SJOKKOVERGANG: Manchester United-manager Sir Alex Ferguson hentet Andy Cole fra Newcastle i 1995. Foto: Dave Kendall/PA Wire/NTB Scanpix
SJOKKOVERGANG: Manchester United-manager Sir Alex Ferguson hentet Andy Cole fra Newcastle i 1995. Foto: Dave Kendall/PA Wire/NTB ScanpixVis mer

FourFourTwo teller ned: De 55 største overgangssjokkene

Da Newcastle solgte Andy Cole til Manchester United, måtte Kevin Keegan møte opp utenfor St. James' Park for å gi illsinte fans en forklaring ansikt til ansikt. Her er plassene 20 til 11.

(FourFourTwo): Hvor mange av verdens mest sjokkerende overganger i fotballen husker du? Og hva var historien bak klubbskiftet? Vi har laget en liste over de aller største sjokkene.

Men først et par advarsler: Vi har forsøkt å lage en rettferdig liste med korrekte overgangsummer for hver periode. Noen overgangssummer er ikke offentliggjort, og vi har derfor gått for den summen som er mest omtalt (dersom det er omtalt i det hele tatt). Vi har deretter gjort det om til norske kroner.

Journalister som har skrevet den originale saken: Andy Murray, Harriet Drudge, Chris Flanagan, Gregor MacGregor, Joe Brewin, Jon Spurling, Marcus Alves, Greg Lea, Alex Hess og Seb Stafford-Bloor.

20. Clive Allen (Arsenal til Crystal Palace i 1980)

Overgangssum: Byttehandel

Hvis det å knuse sparegrisen for å kjøpe en tenåringsspiss ikke var typisk Arsenal, var det iallfall ikke til å tro at han ble byttet med en venstreback to måneder seinere. Men det skjedde.

Sommeren 1980, et snaut år etter at Trevor Francis brøt en million pund-barrièren, brukte The Gunners snaut 12 millioner kroner på Clive Allen - en 19-åring som scoret 32 mål på 49 kamper for Queens Park Rangers.

Tre sesongoppkjøringskamper seinere ble han solgt til Crystal Palace i bytte mot Kenny Sansom. Sansom fikk nesten 400 kamper for Arsenal, mens Allen kan være den eneste spilleren som har spilt for Arsenal, Tottenham, Chelsea, West Ham, Millwall, Queens Park Rangers og Palace.

19. Fernando Torres (Liverpool til Chelsea i 2011)

Overgangssum: Rundt 50o millioner kroner

Chelsea så ut til å være den siste klubben i verden til å innse når en spiller var over toppen. Det er klare likheter mellom Andrej Sjevtsjenko i 2006 og Fernando Torres i 2011, som begge var dyre investeringer som ikke betalte seg.

Torres nettet bare 20 mål på 110 ligakamper for de blå, men på det tidspunktet var det enkelt å forsvare den britiske rekordovergangen på 500 millioner kroner. For Torres hadde vært en utrolig spiss og Liverpool så på Chelsea som en rival. Chelsea betalte i håp om at spanjolen siste seks måneder i den røde trøya bare var en formdupp, og at han ville komme tilbake i gammelt slag.

Det skjedde aldri. Torres' Chelsea-karrière var til tider vond å se på, og i løpet av de neste sju sesongene (i Chelsea, AC Milan og Atletico Madrid) scoret han ti mål eller mer bare én gang i løpet av en sesong.

18. Tommy Lawton (Chelsea til Notts County i 1947)

Overgangssum: Rundt 200 000 kroner

Det var daværende Notts County-manager Arthur Stollery (tidligere fysioterapeut på Stamford Bridge) som overtalte England-spiss Tommy Lawton til å forlate Chelsea og førstedivisjon og heller forsøke lykken to divisjoner lavere.

Da det kom fram at spilleren ikke hadde slått seg til ro i London, ble det satt ny overgangsrekord i England da han dro til Meadow Lane i 1947. Han var på høyden i karrièren da han ankom, og publikum strømmet til kampene (rundt 30 000 per kamp).

Tvilere mente at Lawtons tid i Notts County ikke ville vare lenge, men han ble værende i fem sesonger og scoret 103 mål på 166 kamper. I løpet av den perioden hjalp han laget til opprykk i andredivisjon takket være sin fryktløshet på topp for The Magpies.

17. Robin van Persie (Arsenal til Manchester United i 2012)

Overgangssum: Rundt 240 millioner kroner

Vær forsiktig med spillere på utgående kontrakt. «Jeg lytter alltid til stemmen inni meg i disse situasjonene - når du må ta viktige avgjørelser i livet. Hva vil han ha? Den gutten ropte etter Manchester United».

Det var en bittersøt ironi for Arsenal at van Persies beste sesong for The Gunners skjedde på en tid da klubben ikke var beskyttet mot en overgang. Før 2011/12-sesongen hadde ikke nederlenderen scoret 20 mål i løpet av en sesong, men den sesongen spilte han ikke bare alle de 38 ligakampene (og samtidig gjorde skamme på skadeproblematikken), han scoret også 30 mål i prosessen.

I juli 2012, et år før kontrakten hans ville gått ut, annonserte van Persie at han ikke kom til å forlenge kontrakten. Arsenal ble tvunget opp i et hjørne og solgte derfor sin talisman for rundt 220 millioner kroner, som økte som følge av at Manchester United vant Premier League med van Persies scoringer et år seinere.

16. Alfredo Di Stefano (Millonarios til Real Madrid i 1953)

Overgangssum: Ukjent sum

Det har alltid vært benten mellom Barcelona og Real Madrid, med den spanske borgerkrigen og Francos diktatur, men kampen om den «Den blonde pil» skapte fiendtligheter på banen som varte i mange år.

Da Di Stefano forlot River Plate til fordel for colombianske Millonarios i 1951 på grunn av spillerstreik i Argentina, hersket det forvirring rundt hvilken klubb spissen egentlig tilhørte. To år seinere ble Barcelona enige om en overgang med River Plate (som fortsatt eide rettighetene hans), mens Real Madrid gjorde en avtale med Millonarios (klubben han spilte for).

Det ble en betent situasjon, som først kom til en løsning da det spanske fotballforbundet sa at klubbene måtte dele på ham én sesong av gangen. Til slutt sa katalanerne klart og tydelig ifra om at de ikke kunne ha det slik og at han ikke var verdt bryet. Di Stefano vant 15 store trofeer med Los Blancos, inkludert fem Europacup-triumfer.

15. Allan Simonsen (Barcelona til Charlton i 1982)

Overgangssum: Rundt 3,2 millioner kroner

Etter å ha blitt plassert på benken da Diego Maradona ankom i 1982, bestemte Simonsen (som tidligere hadde blitt kårets til årets spiller i Europa) seg for å få fred og ro, og dro derfor til andredivisjonslaget Charlton Athletic.

Styreformann Mark Hulyer tilbød snaut 3,2 millioner kroner for dansken, mer enn Real Madrid ville betale, i håp om at Barcelona-stjernen ville fylle tribunene på The Valley.

Men det som var et drømmescenario utspilte seg helt annerledes i virkeligheten. Simonsen leverte noen gode forestillinger, men lagkameratene var ikke på samme nivå. Hulyers PR-stunt feilet, og Simonsen dro tilbake til Danmark allerede etter fem måneder, mens Charlton hadde pådratt seg stor gjeld.

14. Trevor Francis (Birmingham til Nottingham Forest i 1979)

Overgangssum: Rundt 10 millioner kroner

En typisk bombastisk Brian Clough hevdet at Francis kostet 9 999 999 kroner i februar 1979 (han ville angivelig ikke at det å være Storbritannias første fotballspiller som kostet over en million pund skulle gå til hodet på ham). Den gigantiske summen sendte sjokkbølger gjennom fotball-Eruopa.

Mot slutten av sin første sesong scoret Francis seiersmålet mot Malmö i Europacup-finalen, men ikke før Clough insisterte på at han skulle lage te til sine lagkamerater i pausen, slik at de dyre føttene var godt plantet på jorda.

13. Robinho (Real Madrid til Manchester City i 2008)

Overgangssum: Rundt 325 millioner kroner

Se for deg en lotto-millionær som 1.september 2008 gå rundt i en handlegate. De fleste butikkene er stengt, så han stormer inn døra på den eneste lavprisbutikken som er åpen og slenger den tykke lommeboka på disken.

Manchester City måtte ha en spiller. Da Abu Dhabi-gruppa hadde sett seg ut Robinho, hadde allerede David Villa og Kaka avslått tilbud om en overgang. I tolvte time aksepterte Real Madrid 325 millioner kroner for brasilianeren, som var ute i kulda, og neste morgen spyttet folk ut kaffen da de leste om overgangen i avisene.

Overgangen blir sett på som et bomkjøp. Det er ikke helt urimelig med tanke på at Robinho var en skuffelse når alt kommer til alt, men samtidig gjorde avtalen resten av de engelske klubbene oppmerksomme. Fra å være en klossete milliardær, ble City en av de mest fryktede overgangsgribbene i moderne fotball.

12. Andy Cole (Newcastle til Manchester United i 1995)

Overgangssum: Rundt 70 millioner kroner

Kevin Keegan sa en gang at han ville «legge på telefonrøret dersom Fergie noen gang ringte for å snakke om Andy». Men noen ulmende gnisninger mellom spiller og manager i 1994 (Keegan mente at Cole ikke tok treningen seriøst) hadde overbevist Newcastle-sjefen om at han hadde et problem som selv ikke 34 mål på 40 kamper kunne lindre.

Den lave overgangssummen var på ingen måte en fattig trøst for Newcastle-fansen, og selv om det er vanskelig å forestille seg i dag, resulterte salget i at Keegan måtte møte opp utenfor St. James' Park for å gi en liten gruppe illsinte fans en forklaring ansikt til ansikt.

Forbausende nok valgte Cole å ikke spille sin første kamp mot gamleklubben, bare fordi han ville vise godvilje.

- Det er sterke følelser på Tyneside og hvis jeg spilte ville det bare vært å helle mer bensin på bålet, sa Cole den gang.

11. Ricky Villa og Ossie Ardiles (Racing Club/Huracan til Tottenham i 1978)

Overgangssum: Ukjent sum

I 1978 reiste Sheffield United-manager Harry Haslam til VM i Argentina for å ta en bedre titt på en 17-åring som het Diego Maradona, som ifølge ryktene skulle være en grei spiller.

Tottenham-manager Keith Burkinshaw var en god venn av ham, og bestemte seg spontant for å bli med på turen. Maradona endte aldri opp på Bramall Lane, men Burkinshaw fikk øynene opp for den argentinske lagkameraten Ossier Ardiles. Etter at han gikk til topps med Argentina i VM, signerte Ardiles raskt for klubben han kalte «Tottingham».

«Etter at alt var signert, sa Ossie til meg at hans venn også var tilgjengelig», fortalte Burkinshaw om overgangen til Ricky Villa. Det var i en tid hvor det skjedde langt oftere at engelske fotballklubber handlet på Bognor Regis og ikke i Buenos Aires, men de to VM-vinnere møtte likevel opp i Nord London for å spille for Spurs.

Begge fikk legendestatus i klubben. Ardiles ble værende et tiår (og returnerte som manager i 1993), mens Villa scoret det som kan ha vært det mest minneverdige målet gjennom tidene i en FA-cup-finale i 1981. Alt i alt var turen verdt det for Burkinshaw.