DEN MODERNE FOTBALLENS FAR: Johan Cruyff. Foto: EFE / Julian Martin
DEN MODERNE FOTBALLENS FAR: Johan Cruyff. Foto: EFE / Julian MartinVis mer

Den moderne fotballens far: Slik gjenoppfant Johan Cruyff fotballen i Barcelona

Stemningen i Barcelona var dyster da Johan Cruyff kom til klubben i 1988. 28 år senere lever arven fortsatt på Camp Nou.

«Johan Cruyff malte kapellet, og Barcelona-trenere har siden den gang kun restaurert det eller forbedret det.» Pep Guardiola.

28. April 1988: Klokka er 19.00 på Hesperia Hotell. Hotellet ligger i en trang gate nord for sentrum, og kun fem minutter unna Camp Nou.

21 Barça-spillere samt manager Luis Aragones sitter i et luksuriøst møterom.

- President Josep Lluis Nunez har lurt oss som individer og latterliggjort oss som profesjonelle, leser kaptein Alexanko høyt. - For å konkludere, til tross for at denne forespørselen vanligvis skal komme fra klubbens medlemmer, foreslår laget at presidenten blir sagt opp umiddelbart.

Erklæringen er like sjokkerende som den er unik.

- Nunez føler ikke klubbens farger, og ikke elsker han fansen. Han elsker kun seg selv, tilføyer midtbanespilleren Victor Munoz. Klubben er i krig – med seg selv – på grunn av penger. De spanske myndighetene undersøker hver eneste kontrakt i mistanke om at spillerne skylder skattepenger. Mistanken kom i forbindelse med at hver spiller må ha en spillerkontrakt og en kontrakt om bilderettigheter. Da klubben insisterer på at spillerne skal betale det som mangler til ligningskontoret går spillerne til krig mot Nunez.

Det såkalte «Hesperia-opprøret» er klubbens mørkeste øyeblikk siden 1941/42 sesongen. Manager Aragones sliter med depresjon og slutter etter sesongen. På to år har Barcelona gått fra å være finalister i Europacupen til en latterlig vits. For å snu situasjonen (og sikre seier i gjenvalget i juni) spiller Nunez det eneste kortet han har.

Seks dager senere – 4. mai – blir Johan Cruff presentert som ny manager. Los Cules har kun vunnet en ligatittel på 14 år. Da klubben sparket nederlenderen 8 år senere hadde klubben vunnet elleve trofeer. Cruyff var den beste spilleren fra sin generasjon. Han hadde reddet klubben som spiller på 70-tallet og et tiår senere gjorde han det som manager. Den dag i dag er det mange Barcelona-supportere som mener at det drømmelaget han bygde er tidenes beste lag. Her er historien om hvordan hans lidenskap for vakker fotball, tidvis gretne karakter og vinnermentalitet formet den klubben vi kjenner i dag.

EUSEBIO: Foto by Jose Ignacio Unanue/NurPhoto/REX Shutterstock Vis mer

- Jeg var en unge på 23 år, og dørene åpnet seg mot himmelen

Gjenoppbyggingen av laget startet rett etter Hesperia-opprøret. Cruyff solgte 15 spillere fra førstelaget inkludert Victor Munoz, Ramon Caldere og Bernd Schuster. Spillere som både var publikumsfavoritter og hovedopprørere. Deretter hentet Cruyff inn 12 erstattere blant annet Txiki Begiristain, Jose Mari Bakero, Julio Salinas og Eusebio som senere ville være viktige brikker i Cruffs drømmelag.

- Jeg var stolt da en så verdensomfattende spiller var interessert i meg. Hans år som spiller på Camp Nou endret spansk fotball og «Barcelonismo». Jeg var en unge på 23 år, og dørene åpnet seg mot himmelen. Han hentet inn en gruppe unge, sultne spillere som ikke var tynget av klubbens seneste ustabiliteter, forteller Eusebio til FourFourTwo.

Til Nunez' store ergrelse beholdt Cruyff frontmannen for opprøret; Alexanko, til tross for at 32-åringen ble buet ut av et fullsatt Camp Nou under presentasjonen av laget før sesongen.

- Alexanko gjorde ingenting annet enn sin plikt som kaptein. Han var talsmann – han skuffet ikke spillerne sine. Det viser karakter. Budbringeren blir ofte drept – ikke hos meg. Han er en leder, sa Cruyff om Alexanko. Budskapet var opplagt – dra til helvete herr President, jeg er sjefen her. Nunez fikk ikke lenger være involvert i alt som skjedde i klubben.

- Hvis du vil snakke med meg, så kommer jeg til ditt kontor. Du kommer ikke til min garderobe, sa Cruyff til presidenten.

- Jeg vil heller vinne 5-4 enn 1-0

Den neste endringen i klubben ble omstruktureringen. Tidlig i juli 1988 samlet «El Flaco» (den tynne) sitt nyformede førstelag og fortalte hvilket system han ville innføre.

SOM SPILLER: Johan var den beste spilleren fra sin generasjon. Foto: WERNER BAUM / dpa Vis mer

- Han brukte en tavle og tegnet tre forsvarere, fire midtbanespillere, to vinger og en sentral spiss. Vi så på hverandre og tenkte: hva faen er dette?! Dette var 4-4-2 eller 3-5-2-æraen. Vi kunne ikke tro hvor mange angripere det var i laget, og hvor få forsvarere det var. Alene introduserte han en ny måte å spille fotball. Det var en revolusjon, minnes Eusebio. 3-4-3 formasjonen var født, en formasjon inspirert av Cruyffs tidligere Ajax- og Nederland-manager Rinus Michels.

Cruyff forklarte tankegangen:

- Hvis man har fire spillere som forsvarer to spisser, da har du seks spillere mot de åtte motstanderne på midtbanen: det er ikke mulig å vinne den kampen. Vi måtte hente opp en forsvarspiller.

- Jeg ble kritisert for å ha tre spillere bak, men det er det mest idiotiske jeg noensinne har hørt. Det vi trengte var å fylle på med spillere på midtbanen siden det var der vi trengte å fylle på. Jeg vil heller vinne 5-4 enn 1-0.

Det defensive var ikke i Cruyffs tanker. En gang hadde keeper Andoni Zubizarreta spurt manageren hvordan de skulle forsvare seg på corner, og nederlenderen hadde svart:

- Hvordan skal jeg vite det? Bestem du. Du er mer interessert i å forsvare deg på corner enn meg.

Spillerne blomstret med friheten de fikk i det nye systemet. Eusebio som fikk mer enn 250 kamper under Cruyff tenker tilbake:

- Jeg elsket å spille 3-4-3. Min teknikk, visjon og intelligens med ballen i beina passet perfekt med hans Barça, andre steder var det ikke nok med pasninger og bevegelse i spillet. Som en sentral midtbanespiller var jeg alltid involvert og hadde valgmuligheter, spesielt på kantene.

I formasjonens hjerte utviklet Barcelonas varemerke seg, et varemerke som preger laget den dag i dag.

- Det er et enkelt konsept: når du dominerer ballen beveger du deg godt. Du har det motstanderne ikke har, og derfor kan de ikke score. Personen som beveger seg bestemmer hvor ballen skal, og hvis du beveger deg godt kan du snu motstandernes press til din fordel. Ballen går dit du vil, forklarte Cruyff.

TRENING: Cruyff og Pep Guardiola. Foto: BPI / REX / Shutterstock Vis mer

- Uten Cruyff ville ikke verdens Xavi-er og Iniesta-er eksistert

Likevel var det et problem: Cruyffs lag hadde få tekniske artister som kunne ta endringene til et nytt nivå. Han trengte spillere som var sultne på ballen og resultater. Stallen måtte oppgraderes.

For en klubb som har avlet opp Messi, Xavi og Inieste er det utrolig at de tidligere valgte spillere ut i fra potensialet i fysikken, og ikke ut i fra evner. I 1986 viste en 15-åring seg frem for klubben. Det var en prøvetrening og bare de som ville vokse over 1.80 fikk bli med videre. 15-åringen ropte:

-Jeg kommer til å bli høyere enn 1.80, jeg skal bli profesjonell fotballspiller. Navnet på gutten var Pep Guardiola.

Cruyffs ankomst endret uttakene:

- Jeg hadde lave spillere som Alvert Ferrer, Sergi og Guillermo Amor: spillere uten stor fysikk, men som kjælte ballen med deres berøringer og presset motstanderne som rotter. Selv Pep var ikke stor fysisk, men med ballen var han intelligent. Det var det jeg ville ha, fortalte Cruyff.

Høyreback Ferrer mimrer med FourFourTwo og forteller om Cruyff:

- For Johan handlet det om å holde oss kompakte, være raske og prøve å gå fremover fremfor å være gode i lufta. Han visste hva slags spillere han trengte og han hadde ikke noe problem med å velge lave spillere eller hente inn unggutter. Han var overbevist om at det var veien fremover.

Hvert eneste lag – fra de under 8 år til Barça B - kopierte førstelagets formasjon og deres ønske om å beholde ballen.

- Ballen ble den eneste hovedpersonen og all trening ble gjort med ball, minnes Mundo Derportivo journalist Oriol Domenech. - Det var flere muligheter for lave spillere. Guardiola var veldig tynn og det var Cruyff som sa at han alltid måtte spille for etterhvert ville han vokse. Uten ham (Cruyff) ville ikke verdens Xavi-er og Iniesta-er eksistere.

Foto: AP Photo / Julian Martin / EFE Vis mer

- Hvis jeg ville du skulle forstå hadde jeg forklart det bedre

Cruyffs planer hadde begynt å ta form. Til tross for å vinne Europacupens vinner cup i 1988/89 og Copa del Rey året etter var det noen startvansker. 1989 sommerens store signeringer Michael Laudrup og Ronald Koeman presterte ikke som ventet. Spesielt Koeman hadde en skuffende første sesong. Og Cruyff ble lei av å forsvare landsmannen i pressen.

Daglige oppdateringer ble avsluttet - «å snakke med pressen er farlig» - og Cruyffs karakter utviklet seg til å bli «meg-mot-verden». Han gjorde intervjuer, men ble mer og mer kryptisk. Til en reporter hadde han sagt:

-Hvis jeg ville du skulle forstå hadde jeg forklart det bedre.

Etter å ha havet bak Real Madrid med elleve poeng reddet manageren seg inn med å vinne Copa del Rey i 1990. Nunez la ned veto mot et styre som ønsket å sparke nederlenderen.

Og godt var det: sesongen 1990/91 var da legenden om Johan Cruyff og Barcelona virkelig startet. Klubbens frukter kunne høstes og ungguttene var på vei opp.

- Jeg var her under Francos diktatur: Jeg forstår hvordan katalanerne tenker. Barça-fans ønsker å se lokale spillere i førstelaget – det får dem til å føle at treneren er den større del av Barcelona. Jeg prøvde å laget et system de kunne kalle sitt eget. Da er det også mindre sannsynlig at fansen buer dersom noe går galt, uttalte Cruyff.

Hristo Stoichkov var den siste biten i puslespillet. Han var hissig men målfarlig. En allsidig spiss som kunne drible, sentre og skyte. En spiller som ville gjøre alt for å vinne. Noe han gjorde i 1990, da han stemplet dommeren i Super Cup-finalen og ble utestengt i to måneder. Da Barça slo Madrid 2-1 i januar 1991 var ligaen helt åpen.

Cruyff byttet sigarettene mot kjærlighet-på-pinne istedet

CRUYFF: assistentrener Rexach og Romario feirer ligatittelen i 1994. Foto: Scanpix / EFE Vis mer

Så rammet Cruyffs «guilty pleasure» ham hardt. Etter å ha røyket siden tenårene måtte han operere hjertet for å åpne en tett åre. De 20 sigarettene han hadde røyket om dagen - i tillegg til stresset i jobben var årsaken bak hjerteproblemene. At han overlevde den fire timer lange operasjonen forsterket hans dom om at Gud hadde satt ham på jorda for å bli den beste fotballspilleren og treneren noensinne.

Manageren gikk glipp av ni kamper da assistentrener Charly Rexach ledet laget til klubbens første tittel på seks år. Ifølge Eusebio var ligatriumfen et direkte resultat av nederlenderens treninger.

- Han pleide å stoppe øktene fire eller fem ganger for å rette på spillernes posisjoner. Selv de minste detaljene får deg til å tenke. De blir hos deg og etterhvert begynner et mønster å forme seg. Det er ingen andre trenere som kan forklare deg det, for han var den beste i verden som spiller.

1991/92 sesongen startet tregt. Cruyff var tilbake på benken og suttet på kjærlighet-på-pinne i stedet for sigaretter. Laget tapte tre av sine første åtte kamper. Vendepunktet kom mot Kaiserslauter i Europacupen i november. Selv om de hadde vunnet 3-1 den første kampen lå Barça under med et mål til pause. De spilte elendig og trengte motivasjon.

- Cruyff kom inn i garderoben og alle forventet et utbrudd. Han gned hendene sine sammen og sa «Fy faen gutter, det er sykt kaldt der ute», forteller midtback Miguel Angel Nadal til FourFourTwo.

- Sesongen vår så ut til å nærme seg slutten, og alt han snakket om var hvor kaldt det var. Alt presset forsvant. Han hadde full tro på at det laget han hadde bygd ville vinne, fordi han bragte det sammen. Han mente han alltid hadde rett.

Laget slapp inn nok et mål i andre omgang, men med Jose Mari Bakeros mål i 89. minutt gikk de videre. Akkurat som manageren hadde forventet. I mai sikret de sin andre ligatittel på rad, og Europacup-finalen mot Sampdoria på Wembley ventet dem.

- Han ville vi skulle glemme klubbens historie. Han sa bare «gå ut og ha det gøy». Det fjernet alt presset, minnes Nadal.

Da Koeman smalt inn et frispark på overtid ble de ordene mottoet bak klubbens første Europacup-tittel. Dette var Cruyffs drømmelag. Bare kaptein Alexanko og keeper Zubizaretta var igjen fra Hesperia-opprøret.

Begynnelsen på slutten

Ryktene om splid mellom Cruyff og Nunez svirret, spesielt etter Champions League-tapet mot CSKA Moskva i desember 1992. Likevel ble det triumf i 1992/93 sesongen, og Barcelona tok sin tredje ligatittel på rad. Den sommeren ble brasilianske Romario hentet til klubben og det var stor tro på nok en triumfsesong. Noe det ble da Deportivo La Corunas forsvarspiller Miroslav Djukic bommet på straffe mot Valencia og Barcelona vant ligaen for fjerde år på rad.

De hadde vunnet 28 av 30 poeng siden et 6-2 tap mot Zaragoza i februar. Etter det tapet lovet Cruyff ny kontrakt til alle spillerne på utgående kontrakt dersom Barça vant ligaen. Pressen var euforisk og gav klubben kallenavnet «Hostia Team» (direkte oversatt betyr det: i svarte helvete laget).

Fire dager senere skulle «verdens beste lag» møte AC Milan i Champions League-finalen. Koeman, Guardiola, Romario og Stoichkov: alle på toppen av sine karrierer. Laudrup måtte sitte på sidelinja de det bare kunne være tre utenlandske spillere på laget. Før kampen var Cruyff kjepphøy:

- Barça er favorittene. Milan er ikke noe spesielt. De baserer deres spill på forsvar, vi baserer oss på angrep.

Milan vant kampen 4-0. Italienerne brøt opp det spanske laget og utnyttet deres mangel på forsvarstaktikk. Ifølge Ferrer var Barça for selvsikre på vei inn i kampen. De hadde løftet trofeet før og trodde det ville bli lett, men de ble satt på plass av et sterkt italiensk lag.

- Det var begynnelsen på slutten. Jeg husker at noen spillere fikk beskjed om at de ville bli solgt allerede på bussen. Etter den finalen endret alt seg.

Visepresidenten truet med å ringe politiet hvis Cruyff ikke gikk

HYLLET: Etter sin død 24. mars ble Johan Cruyff hyllet av Barcelona. Foto:  AFP PHOTO / PAU BARRENA Vis mer

Manageren brøt sitt løfte om kontraktene. Zubizarreta, Laudrup, Goikoetxea og Salinas spilte aldri for klubben igjen. I januar 1995 forlot Romario, og sommeren etter fulgte Eusebio, Stoichkov, Koeman og Begiristain etter ham. Kun Ferrer, Bakero, Nadal og Guardiola var igjen fra drømmelaget.

- Vi hadde ofret mye og han ville ha drastiske endringer. Som en profesjonell aksepterte jeg at han kanskje ville ha noen yngre for å bygge om på laget, men jeg mente han kunne ledet laget på en bedre, mindre traumatisk måte, mimrer Eusebio.

De nye spillerne som hadde blitt hentet inn levde ikke opp til forventningene, og da slutten kom var den brutal.

Sesongen 1995/96: Dagen før siste hjemmekamp hadde problemene mellom Cruyff og Nunez blitt uutholdelige. Det var det andre året uten noe trofe, og det gikk rykter om at Bobby Robson skulle ta over for nederlenderen. Visepresident Joan Gaspart gikk til garderoben for å snakke.

- Du Judas, spyttet Cruyff som reaksjon til Gasparts utstrakt hånd. Manageren var rasende over at Nunez ikke kom å møtte ham selv. De to mennene røk i tottene på hverandre og visepresidenten truet med å ringe politiet dersom Cruyff ikke forlot Camp Nou umiddelbart.

- Når jeg tenker tilbake på det var det nok feil å gå ned i garderoben å forklare alt, forteller Gaspart. - Det gjorde situasjonen verre. Ting ble voldelig. Vi kunne ikke fortsette etter det, ikke engang i to kamper.

- Mennesker som Nunez blir ikke styreformenn på grunn av de liker fotball, men fordi de liker seg selv!, kjeftet Cruyff.

På 90 sekunder var tiden med den mest suksessrike Barcelona-manageren ferdig.

- Johan innførte vår spillestil – en ide bygd på kontinuitet gjennom klubben. Jeg følte hans DNA i mitt lag, forteller Eusebio som var trener for Barcelona B i fire år.
- Alle spillerne kjente systemet. Det var over alt i klubben. Barças suksess beviste at han hadde rett. Hver gang en unggutt når førstelaget er det en triumf som Johan er en del av.

LEGENDEN: Johan Cruyff. Foto: Paulo Amorim Vis mer