TVIHOLDER PÅ JOBBEN: Ting tyder på at Louis van Gaal blir værende i Manchester United fram til kontrakten hans går ut i 2017. Foto: Simon Bellis/Sportimage/Cal Sport Media/NTB Scanpix
TVIHOLDER PÅ JOBBEN: Ting tyder på at Louis van Gaal blir værende i Manchester United fram til kontrakten hans går ut i 2017. Foto: Simon Bellis/Sportimage/Cal Sport Media/NTB ScanpixVis mer

«Den ubehagelige sannheten er at United ikke er en attraktiv klubb for manager-eliten»

Louis van Gaal ser ut til å få sitte i sjefsstolen på Old Trafford ut kontraktstiden, ifølge rapporter i Nederland.

(FourFourTwo): Hvis du snakker med Manchester United-supportere om van Gaal, vil de fortelle deg triste historier. De vil stotre gjennom fortellinger om treg fotball som spilles på tvers, om målløse omganger og en ødelagt filosofi. Det har vært kjedelig, så kjedelig, og det verste av alt er at det ikke har vært antydning til å bli merkbart bedre.

Men, det nærmer seg slutten nå og nederlenderen vil garantert gå ut portene på Old Trafford for siste gang i sommer, og tiden hans i klubben vil bli redusert til et opprivende minne.

Eller vil det egentlig det?

Unngå sparken I desember var endring i gjære, og van Gaals avgang virket uunngåelig.

Med United ute av Champions League etter tap for Wolfsburg, og deretter en tapsrekke mot Bournemouth, Norwich og Stoke i løpet av noen uker, var nederlenderen ansatt på lånt tid da Boxing Day sto på trappa. Regjeringstida hans hadde blitt en opprivende kamp, og i stedet for å være et lag i forandring, så Manchester United ut til å være livløst og fastlåst.

Men United svingte aldri øksa, og fire måneder seinere er det ingen garantier for at det vil skje heller. Den ubehagelige sannheten er at United, tilsynelatende, ikke er en attraktiv klubb for manager-eliten.

Mellom desember og begynnelsen av april bestemte Pep Guardiola seg for å skrive under for Manchester City, og nylig bekreftet Antonio Conte at han vil ta over Chelsea etter EM i sommer. Mens Mauricio Pochettino har vært nevnt som en mulig etterfølger, virker det utrolig usannsynlig at han vil bytte ut den fruktbare marka i Nord-London for den brente jorda i Manchester - og det er ikke noe som tyder på at Diego Simeone har hastverk med å forlate Atlético Madrid heller.

Så mens man antar at det vil være et van Gaal-formet hull i United før juni, er det ingen visshet om hvordan det skal fylles. Selv José Mourinho, som angivelig har ønsket jobben i over et tiår, virker bare å være mildt entusiastisk. Han har i stedet begynt å flørte med Valencia-eier Peter Lim.

Følgelig - og mer nå enn på noe annet tidspunkt i fjor - virker det som van Gaal vil fullføre sin treårige kontrakt. Enten det er planen eller på grunn av mangel på alternativer, ser United ut til å utsette starten på deres nye æra til slutten av neste sesong.

Det er noe fornuftig over det også. United er en klubb som ikke har råd til flere feilsteg. Med ankomsten til Guardiola og Conte - og den sannsynlige utviklingen til Liverpool under Jürgen Klopp - kan ikke United omfavne nye endringer bare for moro skyld.

David Moyes var en feil, van Gaal har mislyktes, og en ny dårlig ansettelse truer med å snu denne sykdomsfølelsen til et langvarig forfall. Den neste Ed Woodward ansetter må lykkes, og må også begynne å ta tilbake tapt terreng.

Ustø hånd Men dersom van Gaal skal gis en utsettelse, og skal holde ut i 14 måneder fram til 2017, må han tone ned uroen som omgir ham.

United kan kvalifisere seg til Champions League neste sesong, og nederlenderen kan da peke på en grad av overflatisk suksess, men det vil ikke være nok til å kvele kritikken. Sårbarheten hans stammer mer fra stil og stemning, enn den grunnleggende realiteten ligatabellen viser.

Så målet er egentlig å få nye impulser. Ansettelsen av van Gaal var egentlig en forberedelse for framtida. Bakgrunnen for dette var antakelig at hans personlighet, ego og skarpsindighet ville bidra til å legge grunnlaget for en mer framtidsrettet løsning. I fotballterminologi betydde det å fylle de mange hullene i spillertroppen, jobbe mot å vinne sølvtøy i framtida og overlevere nøklene til kontoret når Moyes' gjenferd hadde blitt drevet fra korridorene.

Det har vært hans største feil, og det er naturligvis problemet han må fikse dersom han får lede laget et år til.

Mye er skrevet om Manchester United-fans og deres intoleranse for noe annet enn suksess. Sett bortsett fra ekstreme tilfeller, er det en feilslutning. United-fans krevde ikke - eller forventet - at van Gaal ville gjøre United til en tittelutfordrer, eller forventet å se laget sitt i en finale i Europa-cupen i løpet av hans regjeringstid. De vil rett og slett se en progresjon.

De aksepterte nederlenderen som en midlertidig løsning og håpte det skulle hjelpe dem å glemme hva som hadde skjedd tidligere; at han ville hente tilbake den positive fotballen og følelsen av at det ville bli noe å feire igjen i løpet av nær framtid. Han var, i mangel av et bedre uttrykk, en «endringsagent».

Enkle behov Når du ser ting fra det perspektivet, er ikke oppgaven hans spesielt vanskelig. Manchester United-fansen har et ganske generelt ambisjonsnivå: de ønsker å vinne uten at de må, men de krever at laget de holder med er verdt å støtte. Trofeer, finaler og tittelkamper kan overlates til framtida, fordi alt som kreves er at van Gaal gir dem troen tilbake.

De siste 18 månedene har vært det motsatte av det. Den dårlige fotballen har blitt mer fastlåst, og oppfattelsen om at United har forlatt sine prinsipper som gjorde dem til det de var, har aldri vært sterkere.

Sommeren 2016 må være van Gaals begynnelse på en revolusjon. Det kan være punktet hvor han desinfiserer sin mini-arv i England og begynner å så frø for sin etterfølger. Bygge et lag som er uredd og basert på de stilistiske prinsippene som faktisk betyr noe for publikum. Disse egenskapene - «The United Way», som de kollektivt blir referert til - blir ofte avvist som sjåvinistisk retorikk, men hvordan kan det være slik dersom de er kilden til så mye ekte kjærlighet?

Det er fraværet av de samme idealene som har skapt et følelsesmessig vakuum mellom spillerne på banen og tilskuerne. Det å vinne er ikke alene nok til å gi energi til en klubb som Manchester United, og det ble dokumentert ved de gledesløse seirene mot Liverpool og Manchester City tidligere i år.

Når seire i slike kamper føles hult, er det typisk for et lag som har fått lov til å drive for langt fra sine emosjonelle fortøyninger. Det var enkeltseire som føltes som engangstilfeller, og fine dager som ikke var pådriver for noe spesielt.

Dersom han får den tiden, må det være Louis van Gaals utfordring: å starte noe. Å skille United fra styrerommets dumhet, det oppsiktsvekkende ryktespillet og de kommersielle avtalene, og få de til å føle seg som et fotballag igjen.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram
Lik Dagbladet Fourfourtwo på Facebook