VIKTIG: I fremtiden blir det viktig å overbevise nøkkelspillere som Romelu Lukaku å bli på Goodison Park. Foto: Paul Greenwood/BPI/REX/Shutterstock
VIKTIG: I fremtiden blir det viktig å overbevise nøkkelspillere som Romelu Lukaku å bli på Goodison Park. Foto: Paul Greenwood/BPI/REX/ShutterstockVis mer

Everton-supporterne må smøre seg med tålmodighet

Ronald Koeman og Steve Walsh kan ikke revolusjonere klubben over natten, men de er på rett vei.

Flere supportere var skuffet over Evertons aktivitet i overgangsvinduet etter at klubben hadde fått en rik eier, men det de må forstå er at dette er en langtidsplan for Ronald Koemans mannskap.

Etter at Steve Walsh hadde blitt hentet fra Leicester skapte det umiddelbare forventninger hos Toffee-supporterne. Den nyansatte fotballdirektøren har tidligere blitt beskrevet som et «overgangsgeni» og en «supertalentspeider». Det var han som blant annet hentet Gianfranco Zola og Didier Drogba til Chelsea, mens til Leicester hentet han Riyad Mahrez, Jamie Vardy og N’Golo Kante.

Det var dermed store forventninger til Deadline Day. Klubben hadde vært beskjedne på overgangsmarkedet den sommeren og supporterne var misfornøyd – noe en del av dem fortsatt er. Da Big Ben slo 23.00 i London den 31. august hadde klubben hentet Ashley Williams, Yannick Bolaise, Maarten Stekelenburg, Idrissa Gueye og Enner Valencia, i tillegg kom den unge spissen Dominic Calvert-Lewin til Merseyside i løpet av den siste dagen. De er alle gode spillere og vil hjelpe til å forbedre Koemans lag, men ingen av dem er superstjerner: Strengt talt hadde vel speiderne hentet lette overgangsmål.

Steve, møt Ronald

FRA LEICESTER: Steve Walsh flyttet fra Leicester til Everton i juli. Foto: Kieran McManus/BPI/REX/Shutterstock  Vis mer

Walsh tjener ingen ting på den oppfatningen folk har til ham. Beskrivelsene av arbeidet hans kommer fra engelske tabloidaviser. Engelsk presse er kjent for å vri og vende på ting, men likevel sier de det som er misvisende: Det finnes ikke noen «superspeider», det eksisterer ikke. Noen speidere er selvsagt bedre enn andre og enkelte metoder er klart overlegne til andre, men jobben deres er avhengig av en lang og nøyaktig prosess, samt forståelsen for hva hver enkelt manager trenger.

Per definisjon er en talentspeider en som tilrettelegger og skaffer andre en ressurs. Han eller hun kan bare være suksessrike i sin jobb dersom andre tillater det. I Walsh sitt tilfelle, er det Koeman som avgjør hans suksess.

Midt oppe i all denne frustrasjonen er det verdt å huske på hva Everton ble under sin tidligere manager, Roberto Martinez. I starten tok spanjolen med seg et flytende, angrepsfokusert spill til Goodison Park, men da han forlot klubben var laget skremmende sårbart.

Det var flere hull i laget og de var preget av flere individuelle feil, dermed har Koemans hovedfokus vært å styrke strukturen i laget. Nederlenderen er kjent for å være autoritær og disiplinert av natur, så det er ikke overraskende at de første signeringene har vært gode. Med unntak av Valencia og Bolasie har signeringene hans vært stabile og i samsvar med hans taktikk.

Williams er en statisk, ukomplisert forsvarspiller, Gueye er en ballvinner og Stekelenburg er en klar forbedring fra de keeperne som var i klubben fra før. Realiteten er kanskje ikke så overbevisende som teorien, men budskapet er klart: Everton må forbedre grunnmuren i laget før de kan bygge noe nytt.

Forbedring av nået

Her er igjen at av de punktene hvor fotballdirektørens rolle blir misforstått. Noe av kritikken Walsh har fått er da han ikke hentet inn en liten arme av Riyad Mahrez-ere med en gang han kom til Goodison Park. Walsh har blitt hyllet fordi han har en fordel på overgangsmarkedet, men likevel har Evertons aktivitet vært relativt tradisjonell. Det er ikke Walsh sin jobb å skaffe spektakulære signeringer, men å skaffe manageren det klubben trenger.

SUKSESS: Koeman og Mane da de begge var i Southampton. Foto: FourFourTwo/Haymarket Vis mer

Koemans suksess i Southampton er til dels takket være hans talent for å få det beste ut av erfarne spillere. Han fikk spillere til å nå et nivå ingen trodde de hadde i seg. Jose Fonte utviklet seg som forsvarspiller, Ryan Bertrand og Nathaniel Clyne kom på landslaget, og Sadio Mane, Morgan Schneiderlin og Victor Wanyama hadde en bratt utviklingskurve. Samtidig hadde Koeman Les Reed - Saints sitt svar på Walsh. Reed forstod hva Koeman trengte som trener og hvilken suksessoppskrift han har tro på.

I 2014 kunne det virke som at Reed bare hadde hentet Koeman som en tilfeldig erstatter for Mauricio Pochettino, men Reed hadde faktisk fulgt med på nederlenderens prestasjoner i Eredivisie gjennom flere år. Han forstod at Koeman var den perfekte manager i en periode hvor klubben gjennomgikk flere endringer. Han var også klar over hvilke spilletyper som ble viktige for manageren.

Den type historie finnes ikke mellom Walsh og Koeman. Fotballsupportere er ikke veldig tålmodige, men det vil ta tid før en slik forståelse oppstår mellom de to herrene.

Den lange kampen

Utenom de individuelle personene er det viktig å huske Evertons posisjon innen europeisk fotballs hierarki. Til dags dato har de mye mer penger enn noen gang tidligere, men enn så lenge er de fortsatt langt nede på rangstigen. Toppspillere kan lokkes med lange kontrakter og høy lønn, men de dras også mot titler, troféer og spill i Europa. Sistnevnte kan ikke Everton tilby denne sesongen, uansett hvor mye penger Farhad Moshiri investerer i klubben.

BALLVINNER: Yannick Bolasie ble hentet fra Crystal Palace i sommer. Foto: Jason Brown/JMP/REX/Shutterstock Vis mer

I sommer så supporterne at klubben gikk glipp av signaturen til Axel Witsel og Moussa Sissoko. Så langt i sesongen har Everton hatt varierende opptredener: De har vunnet fire, tapt en og spilt to uavgjorte kamper. I skrivende stund betyr det at de er på femte plass på tabellen. Det er ikke en katastrofal start på sesongen, men den har heller ikke vært spektakulær. Frem til Everton har dokumentert og synlig suksess, er deres ambisjoner svekket av virkeligheten – det er ingen vei utenom det, det er slik fotball fungerer.

Selv Roman Abramovich i Chelsea og Sheik Mansour i Manchester City opplevde mistro de første månedene etter at de hadde tatt over sine respektive klubber. Det er forståelig, verden måtte se om prosjektene deres var seriøse og bærekraftige, eller om det var nok et tragisk eksempel på hva som skjedde med Malaga.

Med Europa som mål

Etter at overgangsmarkedet stengte har det vært kritikk i form av at klubben ikke tenker langsiktig, men heller prøver å ordne noen raske, midlertidige løsninger. Denne kritikken fokuserer spesielt på at flere av Toffee-signeringene i sommer var relativt gamle sett med fotballøyne. På de fem førstelagsspillerne var gjennomsnittsalderen 29,2 år. Det er kritikk som har misforstått de tidlige stadiene i stabiliseringsprosessen.

Dersom Everton skal tjene på sin nye finansielle tilværelse må de satse på nået og fremtiden. De må overbevise spillerne sine om at det er ambisjoner på Goodison Park og at de er ønsket i lang tid. En god plassering på tabellen og kvalifisering til spill i Europa vil da være et verdifullt lokkemiddel når de skal signere nye spillere. Det har i så fall større effekt enn en teori om hva de tror vil skje innen de fem neste årene.

Speidere, ungdomstrenere og fotballdirektører kan alle identifisere et talent når de ser det, men det er en grunn til at de mest suksessrike ungdomslagene i England kommer fra topplagene og at de respektive akademiene har mange talenter.

En av de største feilene fotballsupportere begår er å tro at dette er en lett prosess. Koeman, Walsh og Moshiri klarer ikke å revolusjonere klubben over natten. Everton har en lang vei å gå, men det er i så fall på rett vei.