HATET: Hver gang Luis Figo (t.h.) var borti ballen på Camp Nou i sin første kamp der etter overgangen, haglet det med appelsiner, lightere og flasker (hodet til grisen ble kastet etter ham et år seinere) på gressmatta. Foto: AP Photo/Jasper Juinen/NTB Scanpix
HATET: Hver gang Luis Figo (t.h.) var borti ballen på Camp Nou i sin første kamp der etter overgangen, haglet det med appelsiner, lightere og flasker (hodet til grisen ble kastet etter ham et år seinere) på gressmatta. Foto: AP Photo/Jasper Juinen/NTB ScanpixVis mer

FourFourTwo teller ned: De 55 største overgangssjokkene

Luis Figo var sjokkert over det onde hatet mot ham da han spilte mot gamleklubben. Her er plassene 10 til 1.

(FourFourTwo): Hvor mange av verdens mest sjokkerende overganger i fotballen husker du? Og hva var historien bak klubbskiftet? Vi har laget en liste over de aller største sjokkene.

Men først et par advarsler: Vi har forsøkt å lage en rettferdig liste med korrekte overgangsummer for hver periode. Noen overgangssummer er ikke offentliggjort, og vi har derfor gått for den summen som er mest omtalt (dersom det er omtalt i det hele tatt). Vi har deretter gjort det om til norske kroner.

Journalister som har skrevet den originale saken: Andy Murray, Harriet Drudge, Chris Flanagan, Gregor MacGregor, Joe Brewin, Jon Spurling, Marcus Alves, Greg Lea, Alex Hess og Seb Stafford-Bloor.

10. John Obi Mikel (Lyn/Manchester United til Chelsea i 2006)

Overgangssum: Rundt 160 millioner kroner

Selv i dag er det ingen som virker å være sikre på hva som faktisk skjedde mellom Manchester United, Chelsea og Lyn. United hevdet at de hadde blitt enige med spiller og klubb i 2005, og publiserte også bilder av Mikel som holdt i en United-trøye.

Chelsea var rasende, for de hevdet at de hadde hatt en forhåndsavtale med Lyn, noe den økonomiske støtten de hadde gitt Mikel i Norge støttet opp om. For å gjøre saken enda mer komplisert, kom det seinere fram at nigerianerens originale avtale med Lyn angivelig hadde blitt forfalsket av en klubbdirektør.

Overgangssagaen inneholdt agentpraksis i gråsonen, feilinformasjon og tilsynelatende en stor dose svindel. Uansett hva som var sannheten, bestemte NFF at Chelsea skulle betale en sum på totalt 160 millioner kroner (120 millioner kroner til Manchester United og 40 millioner kroner til Lyn) for spilleren som vant alt som var å vinne med Chelsea det neste tiåret.

9. Carlos Tevez og Javier Mascherano (Corinthians til West Ham i 2006)

Overgangssum: Ukjent sum

Det som er mest interessant i forbindelse med denne overgangen er utvilsomt at Alan Pardew, som ledet et West Ham-lag som var i store nedrykksproblemer, valgte å bruke Marlon Harewood og Hayden Mullins i stedet for Tevez og Mascherano.

Duoen ankom i august 2006, og i løpet av sommeren 2007 hadde begge forlatt klubben. Mascherano etter et utlån til Livepool i januar, og Tevez etter en fantastisk rekke kamper etter jul som gjorde at West Ham beholdt plassen i Premier League.

Rettighetene til begge spillerne var eid av Media Sports Investments (MSI) og ikke Corinthians. West Ham fikk ikke bare bøter av Premier League for brudd på reglene, men ble også tvunget til å komme til enighet med Sheffield United, som ifølge Neil Warnock rykket ned som en direkte konsekvens av Tevez' utrolige form. Det som var viktig var at The Hammers fikk beholde plassen i divisjonen, og Sheffield United har aldri vært i nærheten av å komme tilbake til det gode selskap.

Dersom tredjeparts eierskap av spillere var kontroversielt før 2008, har det nå blitt ulovlig.

8. Eric Cantona (Leeds til Manchester United i 1992)

Overgangssum: Rundt 12 millioner kroner

Myten vil ha det til at overgangen var en spontan tanke. Alex Ferguson, som tilfeldigvis var i rommet da sjefene hans i United fikk en telefon fra Leeds angående situasjonen til Denis Irwin, tenkte det kanskje var verdt å spørre det samme om Eric Cantona. Franskmannen, som med sitt temperament bekymret Leeds-ledelsen, trengte ikke å overtales til å bytte klubb. Den latterlige lave summen gjør kjøpet til et av de beste i fotballen.

I løpet av fem sesonger i Manchester United leverte Cantona en sterk søknad om å være klubbens beste spiller gjennom tidene. Han var med på å danne grunnlaget for Ferguson-æraen. Formen mot slutten av 1995/96-sesongen er fortsatt en av de mest bemerkelsesverdige individuelle prestasjonene i moderne tid. At han la opp i en alder av 31 år har bare forsterket legendestatusen hans.

7. Luther Blisset (Watford til Milan i 1983)

Overgangssum: Rundt ti millioner kroner

- Jeg var sjokkert over at noen ville betale så mye for en fotballspiller, fortalte Blisset selv om overgangen det året han ble toppscorer for Watford med 27 scoringer.

Bare én sesong seinere var Blissett tilbake på Vicarage Road for halvparten av prisen etter en trøblete sesong på San Siro. Det er verdt å huske på at dette var et helt annet Milan, som nettopp hadde returnert til Serie A etter et opphold i divisjonen under, og Blissett sleit med å finne seg til rette i nye omgivelser.

Som følge av dette maktet han bare å finne veien til nettmaskene fem ganger på 30 seriekamper, og vendte i stedet gledelig hjem.

- Det var veldig frustrerende. Jeg hadde ikke noe glede i å vinne kamper med en kjedelig, defensiv fotball. Jeg ville likt å komme tilbake fire år seinere da spillet hadde blitt mer angrepsvennlig, innrømte Blissett.

6. Jean-Marc Bosman (RFC Liege til fristilt i 1990)

Overgangssum: Fristilt

Det var et historisk øyeblikk i moderne fotball som bærer navnet til en ellers uviktig spiller. Jean-Marc Bosman spilte for RFC Liege da han bestemte seg for å ta arbeidsgiveren til retten for brudd på rettighetene hans sommeren 1990. Dunkerque ønsket å signere Bosman, men ville ikke betale det Liege ba om, noe som resulterte i at klubben kuttet lønna hans med 75 prosent.

Fem år og en krevende rettssak seinere, fikk Bosman medhold i ønsket om å skifte klubb, uten at den gamle hadde krav på noen som helst form for kompensasjon.

Før Bosmandommen, et uttrykk som raskt ble implementert i fotballspråket, kunne en fotballklubb forhindre overganger, selv om den aktuelle spilleren ikke var under kontrakt med klubben.

Det spørs hvordan du ser på det, men du kan si at fotballen den dagen ble gjort om til et spill med null lojalitet hvor alle tenker på seg og sitt, eller så kan du mene at det er en av få næringer hvor den reelle makten ligger i hendene til arbeideren.

5. Kevin Keegan (Hamburg til Southampton i 1980)

Overgangssum: Rundt 4,2 millioner kroner

Tid og ledelse kan ha redusert Kevin Keegans rykte som spiller. Innen 1980 var han en Ballon d’Or-vinnende England-kaptein, popstjerne, Tv-fjes, merkeambassadør og en av få engelskmenn som spilte i utlandet.

Dersom han skulle returnere til balløya, ville det garantert være til en storklubb tenkte de fleste, men Liverpool ville ikke aktivere utkjøpsklausulen og Lawrie McMenemy sjokkerte ved å hente ham til Southampton.

Han scoret 37 mål på 68 kamper og ledet et aldrende lag som toppet ligaen i januar 1982, men maktet ikke vinne til slutt. Den sommeren reiste Keegan videre til Newcastle.

4. Roberto Baggio (Fiorentina til Juventus i 1990)

Overgangssum: Rundt 80 millioner kroner

- Dersom du ikke kan slå dem, bli en del av dem, er et gammelt ordtak, og Roberto Baggio gjorde akkurat det etter at han feilet i et forsøk på å hjelpe Fiorentina til å slå nettopp Juventus i UEFA-cup-finalen i 1990.

The Viola hadde tilbrakt to år på å hjelpe ham komme over en alvorlig kneskade, bare for å se at Baggio dro til rivalene noen uker etter finaletapet.

Spenningen mellom klubbene hadde alltid vært høy, men selv ikke verdensrekordsummen la en demper på det. Supportere brukte de neste dagene etter annonseringen på opptøyer i renessanse-byen.

Baggio vant Scudettoen og Ballon d'Or med Juventus, men ga aldri «Den gamle dame» sin fulle oppmerksomhet. han nektet blant annet å ta et straffespark og tok på seg et Fiorentina-skjerf da han ble byttet ut i sin første kamp på sin tidligere arena Stadio Artemio Franchi.

3. Mo Johnston (Nantes til Rangers i 1989)

Overgangssum: Rundt 19 millioner kroner

«MoJo» var ikke den første katolikken til å signere for Rangers, men da den fanatiske Celtic-supporteren - som også ble en helt på Parkhead på midten av 80-tallet - signerte for Graeme Souness' lag i juli 1989, brøt helvete løs i Glasgow.

Lojale protestanter lovet å aldri komme tilbake til Ibrox og trofaste katolikker brente figurer av Mo fordi han hadde lovet å signere for dem igjen (fra Nantes), før han i stedet vraket gamleklubben i tolvte time til fordel for rivalen.

Sakte, men sikkert stilnet oppstyret, og Mo gjorde det han var best til - å score mål for sin nye klubb. Rangers vant ligatittelen begge sesongene han var der, før han dro videre til Everton for rundt 15 millioner kroner i 1991.

2. Sol Campbell (Tottenham til Arsenal i 2001)

Overgangssum: Gratis

Den daværende Tottenham-kapteinen ble den første siden Pat Jennings til å dra fra White Hart Lane til Highbury (i 1997)

Å høre Campbell fortelle denne historien er merkelig. Han ville vinne trofeer og følte ikke at Tottenham kunne matche ambisjonene, men trodde derimot at Arsenal ville gjøre det. Selv i dag virker han overrasket over hvor mye oppstyr det ble rundt overgangen. Han uttrykte særlig at han var overrasket over den fiendtlige holdningen han ble møtt med da klubbene møttes til kamp.

Han skulle aldri ha blitt møtt med rasistiske og homofobe ytringer, det er udiskutabelt, men den blanke avvisningen av kritikken har alltid vært motsvaret til en av de mest forræderske valgene i moderne fotball.

1. Luis Figo (Barcelona til Real Madrid i 2000)

Overgangssum: Rundt 362 millioner kroner

- Som Barcelona-spiller gjemte han seg aldri for noe, uttalte en av Figos lagkamerater etter den veldig kontroversielle overgangen til rivalen Real Madrid.

Modig eller ikke, Ballon d’Or-vinneren var sjokkert over omfanget av det onde hatet som ble ytret mot ham da han kom tilbake til Camp Nou med sin nye klubb i oktober 2001. Hver gang han var borti ballen, haglet det med appelsiner, lightere og flasker (hodet til grisen ble kastet etter ham et år seinere) på gressmatta.

Klok av skade tok han ikke cornere den dagen, i stedet kunne han beundre Judas- og Drittsekk-bannerne som var laget til ære for ham. Figos ankomst var i en ny æra med Galacticos i Real Madrid: Zinedine Zidane, Ronaldo og David Beckham fulgte alle etter de neste tre sesongene.

P.S. I denne artikkelen finner du plassene 55 til 11 på lista.

FANSEN REAGERTE: Et grisehode ble kastet på gressmatta da Luis Figo spilte på sin gamle hjemmebane Camp Nou i 2002. Foto: AP Photo/Courtesy of AS Newspaper/NTB Scanpix Vis mer