmoral fra samfunnets side.

- Feilsått antidopingarbeid
Forskeren mener antidopingarbeidet i Norge er feilslått og snarere kan medvirke til mer misbruk.

- Nøktern informasjon om skadevirkningene er droppet til fordel for for skremselspropaganda. Når ungdommene ser at skremslene ikke stemmer med virkeligheten, torpederes myndighetenes troverdighet, sier Pallesen og sikter blant annet til plakatkampanjen som hadde budskapet at doping går ut over kjønnsdriften.

- I virkeligheten er det motsatt; brukere av anabole steroider får faktisk økt kjønnsdrift, det er grundig dokumentert. Vi lever i ei opplyst tid, alle ungdommer kan jo gå inn på nettet og lese seg opp på virkninger og bivirkninger, sier Pallesen.

Pallesens forskning viser for øvrig at dopingbrukere i større grad enn gjennomsnittet bruker alkohol og narkotika, og at de oftere viser symptomer på angst og depresjon.