ET EVENTYR: Wilfried Van Moer gjorde tidenes comeback og ledet Belgia til deres eneste EM-finale. Foto: AP Photo / Charles Tasnadi
ET EVENTYR: Wilfried Van Moer gjorde tidenes comeback og ledet Belgia til deres eneste EM-finale. Foto: AP Photo / Charles TasnadiVis mer

Fotballens beste comeback: Hvem er Wilfried Van Moer?

Det var fryktet at den belgiske midtbanespilleren aldri ville bli den samme etter at han brakk beinet mot Italia i EM 1972, men han slo tilbake 8 år senere.

Resultatene fra Ballon d'Or i 1980 kan overraske deg. Karl-Heinz Rummenigge og Berd Schuster, EM-vinnerne fra Vest-Tyskland kom på første og andre plass. Tredjeplassen gikk til Michel Platini. Men hvem ville trodd at fjerdeplassen gikk til Wilfried Van Moer?

Det er en skam at unge fotballsupportere ikke har hørt om den tidligere midtbanespillerens comeback. Men i lys av EM er det vel ingen bedre tid for å mimre.

Hele Van Moers karriere kan oppsummeres med to avgjørende kamper mot Italia. Hans gjennombrudd som en lovende unggutt ble avbrutt av en stygg takling i kampen mot Azzurri i 1972. Mot alle odds kom han tilbake åtte år senere for å ta hevn i Roma, og forhindre italienerne å bli europeiske mestere på hjemmebane. Det var som en scene fra en Hollywood-film.

«Den lille generalen»

Van Moer ble født i 1945 – rett før slutten på andre verdenskrig – han var en overraskelse for sin 45 år gamle mor. Da han ble født gikk familien igjennom en tøff tid. Wilfrieds søster – som han aldri møtte – døde tragisk da tyskerne bombet byen Beveren.

Selv om fotball var den eneste kilden til glede som barn drømte han aldri om å spille profesjonelt. Han jobbet som elektriker da Royal Antwerpen-speidere så ham spille, og de sørget for at klubben signerte ham. Det viste seg å være en av de beste avgjørelsene i klubbens historie.

Tynn og med sine 168 cm over bakken var Van Moer en perfekt boks-til-boks-midtbanespiller. Sterk og fryktløs i taklingene, full av energi og fart med ballen i beina. Hans utrolige fremgang gjorde at han ble kåret til årets spiller i Belgia – dette i sin første sesong som 21 åring! Han ble kjent som «den lille generalen», delvis fordi han liknet Napoleon Bonaparte, men også på grunn av hans lederkvaliteter.

Utallige topp-lag prøve å signere Van Moer. Köln var nærmest desperate etter å hentet de unge vidunderet til Bundesliga, men belgieren ville ikke spille i Tyskland. Standard Liege til slutt vant kappløpet om hans signatur ved å utby Club Brugge i 1968. Midtbanespilleren ble en del av et talentfullt lag og vant ligaen tre år på rad.

Den lille generalen ble årets spiller i Belgia de to påfølgende årene, 1969 og 1970. Og han var superb da Standard Liege slo Real Madrid i Europa-cupen. Han deltok for landslaget under VM 1970 i Mexico, hvor han scoret to ganger. Kort fortalt hadde Van Moer potensialet til å utvikles til den beste spilleren fra sin generasjon..

Kafeen

Så inntraff katastrofen. Belgia møtte Italia i kvartfinalen EM 1972, som teknisk sett var en kvalifiseringskamp for å avgjøre hvem av de to som skulle delta i hovedmesterskapet som bestod av 4 lag.

Første kampen på San Siro endte målløst. Den andre kampen i Brussel sendte Van Moer «de røde djevlene» i ledelsen. Dessverre, før belgierne kunne feire at de gikk videre til mesterskapet hadde Van Moer havnet på sykehuset. En forferdelig takling av Mario Bertini etterlot belgieren med flere brudd i beinet.

Belgia var tvunget til å arrangere mesterskapet uten sin midtbanestjerne en måned senere. Det ble sagt av Van Moer aldri ville bli 100% rehabilitert etter skrekk-taklingen. Han forlot Standard Liege i 1976 da hans posisjon i start-elleveren ble betvilt. Midtbanespilleren begynte i en liten klubb kalt Beringen, som kjempet mot nedrykk hver sesong. Hans fotball-dager virket talte som 31-åring og han åpnet en kafé ettersom han hadde begynt å planlegge pensjonisttilværelsen.

Det viste seg å være forhastet. Tre år senere var Belgia i trøbbel under kvalifiseringen til EM 1980. Manager Guy Thys ble overtalt av den berømte TV-kommentatoren Tik De Saedeleer til å ringe etter Van Moer.

- Laget ditt har ikke en leder, du trenger en som Wilfried, hadde Da Saederleer fortalt Thys.

En som Wilfried

Den lille generalen ble forbløffet over et slikt tilbud som 34-åring, og det var ikke lett å overtale han til å gjøre et comeback.

- Jeg var ikke sikker på om min retur ville fungere, innrømmet han senere. - Folk kunne sagt at jeg var gammel og sliten hvis vi ikke vant. Men jeg var omringet av gode unge spillere og vi startet på en positiv note.

Han scoret i comebacket og ledet Belgia til en 2-0 seier over Portugal. To triumfer over Skottland fulgte og belgierne avsluttet på toppen av sin gruppe. De slo Østerrike med et poeng og sikret dermed en tur til Italia sommeren 1980.

Mange anså Belgia som det svakeste laget i turneringen, men de hadde et lovende lag med talenter som Jean-Marie Pfaff, Eric Gerets, Rene Vandereycken og Jan Ceulemans. Van Moor ble likevel den viktigste spilleren i laget, pasningene var like enestående som før og hans lederkvaliteter var tydelige for alle.

Etter en overraskende 1-1 kamp mot Kevin Keegans England og en 2-1 seier mot Spania, trengte belgierne kun et poeng mot Italia på Stadio Olimpico. Da ville Belgia gå videre på bekostning av vertsnasjonen.

Snevert nederlag

Det var nøyaktig det de gjorde. Van Moer spilte kanskje kun 48 minutter før han var for sliten til å fortsette, men det spilte ingen rolle – hans hevn var søtere enn noen kunne forutsett. Kampen endte målløst og Thys hadde kjørt en god forsvars-taktikk. Etter kampen fleipet manageren – Vi ga italienerne en smak av deres egen medisin.

Belgia spilte så sin eneste finale til dags-dato. Det var en jevn kamp, favorittene Vest-Tyskland slet mot de motiverte belgierne, og Van Moer briljerte. To minutter før slutt scoret Horst Hrubesch tyskernes vinnermål og Die Mannschaft vant 2-1.

Dagens belgiske lag er utvilsomt mer talentfulle enn guttene fra 1980, og de har potensialet til å nå finalen for første gang siden 1980 i Frankrike. Men da må de slå tilbake etter 2-0 tapet mot Italia i første runde. Det er kun en spiller eldre enn 30 i årets lag, tredjekeeper Jean-Francois Gillet på 37. Og det er vanskelig å unngå konklusjonen om at dagens Belgia kunne tjent på å ha med en veteran som Van Moer.