LEGENDARISKE: Parma (1998) i sin storhetstid, med stjernespillere som Gianluigi Buffon, Hernan Crespo, Juan Sebastian Veron, Lillian Thuram, Fabio Cannavaro og Dino Baggio.  Foto: EPA PHOTO/ANSA FILES   Giorgio BENVENUTI
LEGENDARISKE: Parma (1998) i sin storhetstid, med stjernespillere som Gianluigi Buffon, Hernan Crespo, Juan Sebastian Veron, Lillian Thuram, Fabio Cannavaro og Dino Baggio.  Foto: EPA PHOTO/ANSA FILES Giorgio BENVENUTIVis mer

Dette bildet gir fortsatt fotballnerdene  frysninger. Etterpå startet det utrolige fallet

Parma skal spille i Italias tredje divisjon neste sesong. For drøye tjue år siden var de blant de beste lagene i Europa.

(FourFourTwo) I en av Serie As dummeste dommeravgjørelser fikk Marcello Nicchi et frispark mot Parma i oktober 1993. Avgjørelsen kom fordi de gule og blå holdt på ballen og dommeren så det som sløsing av tid.

Nevio Scalas Parma hadde så mye ballbesittelse at det nesten ble egoistisk, men supporterne ble helt sjarmert av laget.

Scala og suksess

Thomas Brolin og Cláudio Taffarel var kanskje de største navnene i Parmas første sesong i Serie A i 1990/91, men det var Daniele Zoratto og Lorenzo Minotti som var nøkkelspillere. Manageren Scala satset på en 5-3-2-formasjon selv om alle de andre managerne i ligaen satset på det trygge og tradisjonelle.

TOPPSCORER: Hernán Crespo. Foto: AP Photo/Italo Banchero Vis mer

Scala fornyet fotballstilen Catenaccio som han hadde lært av «Gudfaren i Milans manager dynasti» Nereo Rocco. Minotti var playmaker, mens alle pasninger gikk gjennom Zoratto. Laget hadde et høyt tempo og var villige til å trille ball frem til det åpnet seg rom på banen som backene kunne overta.

Til å være mer opptatt av fotballstilen de spilte enn resultatene oppnådde Scala imponerende høyder i Parma. Laget hadde tidligere vært i Serie D, C og B og kjempet for å eksistere. Med Scala som manager rykket de opp til Serie A på første forsøk (det må sies at de bygde på det grunnlaget Arrigo Sacchi hadde dannet). Deres første sesong i toppdivisjonen klatret de helt til femteplassen. Deretter vant de Coppa Italia i '92, cupvinnercupen og Europas Super Cup i '93 og UEFA-cupen i '95.

To ganger avsluttet Parma på tredjeplass i Serie A og nådde Supercupfinalen i '94. Laget skinte blant trofeer og kvalitetsigneringer: Antonio Benarrivo, Alberto Di Chiara, Faustino Asprilla, Roberto Sensini og Gianfranco Zola. Dino Baggio ble hentet fra Juventus, noe som fikk eieren til Torino-klubben og Fiat-eier, Gianni Agnelli til å uttale:

- Nå om dagen blir man rikere av å selge melk enn biler.

Melkepenger

For Parmas pengebruk ble finansiert av den lokale meierigiganten Parmalat og deres eier Calisto Tanzi. Han hadde kjøpt en andel av klubben fra den ærede klubbpresidenten Ernesto Ceresini, som døde brått bare tre måneder før klubben rykket opp til Serie A i 1987. Og det var Parmalat som kjøpte mest av andelen til avdøde Ceresini.

LEGENDEN: Gigi Buffon. Foto: Alexander Demianchuk REUTERS Vis mer

Ifølge Parmalatas markedsguru Domenico Barili var det «første tilfelle av en perfekt sponsoravtale» å eie et fotballag og ha firmaets logo på draktene. Dersom klubben var i nærheten, men likevel aldri vant ligaen, brydde ikke Parmalat seg: Klubbens kamper i Europa var bedre markedsføring.

- Nesten alle utenlandske kommentatorer kalte laget for Parmalat, ikke Parma. Det er en feil som er veldig gledelig for firmaet, sa Barili.

Lagets tidlige prestasjoner blomstret og skjemte dem bort i det såkalte «lykkeland». Sacchi drømmer når han tenker tilbake på sin tid i klubben.
- Parma er nesten et unikt eksempel på høflighet, utdanning og «joie de vivre», og ikke bare sport. Inne på arenaen hører du aldri fiendtlige sanger.

SUKSESS: Parma vant seks titler på nittitallet. Foto: EPA PHOTO / STR Vis mer

Tilskuerne feiret til og med da laget røk ut av UEFA-cupen i 1992. Parmas veloppdragne supportere hadde vokst opp med rugby, volleyball og baseball, og på hver hjemmekamp runget «Triumfmarsj fra Aida» for å hylle byens store sønn og komponist Giuseppe Verdi. Klubben ble faktisk først grunnlagt som Verdi Football Club i 1913, til ære for komponisten. Det var ikke før i 1933 at de byttet navn til Parma.

Det var den perfekte setting for Scalas mesterplan for å bygge klubben. Manageren ville jobbe seg sakte, men sikkert oppover, noe som ble avbrutt da Parmelats appetitt økte. I 1995 kjøpte Tanzi den bulgarske spissen Hristo Stoichkov fra Barcelona for ti millioner pund – noe som var en rekordsum på den tiden. Stoichkov passet ikke inn i Scalas system og forlot klubben etter bare en sesong – den eneste uten et trofe etter opprykket. Manageren selv sluttet også den sommeren.

Stjernespekket nederlag

Den som tok over var tidligere Parmaspiller Carlo Ancelotti. Han tok over et lag med en enestående historie og vant ingenting. Lillian Thuram, Enrico Chiesa og Hernán Crespo spilte ved siden av Fabio Cannavaro som hadde ankommet samtidig som Stoichkov. Gianluigi Buffon, som hadde fått sin debut av Scala bare 17 år gammel, ble førstevalg på keeperplassen. Og igjen konkurrerte Parma i toppen mot Juventus. De hadde slått Giovanni Trapattonis Juve i Coppa Italia 1992. I 1994/95-sesongen spilte de mot Marcello Lippis Bianconeri syv ganger hvor de slo dem i UEFA-cupfinalen, men tapte i Coppa Italia.

Parma ankom i Torino tre runder før sesongslutt i 1996/96-sesongen – seks poeng bak Juventus på tabellen. Et selvmål av Zinedine Zidane sendte Parma i ledelsen, hjemmelaget utlignet på en tvilsom straffe etter at Cannavaro hadde felt Christian Vieri. Bianconeri vant ligaen med to poeng foran Parma.

- I Parma er det ikke nok å prøve å ta tittelen. Man må også kreve stilfull fotball, brummet Tanzi. «Scudetto» (ligatittelen) var lenger unna i Ancelottis andre sesong da de havnet på sjetteplass. Og han forlot klubben etter å ha mislykkes i Champions League, samt å ha nektet å gjennomføre en overgang for Roberto Baggio. En overgang Tanzi hadde satt i gang.

FEIRER: Parma spillerne kryper til trofeet etter å ha vunnet UEFA-cupen i 1999. Foto:  EPA PHOTO/Janek SKARZYNSKI (DIGITAL IMAGE) Vis mer

Parma fortsatte å briljere glimtvis, men aldri konstant. Alberto Malesani ledet dem til tre titler på hundre dager (Coppa Italia, UEFA-cupen og den italienske Supercupen), men de virket som trøstepremier for et talentfullt lag. Malesani passet aldri helt inn i Parma. Da han forlot klubben, var det som en dominoeffekt, og fire managere var innom klubben på kort tid.

Slutten

Så kom krakket. Mange er ikke klar over at klubben hadde gått konkurs i 1968, og senere ble etablert på nytt. Men ingen gikk glipp av det katastrofale og skandaløse fallet til Parmalat – som dro med seg 1% av Italias bruttonasjonalprodukt – i 2003. Klubben skilte lag med meierigiganten og rekonstruerte klubben. De sleit i serien og kjempet for å unngå nedrykk. Så kom det et større og verre krakk. Og klubben har slitt siden.

UEFA-CUP: Fra seieren i 1999. Foto: AP Photo/ Misha Japaridze Vis mer

Reaksjonene til Crespo - klubbens toppscorer, og Scala - deres beste manager var gripende.

- Hvis vi må bringe guttene til bortekamper med våre egne penger og egne biler så gjør vi det. Vi er klare. Jeg så dette treningsanlegget bli bygd, murstein på murstein. Jeg scoret det første målet her. Det gjør meg trist å se hvordan det er. Vi vil ære klubben til siste slutt, sa Crespo i februar 2015 da han var ungdomstrener i klubben.

Scala har snakket om å forlate bondelivet han har levd de siste ti årene for å hjelpe klubben. Selv om han er kjent for å være tykkhudet, forsvinner det når han snakker om sitt kjære Parmas skjebne.

- Jeg er sjokkert over situasjonen. Skuffet og motløs. De har ødelagt babyen min... det er vanskelig å forstå hvordan de kan ha ødelagt den lille juvelen, sa han.

- Det er en ting jeg må poengtere: Parma kan mislykkes på papiret, men følelsene og gleden det ga sine supportere og byen – det vil leve evig.

*Artikkelen ble først publisert 24. juni 2015