- Vil gå veldig lang tid før vi får muligheten igjen.

(Dagbladet.no): Vegard Ulvang fikk selv som utøver erfare hva et OL kan bety for vertsnasjonen.
PATETISK: Stabæk- og OL-entusiast Ingebrigt Steen Jensen mener det vil være patetisk om idretten selv velter Tromsø 2018 over de ekstra 200 millionene.

PATETISK: Stabæk- og OL-entusiast Ingebrigt Steen Jensen mener det vil være patetisk om idretten selv velter Tromsø 2018 over de ekstra 200 millionene.
Foto: LISE ÅSERUD/SCANPIX

Emneord



Han var med på satsingen fram mot Lillehammer og deltok selv i tre OL, i Calgary, Albertville og på Lillehammer, hvor han til sammen fikk tre gull, to sølv og en bronsemedalje.

Etter at kvalitetssikrerne la fram rapporten i går som viste en solid budsjettsprekk for Tromsø 2018, mener mange idretten selv bør legge søknaden død. Ulvang anbefaler at de tenker seg godt om før de går til det skrittet.

- Dette er en stor mulighet for Norge. Om idretten nå sier nei, tror jeg det vil gå veldig lang tid før Norge igjen vil få muligheten til å arrangere et OL igjen, sier Ulvang til Dagbladet.

- Mye å takke for
44-åringen er i dag leder av langrennskomiteen i FIS og styremedlem i Tromsø 2018.

- Jeg unner alle som driver med idrett å være med på et løft som det norsk idretten opplevde i forkant og etterkant av OL på Lillehammer. Det vil vi kunne få igjen med OL i Tromsø, sier Ulvang.

Han mener også at Norge i stor grad kan takke Lillehammer-OL for suksessen norsk vinteridrett også har opplevd i ettertid.

- Svært mange av medaljene vi har tatt i åra etter kan vi takke OL på Lillehammer for, mener han.

Han presiserer også at han mener et OL ikke bare vil gi et løft til vinteridrettene.

- Det vil spre seg helt ut til Svømmeforbundet og Friidrettsforbundet, mener han, med henvisning til to av de mest skeptiske Særforbundene.

Bør Norge søke OL 2018?

 Ja
 Nei
Se resultatet

- Fra amatører til proffe
Han mener OL på Lillehammer var en av hovedårsakene til at norsk idrett gikk fra å drive på amatørnivå, til å bli profesjonalisert.

- Det førte til stor vekst i antallet mennesker som jobbet profesjonelt med idrett, og vi lærte oss å utveksle kunnskap på tvers av idrettene. Det førte også til helt nye begreper som toppidrettskultur, og etableringen av Olympiatoppen. I bunnen lå også at en fikk bedre finansieringer til idretten, fordi det ble større aksept i næringslivet for å sponse idrett, sier Ulvang.

- OL på Lillehammer førte til en enorm økning av kompetansenivået. Det alene mener jeg er verd inngangsbilletten for idretten til å gå for et nytt OL. Gevinsten vil være så mye større for idretten enn det de må betale, mener han.

Han sier seg enig med kulturminister Trond Giske i at idretten må være villig til å ta 22,3 prosent av annleggsregningen ved et OL. Tallene som i går ble lagt fram viser at det vil ligge på omkring 840 millioner. Det er ca. 200 millioner mer enn det idrettspresidenten har uttalt er akseptabelt.

- Patetisk
Rådgiver, reklamemann, Stabæk- og Tromsø-OL entusiast Ingebrigt Steen Jensen, er av dem som mener det vil være patetisk om idretten selv velter OL-prosjektet på 200 millioner i et prosjekt som nå er estimert til 28,6 milliarder.

- De 200 millionene ekstra idretten ser ut til å måtte ut med nå sammenliknet med det som var klart før kvalitetssikrernes tall ble lagt fram, er ikke mer enn 1/3-del av Stabæks nye Telenor-arena. Og den bygger vi i Stabæk alene, sier Steen Jensen.
 

Søk i skattelistene