HELLER INGEN TILFELDIGHET: Daniel Nannskogs mål mot Rosenborg.
Foto: SCANPIX

Noen tror at fotball er et slags konstant kaos, med 22 mann og en ball, som plutselig fyker i mål, etter en tilfeldighet, eller en såkalt improvisasjon. Det er ikke så merkelig om vi er begynt å tro det i Norge, for her scores de fleste mål på gode enkeltprestasjoner, tilfeldigheter eller grove forsvarsfeil.

UNNTATT NÅR Stabæk og Bodø/Glimt spiller. Det er to av de lagene, kanskje til og med de to eneste (?), som i så stor grad har en plan i angrepsspillet sitt at vi kan forutse hva som skjer. Det merkelige er at jo mer du vet om hvordan motstanderen angriper i fotball, jo vanskeligere er det å forsvare seg. For motstanderen vet det alltid bedre enn deg, og kan se utviklingen enda tidligere.

Dessuten er det adskillig mer byggende å konsentrere seg om å videreutvikle eget spill, enn å se om motstanderen gjør som forventet.

DERFOR hjalp det ikke i den grad Strømsgodset visste hvordan Glimt spilte i går. Trond Olsen startet langs venstrekanten før de rakk å tenke på det, nærmere bestemt; like før SIF selv mistet ballen, og da hadde de annet å tenke på. Men Runar Berg kunne tenke på det, dessuten satt det enda lengre fram i panna hos ham enn hos SIF-erne, for han spiller for Glimt hver dag, SIF mot dem bare to ganger i året.

Derfor kunne Runar legge den strake ut på kanten nærmest i blinde. Hva tror du Jan Derek Sørensen for lengst hadde begynt med da? Han «skar» inn fra motsatt, som Glimts vinger har drevet med i 15 år, og han var for øvrig den som utviklet rollen, da han ble hentet til Glimt første gang - av Trond Sollied.

STABÆK SCORET også på et innøvd trekk. Islendingen Gunnarsson gjorde i helga som han alltid gjør; han forsøkte å lure seg inn i rommet foran motstanderens back-rekke, gjennom et såkalt bueløp; Han gir inntrykk av at han har tenkt seg motsatt vei av det han faktisk har.

Svenske Nannskog gjorde som han hele tida gjør; forsøkte å komme seg inn i bakrommet, gjennom et såkalt bueløp. Poenget er at de tos til enhver tid motsatte bevegelser (Nannskog løper mot for å stikke fra, Gunnarsson løper fra for å komme mot) er godt timet i forhold til hverandre.

DERMED VET INGEN hva ballfører gjør, unntatt Bjørnar Holmvik, som var det ved denne anledning, og som spilte den direkte i bakrom til Nannskog da han skapte 1-0, ettersom Rosenborgs back-rekke var blitt gradvis mest opptatt av islendingen.

Stabæk som i mange år markedsførte seg som et alternativ til den gjennombruddshissige norske fotballen er for øvrig blitt det kanskje mest gjennomrbdusshissige laget, i tillegg til å være det best strukturerte offensivt. Det henger kanskje sammen?

Mens RBK-erne like gjerne spiller på tvers og bakover, som fremover, og gjerne setter tempoet ned i stedet for å drive det opp, er enhver Stabæk-spiller nå primært opptatt av å komme seg hurtig fremover.

FOR Å SI DET SLIK: Det er ikke tilfeldig at Stabæk er sesongens hittil klart beste lag.