SOM BARN: Petter Northug som ung hadde aldri gitt fra seg plassen på VM-laget. Her fra mesterskapet i Liberec i 2009. FOTO:: Arnt E. Folvik, Dagbladet.
SOM BARN: Petter Northug som ung hadde aldri gitt fra seg plassen på VM-laget. Her fra mesterskapet i Liberec i 2009. FOTO:: Arnt E. Folvik, Dagbladet.Vis mer

Lahti-VM 2017:

En ung Petter Northug hadde aldri gitt fra seg plassen på VM-laget

Nå tar han hensyn, og da fortjener han bare fin omtale:

I SVERIGE ER PETTER NORTHUG forlengst gratulerte med et vellykket PR-stunt:

- Petter har alltid vært sjeldent begavet når det gjelder å finne en vei til å vinne løp. Nå viser han en ny side. Han er faktisk ganske så begavet når det gjelder løp han ikke kan vinne, skrev Expressens kommentator Thomas Petterson.

Ingen svenske kan Northug bedre enn nettopp Petterson etter år med journalistisk samarbeid over grensen, og sånn har han en tilsynelatende logisk framstilling på det som virkelig skjedde da Petter i går trakk seg fra den norske VM-troppen:

- Petter Northug ga opp det som det ikke var mulig å vinne. Han ga i stedet en kompis med større muligheter sjansen. Og Northug får masse goodwill på kjøpet. Bra jobbet må jeg si, konkluderte Expressens mann lett kynisk.

Men Petter fortjener mer enn anerkjennelse for en perfekt PR-strategi.

SETT I ETTERKANT blir det et stadig tydeligere skille mellom Petter Northug før og etter fyllekjøringen. Denne feilen som egentlig ikke angikk den sportslige karrieren, endret langrennsløperen likevel:

  • Idet fotlenkene var koblet fra av og det første Falun-gullet vunnet, sprakk kjekkas-fasaden på et vis som gjør han til en mye større idrettsmann.

Sportslig er sånt egentlig ikke mulig. Før sist VM hadde Northug forlengst revolusjonert sporten sin og gått inn nok av medaljer. Det er bare det at resultater i seg selv sjelden holder for de som til slutt står igjen som de største sportsheltene.

Det er derfor Petter med en kameratslig gest til VM-reserven Hans Christer Holund forlengst har vunnet dette mesterskapet før det i det hele tatt har begynt.

DA BETYR DET LITE at Holund regner med at det plutselig opprykket fra reserveplass i praksis ikke forandrer noe for ham. Her er det tanken som teller, og denne gangen er sånt ikke bare en floskel:

  • . For dette var mesterskapet der Petter Northug skulle utfordre Martin Johnsrud Sundbys suverene sportslige posisjon, men i stedet trente seg i stykker. Desto tyngre å gi den siste muligheten fra seg.

En Northug drevet av det samme vinnerinstinktet som en gang med et brøl gjorde ham til selvoppnevnt konge i sporet, ville ikke ha resignert noen dager før VM-start.

Husk at dette var løperen som etter bøtter med medaljer og heder fortsatt ikke klarte å legge bak seg at han som junior ble vraket til Torino-OL 2006. Det hjalp ikke at vrakingen var gjort i beste mening for å beskytte en ung løper. Northugs ekstreme vinnerinstinkt gjorde at han brukte revansje som drivstoff i årevis etterpå.

Sånn ville en yngre Northug om nødvendig ha bedratt seg selv, og satset på at sprinten torsdag hadde gitt en mirakuløs formutvikling.

Men først og fremst ville denne utgaven bare tenkt på egne vinnersjanser.

NÅ GJØR HAN i stedet et valg for laget. Om det er kalkulert, er forskjellen enda tydeligere:

  • Da er han jo bevisst på at andres form og muligheter teller mer enn det han kunne ha fått til.

Slik er VM allerede en fortjent suksess for Petter Northug.

-