STOR SUKSESS: Roy Keane hadde en muntlig avtale med Kenny Dlaglish om en overgang til Blackburn. Så ringte Sir Alex Ferguson. Resten er historie. Foto: NTB Scanpix
STOR SUKSESS: Roy Keane hadde en muntlig avtale med Kenny Dlaglish om en overgang til Blackburn. Så ringte Sir Alex Ferguson. Resten er historie. Foto: NTB ScanpixVis mer

Overgangssjokk:

FourFourTwo teller ned: De 55 største overgangssjokkene

Kenny Dalglish var sikker på at Roy Keane-avtalen var i boks. Så ringte telefonen. Her er plassene 55. til 41.

(FourFourTwo): Hvor mange av verdens mest sjokkerende overganger i fotballen husker du? Og hva var historien bak klubbskiftet? Vi har laget en liste over de aller største sjokkene.

Men først et par advarsler: Vi har forsøkt å lage en rettferdig liste med korrekte overgangsummer for hver periode. Noen overgangssummer er ikke offentliggjort, og vi har derfor gått for summen som er omtalt mest (dersom det er omtalt i det hele tatt). Vi har deretter gjort det om til norske kroner.

Journalister som har skrevet den originale saken: Andy Murray, Harriet Drudge, Chris Flanagan, Gregor MacGregor, Joe Brewin, Jon Spurling, Marcus Alves, Greg Lea, Alex Hess og Seb Stafford-Bloor.

55. Ronaldinho (AC Milan til Flamengo i 2011)

Overgangssum: Ukjent

Det var 2011, og Ronaldinho Gaúcho var trøtt og lei av Massimiliano Allegri i Milan, så han ba sin bror og agent Roberto de Assis om å finne en ny klubb i Brasil etter ti år i utlandet.

Palmeiras, Grêmio og Flamengo var i likhet med Blackburn alle interessert i mannen som hadde blitt verdensmester fem ganger, og alle måtte gjennom en såpeopera-saga som i hovedsak utspilte seg i en biffrestaurant i Rio de Janeiro.

Palmeiras-trener Big Phil snakket med Assis for å forsøke å overbevise ham om å signere en avtale, mens Grêmio plasserte ut høyttalere på stadiongresset for å feire med fansen da klubben hevdet at Ronaldinho hadde bekreftet at han ville gjøre comeback for dem. Til slutt signerte den brasilianske stjerna for Flamengo, og sagaen var over.

54. Andrea Pirlo (Inter til Milan i 2001)

Overgangssum: Del av en byttehandel

Selv om det kanskje ser merkelig ut nå, skulle Andrea Pirlo faktisk vært en Inter-legende. Nerazzurri signerte ham fra Brescia i 1998, da han spilte uten skjegg og i tierrollen. Et kort låneopphold tilbake til gamleklubben viste hva han kunne utrette, mens Brescia-trener Carlo Mazzone var den første som brukte ham som den dype playmakeren han til slutt ble.

Det gjorde at Carlo Ancelotti og Milan fikk øynene opp for ham, og på et eller annet vis klarte de å overtale Inter til å kvitte seg med Pirlo i bytte mot 2,8 millioner euro og argentinske Andres Guglielminpietro. Seinere byttet de naborivalenes Clarence Seedorf med Francesco Coco. Pirlo vant to seriemesterskap og to Champions League-titler før han dro gratis til Juventus - en ny sjokkerende god handel for italieneren.

53. Paul Pogba (Juventus til Manchester United i 2016)

Overgangssum: Rundt 900 millioner kroner

Det kan virke som det alltid er en stor overgangssaga som dominerer overgangsvinduet om sommeren. I 2016 var det et «Paul Pogba: vil han eller vil han ikke»-drama som resulterte i at Manchester United bladde opp rekordsummen 900 millioner pluss diverse klausuler for en spiller klubben lot gå gratis i 2012.

Da han dro fra Manchester til Juventus som 19-åring, fortalte Pogba lagkamerat rio Ferdinand at det var for å bli den beste spilleren i verden. Han trengte spilletid, noe som ikke var garantert under Sir Alex Ferguson på Old Trafford. Spillere som Paul Scholes, Michael Carrick og til og med Anderson fikk med minutter enn ham.

Vi spoler fram fire år og noterer at Pogba har vunnet Serie A fire ganger, Coppa Italia to ganger og Supercoppa Italia to ganger. #POGBACK trender på Twitter når den franske landslagsstjerna annonserer en sjokkretur til klubben han kaller hjemklubben.

52. Carlos Gamarra (Palmeiras til Olimpia i 2007)

Overgangssum: Rundt 17 millioner kroner

Carlos Gamarra laget ikke et eneste frispark i 1998-VM hvor Paraguay nesten slo ut vertene Frankrike. Mye seinere i karrièren kunne han velge og vrake mellom klubber etter en fin karrière i europeiske klubber som Inter, Benfica og Atletico Madrid. Han kunne velge alle utenom Club Olimpia. Vel, ifølge Cerro Porteño-fans iallfall.

Det var i Cerro Porteño han startet karrière, i 1990, og det var her han ble et idol etter å ha vunnet to titler med den paraguayanske klubben. Så da han returnerte hjem i 2007, var det forventet at Gamarra ville annonsere en siste overgang for å avslutte karrièren i moderklubben Cerro.

Han ønsket sannsynligvis at han hadde gjort det, men i stedet endte stopperen opp i rivalen Club Olimpia, noe som førte til at han fikk oppleve supporternes vrede da de forsøkte å tenne på huset hans.

51. Cafu (Zaragoza til Palmeiras i 1995)

Overgangssum: Ukjent sum

São Paulo og Palmeiras’ treningsfasiliteter er separert av en vegg i Barra Funda-nabolaget. Rivalene har aldri hatt noe godt forhold og du kan blant annet legge skylda på Cafu for akkurat det.

Den doble verdensmesteren vant alt med São Paulo på begynnelsen av 90-tallet og ble solgt til Real Zaragoza i 1994, med en spesiell klausul som sa at den spanske klubben måtte betale en ekstra sum på 3,6 millioner dollar dersom de solgte Cafu til Palmeiras før 1996.

Det året hadde Palmeiras melkeprodusenten Parmalat som hovedsponsor og klarte på et eller annet vis å signere Cafu ved å bruke den mindre klubben Juventude, for å unngå at Zaragoza måtte ut med pengene i klausulen. Høyrebacken tilbrakte bare en måned i Juventude, og er fortsatt hatet av São Paulo-fans.

50. Colin Kazim-Richards (Fenerbahce til Galatasaray i 2011)

Overgangssum: Gratis

- Jeg er fra Øst-London, E17. Der jeg vokste opp hadde du et problem om du dro til E11, det var livsfarlig. Så å skifte klubb.. det var ingen som kom til å drepe meg. Det var slik jeg tenkte på den tiden, uttalte Kazim-Richards til FourFourTwo i november.

Det er ingen som trenger å bli påminnet hvor betent forholdet er mellom fansen til Fenerbahce og Galatasaray, men det skremte ikke Kazim-Richards, som skiftet klubb januar 2011. Den tidligere Bury-spissen hadde tilbrakt tre og et halvt år med De Gule Kanarier, som han blant annet fikk sin Champions League-debut med, men han ble seinere et offer for landets gale presse og avsluttet til slutt kontrakten. To dager seinere signerte han i stedet for rivalklubben.

- Jeg hadde vært dum om jeg ikke gjorde det. Jeg ønsket å jobbe med Gheorghe Hagi, en legendarisk fotballspiller. Tugay (tidligere Blackburn-spiller) ringte meg og sa, «Er du klar for dette? Jeg vet det vil bli en vanskelig overgang.» Det tok meg to sekunder. Jeg svarte, «Ja, la oss gjøre dette», sier Kazim-Richards.

Han brukte ikke lang tid på å finne seg til rette hos den skeptiske fanskaren. I debuten scoret han det aller siste målet på Ali Sami Yen Stadium, så scoret han det første målet i det første derbyet mot gamleklubben Fenerbahce på Türk Telekom Arena.

49. Roy Keane (Nottingham Forest til Manchester United i 1993)

Overgangssum: Rundt 38 millioner kroner

En fredag i juni 1993, trodde Kenny Dalglish at han hadde funnet sin mann. Blackburn Rovers-manageren hadde akkurat blitt enig med Roy Keane om de personlige betingelsene for en overgang fra nedrykksklare Nottingham Forest, en avtale som ville vært ny britisk rekord. Kontorene på Ewood Park var allerede stengt for helga, men det var ikke noe problem, tenkte Dalglish. Papirarbeidet kunne vente til mandag morgen. I løpet av helga ringte imidlertid Keanes telefon.

- Roy, det er Alex Ferguson. Har du signert noen skjemaer? spurte Manchester United-manageren.

Keane bekreftet at det hadde han ikke gjort.

- Hvorfor tar du ikke en tur til Manchester og tar en prat med meg før du gjør noe? spurte Ferguson videre.

Etter et slag biljard, overbeviste Ferguson Keane om å avslå tilbudet til Dalglish og heller velge Old Trafford. «Ingen gjør dette mot Kenny Dalglish», uttalte Blackburn-sjefen om seg selv i tredjeperson da Keane fortalte at han hadde ombestemt seg. «Du er en drittsekk og du vil ikke slippe unna med det», sa han videre.

Sju Premier League-titler seinere, gjorde nok Keane akkurat det.

48. Paul Gascoigne (Newcastle til Tottenham i 1988)

Overgangssum: Rundt 22 millioner kroner

Etter å ha mottatt en verbal forsikring fra Newcastle om at Paul Gascoigne ville dra til Manchester United juli 1988, dro Alex Ferguson på en rolig ferie, bare for å oppdage at Gazza i stedet hadde signert for Tottenham da manageren kom hjem. Overgangssummen var britisk rekord, en rekord som seinere ble slått av nettopp Roy Keane.

Grunnen til at han ombestemte seg? London-klubben hadde tilbudt foreldrene hans et hus og en bil, og søstera hans en solseng. Til tross for at han vant FA-cupen med Tottenham, innrømte Gazza seinere at kanskje karrieren hans ville tatt en annen retning dersom han hadde valgt Old Trafford. Fergusons ferie var ødelagt, men Gazzas søster fikk iallfall en fin brunfarge.

Manchester United-manageren uttalte seinere hva som kunne skjedd dersom Gazza kom under hans vinger i 1988.

- Alan Shearer er en spiller jeg skulle ønske jeg hadde signert, men for meg er den mest skuffende av alle Paul Gascoigne. Jeg mener det var en stor feil, og Paul innrømmer det. Vi hadde Bryan Robson, Steve Bruce og Gary Pallister. Vi hadde flere spillere som kunne hjulpet ham og lært ham litt disiplin, sa Ferguson til The Telegraph i 2008.

47. Gareth Bale (Tottenham til Real Madrid i 2013)

Overgangssum: Rundt 870 millioner kroner

Da Gareth Bale hamret inn 21 ligascoringer i 2012/13-sesongen, deriblant noen fantastiske solomål mot Norwich og West Ham, spekulerte pressen i en overgang til Europa i sommerens overgangsvindu.

Waliseren vant PFA-kåringen «Årets spiller», han ble kåret til «Årets unge spiller» og vant også journalistenes pris. Daniel Levy hadde dermed alt han trengte for å få så mye penger som mulig for Tottenhams største salgsobjekt. Ryktet om en overgang til Real Madrid begynte å spre seg den sommeren, og det ble snakket om en ny overgangsrekord i verden.

Da Spurs så la ut rundt en milliard kroner på spillere som Vlad Chiriches, Nacer Chadli og andre, var det dags: Kjøpefesten måtte finansieres, og 870 millioner kroner for Bale ville være perfekt for å få regnestykket til å gå opp. Levy og Florentino Perez diskuterte heftig klausuler og sign-on-fee, men til slutt fikk Carlo Ancelotti sin mann, samtidig som Cristiano Ronaldo måtte overlate tronen som den dyreste fotballspilleren i verden. Med mindre du bodde i Madrid da, hvor kjøpesummen - som var ukjent - ble omtalt som lavere for å tilfredsstille egoet til den portugisiske superstjernen.

46. Alan Shearer (Blackburn til Newcastle i 1996)

Overgangssum: 150 millioner kroner

Det at Alan Shearer forlot Blackburn et år etter å ha hjulpet dem til Premier League-tittelen og noen uker etter 1996-EM var ikke så uventet. Men det var størrelsen på overgangen som skapte overskrifter - en verdensrekord på 150 millioner kroner som fikk 15000 Newcastle-fans til å møte opp på St. James' Park bare for å ønske ham velkommen.

Blackburns iherdige forsøk på å overtale ham til å bli, inkluderer blant annet Jack Walkers overraskende tilbud om å ta over som manager på Ewood Park i en alder av 25. Men Shearer takket høflig nei til både Blackburn og muligheten til å dra til regjerende ligamester Manchester United, for å signere for sin barndomsklubb.

Newcastle nølte med tanke på den store overgangssummen, helt til en lokal banksjef tilbød en måte å finansiere kjøpet på. Så stort var ønsket hans om å se Shearer spille for The Toon.

45. Andy Carroll (Newcastle til Liverpool i 2011)

Overgangssum: Rundt 350 millioner kroner

- Det handler om kontroll. Vi hadde kontrollen. Vi visste at Torres-avtalen var der. Vi sørget for den jævla avtalen, kanskje den ultimate avtalen. Så 300 millioner kroner? Dra til helvete. Ikke kast bort tiden min. Jeg slang på røret. 350 millioner kroner? Alle inkludert Pardew (daværende Newcastle-manager) var enige. Men de 350 millionene ønsket de å betale over fire år. Det var bare tull. Mike (Ashley) sa, og han er en modig fyr, Mike, jeg lover deg - vi vil få alle pengene med en gang.

Det var Derek Llambias versjon av det som skjedde 31. januar 2011. Han hadde en tendens til å gjøre seg selv til helt, så kanskje uttalelsene skal tas med en klype salt. Uansett, Carroll dro til Liverpool for rundt 350 millioner kroner, og det som så skjedde var en katastrofe: en rekke skader, et kritisk bytte av manager og spillestil og en Liverpool-karrière som bare endte med elleve scoringer.

44. Johan Cruyff (Ajax til Barcelona i 1973)

Overgangssum: Rundt 1 million kroner

- Få meg bort herfra, var meldingen fra Johan Cruyff til sin svigerfar og representant Cor Coster etter å ha tapt kampen om kapteinsbindet i Ajax sommeren 1973. Ting skjedde fort, og for rundt 60 millioner pesetas dro Cruyf til Barcelona etter å ha avslått et tilbud fra Real Madrid fordi det var en «fascist-klubb».

Hele overgangen var veldig politisk, og det nederlandske fotballforbundet truet med å blokkere avtalen, mens Cruyff på sin side truet med å boikotte 1974-VM dersom forbundet ikke lot avtalen gå igjennom. Det gikk forbundet til slutt uvillig med på, og Cruyff ble raskt et katalansk ikon.

43. Jaap Stam (Manchester United til Lazio i 2001)

Overgangssum: Rundt 160 millioner kroner

Du kan trygt si at Sir Alex Ferguson gjorde det meste riktig i løpet av de 26 troférike årene han ledet klubben, men skotten har ofte uttrykt at han angrer på at han sørget for at Stam forlot klubben i 2001.

Ferguson har alltid insistert på at salget ikke hadde noe å gjøre med at stopperen kom med kritiske uttalelser om Ferguson i selvbiografien, men det er vanskelig å se hvordan avtalen var fornuftig fra et fotballmessig ståsted.

En av teoriene (fra journalisten Simon Kuper blant annet) var at nederlenderen ble et tidlig offer for svake dataresultater som følge av tidlige analyser i fotballen - spesielt at Stam taklet mindre enn han gjorde mot slutten av Manchester United-karrièren. Seinere ble det avslørt at grunnen var at forsvarsspilleren leste spillet bedre enn noengang og at han posisjonerte seg bedre slik at han brøt spillet oftere i stedet for å havne i en-mot-en-situasjoner.

Det var ikke rart at Stam gjorde sakene sine svært bra i Serie A, først med Lazio og deretter i AC Milan, før han la opp etter én sesong i Ajax i 2006/07-sesongen

42. Juninho Paulista (Sao Paulo til Middlesbrough i 1995)

Overgangssum: Rundt 50 millioner kroner

Den briljante brasilianske playmakeren byttet til Boro tilbake på midten av 90-tallet, og ble en av de mest suksessfulle signeringene til manager Bryan Robson.

Han ble fulgt av flere europeiske toppklubber og den offensive midtbanespilleren hadde nettopp slått igjennom på Brasils landslag i februar det året. Han hadde allerede vunnet Copa Libertadores og Intercontinental Cup før han dro til England. I en alder 22-åring fikk han pulsen til å øke hos fansen med sin fantastiske ballbehandling og sugende løp fra midtbanen.

To sesonger på det øverste nivået i England sørget for at han tapte to finaler (Ligacupen og FA-cupen), rykket ned og deretter dro til Atletico Madrid for 130 millioner kroner - en solid profitt for Boro. Kulthelten returnerte likevel to ganger til, blant annet på lån i 1999 og deretter igjen i 2002. Han hjalp dem blant annet til å vinne Ligacupen i 2004.

41. Andreas Möller (Borussia Dortmud til Schalke i 2000)

Overgangssum: Gratis

Ikke bare skapte overgangen harme blant Borussia Dortmund-fansen, den gjorde også folk i Schalke sinna også. Möller hadde allerede irritert Borussia Dortmund-fansen én gang ved å dra til Eintracht Frankfurt i 1990, men kom seinere tilbake til de gulkledde og ble på nytt en helt da han hjalp dem til Champions League-tittelen i 1997.

Tre år seinere dro han igjen, denne gangen til Dortmunds beryktede lokale rival Schalke, etter at kontrakten hans gikk ut. Dortmund-fansen raste, og Schalke ønsket ikke akkurat mannen de tidligere hadde lært å hate velkommen. Pinlig.