MANNLIGE KVINNEAKTIVISTER. Det ble bråk i Sverige når Iran møter til landskamp i fotball mot Sverige tirsdag kveld i Stockholm. Iran-regimet nekter blant annet kvinner adgang på fotballarenaene. Generalsekretæren i NFF sier at Iran er velkommen til Norge. Foto: AFP.
MANNLIGE KVINNEAKTIVISTER. Det ble bråk i Sverige når Iran møter til landskamp i fotball mot Sverige tirsdag kveld i Stockholm. Iran-regimet nekter blant annet kvinner adgang på fotballarenaene. Generalsekretæren i NFF sier at Iran er velkommen til Norge. Foto: AFP.Vis mer

Bråket foran Sverige-Iran: - En kamp mot Iran er velkommen i Norge

Topp i Norges Fotballforbund mener det er utelukkende positivt.

(Dagbladet): Det er blitt et enormt oppstyr i Sverige rundt kveldens vennskapskamp mot Iran.

Mange protesterer høylydt mot kampen. Og svensk/iranere har blant annet forfattet brev som er gjengitt i SVT, der det oppfordres til boikott eller avlysning av kampen.

Mandag var den første pressekonferansen på lang tid, der navnet til Zlatan Ibrahimovic ikke ble nevnt en eneste gang.

Hele fokuset lå på den kontroversielle motstanderen til Sverige på Friends Arena i Stockholm tirsdag kveld.

Det er kjent at blant annet iranske kvinner er bannlyst på tribunene i hjemlandet.

Landslagssjef Erik Hamrén er blitt teppebombet med spørsmål om kvinneundertrykkelse og menneskerettigheter de siste dagene. Det ble han også på pressekonferansen mandag.

Ville det samme skjedd i Norge?

Og kan i det hele tatt Iran være en aktuell motstander for norges landslag i en såkalt vennskapskamp?

- Ja, definitivt. Fotballen er en brobygger og ikke en boikottarena, sier generalsekretær Kjetil Siem i Norges Fotballforbund.

Han mener at fotballen aldri skal benyttes i en politisk agenda. Men at den derimot kan ha en stor positiv påvirkningskraft.

Sør-Afrika Siem mener Sør-Afrika er et godt eksempel på fotballens innflytelse.

- I Sør-Afrika mener jeg at fotballen hadde en historisk betydning. Størst betydning hadde tildelingen av fredsprisen til fire sørafrikanere inklusive Mandela og de Klerk. I følge Mandela selv hadde også fotballen en ikke bare medvirkende, men avgjørende kraft, da apartheid ble avskaffet, sier Kjetil Siem til Dagbladet.

Det hele startet på Robben Island, skriver foreignpolicy.com.  Fangeøya der Nelson Mandela tilbrakte mesteparten av de 27 årene han sonet for sin motstand mot apartheid.

I 1967 ble en fotballliga opprettet på fangeøya. Nelson Mandela fikk aldri spilt en kamp. Han satt isolert, men så kampene fra cella. Helt til fengelsdirektøren fikk bygget en mur som skilte Mandela fra fotballbanen på øya.

Men frøet var sådd.

INGEN DAMER TAKK!. Det iranske regimet tillater ikke kvinner adgang på fotballkamper i hjemlandet. Foto: AP Vis mer

Laget med svarte spillere møtte hvite lag på fangeøya.

På fastlandet eksisterte fire ligaer basert på hudfarge, men da et hvitt lag tok inn en svart spiller, begynte systemet å rakne.

Forbrødning Generalsekretær Kjetil Siem mener at fotballens oppgave er å sørge for forbrødring.

- Hvor skal man sette grensene? Ved land som har dødsstraff? Eller ved land som ikke har innført likestilling, eller land som har forbud mot homofilt ekteskap eller homofili? Eller ved land som ikke har en demokratisk styreform, som vi har og som vi ønsker at alle andre land skal ha? Selv om vi møter slike land til en fotballkamp betyr ikke det at vi sympatiserer med styresettet i landet, men kanskje folket, sier Kjetil Siem.

Generalsekretæren spør om hvor grensene skal gå, og om hvem som skal sette dem.

Han mener det er ekstremt viktig at skillet går mellom idrett og politikk.

- Boikott skal aldri forekomme. Med mindre det er myndighetene som fatter en avgjørelse Det er norske myndigheter som skal drive politikk. Fotballen kan kreve fotballens standard. For eksempel at kvinner skal ha rett til å spille fotball. De skal også ha rett til å gå på kamper. Dette har FIFA krevet, sier Siem.

Det er 35 år siden Norge sist boikottet et idrettsarrangement.

OL i Moskva foregikk uten Norges deltakelse på grunn av Sovjetunionens invasjon av Afganisthan.

- Det var vel ikke så effektfullt og viste vel mer at idretten ikke skal markere seg på en slik måte, sier Kjetil Siem.

Den norske generalsekretæren er sentral i prosjektet «Handshake For Peace».

Siem mener det er viktig å møtes og skilles som venner. Derfor håndtrykket for fred.

- Det skal være «krig» i fotballen. Men bare i 90 minutter. Det er viktigere og mye bedre å tape 1-5 som Norge gjorde mot Kroatia, og at lagene skilles som venner. Enn at en målvakt får et bluss i nakken. I et større perspektiv er det viktig å unngå vold og stengte tribuner, sier Kjetil Siem.

Han sikter til skandalekampen mellom Montenegro og Russland sist fredag, da den russiske keeperen ble truffet av et nødbluss fra tribunen.

- Hils Siem Norsk/Iraneren Bijan Gharakani er talsmann og leder av Buskerud innvandrerråd. Han står for full integrering av alle innvandrere.

HÅNDTRYKK FOR FRED. Generalsekretær Kjetil Siem mener fotballen skal brukes i fredens tjeneste. Foto:Erik Berglund Vis mer

Gharakhani er kåret til årets navn i Drammens Tidende.

- Hils til Kjetil Siem og si at jeg er hjertens enig med ham i alt sammen, sier Gharakhani til Dagbladet.

Han mener at sport skal være en nøytral arena, og at sport skal skape gode relasjoner, både på banen og på tribunene.

- Folk fra forskjellige nasjoner får anledning til å møte hverandre og skape relasjoner, sier Gharakhani.

Han er sikker på at en eventuell kamp mellom Norge og Iran i Norge ville gitt et utelukkende positivt utslag.

- Man kan være uenig med regimet i Iran og hva det står for. Men en fotballkamp skal ikke brukes som en politisk arena, sier Bijan Gharakhani.

Vuvuzela Fotball VM i Sør-Afrika i 2010 hadde en stor historisk betydning.

16 år etter at apartheid ble avskaffet satt hvite og svarte side ved side på tribunene.

Mesterskapet ble den definitive bekreftelsen på den endelige seieren over apartheid-regimet.

- Her hjemme var vi opptatt av all støyen vuvezelaene skapte på tribunen. At det var med på å ødelegge mesterskapet. I stedet for det det egentlig var. At det var en del av den store festen med svarte og hvite side ved side, sier Kjetil Siem.

FULL INTEGRERING. Norsk-iraneren Bijan Gharabkani mener en landskamp mot Iran i Norge bare ville ha positive utslag. Foto: PRIVAT. Vis mer