PÅ NRKs svært underholdende progam "Bak lukkede dører" i kveld, kan du følge historien om hvorfor Tromsø slo ut Oslo og Trondheim i den nasjonale konkurransen om å få søke vinter-OL 2018. Den skremmer ingen. At den dårligste søknaden vant selv i idrettens eget styre fordi regjeringen hvisket fra alle kanter, er gammel nytt.

Også at søringene til tider tar vel harde grep om det som skal skje i nord.

Men samtidig er det litt sårt å bli minnet om hvor tilfeldig utfallet av dette tilsynelatende strømlinjeformete maktspillet egentlig ble.


FOR DE ENESTE som hadde full kontroll over troppene i denne kampen, var de innleide søringene i Tromsø-komiteen selv. Da Bjørge Stensbøls tjenester ble kjøpt inn, fulgte vennene hans - regnemester Petter Jansen og OL-nestor Arne Myhrvold - med på lasset. Sammen overtok de styringen totalt.

Som Bjørge med et understatement i britisk oppstoppernese-klasse uttrykker under den interne telefonkonferansen fra sitt Oslo-kontor:

- Her tror jeg vi må få komme inn litt. For dette tror jeg Arne og jeg kan litt om.

Når det gjelder OL-spillet kan disse guttene det meste, og de «der oppe» tilsynelatende ingen ting:

- De må være litt mer ydmyke, konkluderer kompisene Bjørge og Arne forståelsen av den faglige standarden hos sine arbeidsgivere i nord.


SELV UNNER  Bjørge Stensbøl seg alt når det gjelder omtalen av egen innsats for å ha dratt OL-søknaden til Tromsø. Det er tilsynelatende ingen grenser for å være åpen for reporter og videokameraet som har fulgt ham i månedsvis. Slike egenerklæringer gjør kanskje ikke arbeidsdagene hans særlig lettere mot de lokale aktørene, men det lager i hvert fall god TV-underholdning.

Historisk er fortellingen om Bjørge Stensbøl som sikret alt for Tromsø, litt mer tvilsom. Til slutt var han nok bare en e-post forfalskning fra å mislykkes.

Selv i idrettsledernes etter hvert ganske ville hverdag er det et forholdsvis voksent hinder.


FOR DETTE  Brennpunkt-programmet drar alt for lett over betydningen av det overraskende presidentskiftet i Norges Idrettsforbund. Tromsøs mulighet til å søke vinter- OL 2018 ble avgjort med dobbeltstemmen til fungerende president Odd Roar Thorsen, og han kom i den posisjonen på en måte som selv ikke Stensbøl i sitt mest selvtilfredse øyeblikk kunne ha planlagt.

Bare noen uker før styret i Norges Idrettsforbund skulle stemme over de tre søkerbyene, forfalsket den sittende presidenten og Oslo-forkjemperen Karl-Arne Johannessen en e-post i et uforståelig forsøk på å skjule et politisk feilgrep for de andre styremedlemmene. Jukset ble oppdaget og Johannessen presset til å gå av.

Dermed skiftet den avgjørende dobbeltstemmen i OL-saken fra Oslo til Tromsø.


NÅ KAN det muligens være at de innleide Tromsø-strategene hadde brukt sitt nøye oppbygde politiske nettverk til å få Stoltenberg-regjeringen til å stoppe Oslos OL-planer likevel. Det er redelig nok. I politikken gjelder det å få viljen sin gjennom innenfor avtalte spilleregler, og selve de politiske reglene ble ikke brutt i denne saken.

Det store sviket kom i den valgte ledelsen i Norges Idrettsforbund der innstillingen fra styrets eget fagutvalg til slutt ikke betydde noen ting.

For norsk idrett var og er Tromsø den klart svakeste kandidaten. I beste fall bør forsøket på å få vinter-OL til byen avbrytes mens det ennå er tid.

Dette vinnerprogrammet der søringene gliser mest, er et bra eksempel på hvorfor.