UNIK MODELL: Islands suksess handler om mer enn bare mentalitet, viking-ånd og vinterskaller. Foto: Federico Gambarini/dpa
UNIK MODELL: Islands suksess handler om mer enn bare mentalitet, viking-ånd og vinterskaller. Foto: Federico Gambarini/dpaVis mer

Glem Islands mentalitet. Pengebruken forklarer suksessen: Islandske barn får betalt for å drive med idrett

- Jeg ville vært skeptisk om barna mine gikk på skolen uten lærere med utdanning, sier Lillestrøm-trener Runar Kristinsson med et stikk til den norske fotballmodellen.

(Dagbladet): Til tross for det lave innbyggertallet har Island oppnådd svært imponerende resultater på herresiden både i fotball- og håndballsammenheng. Islands fotball- og håndballandslag, og for så vidt også basketlandslaget, har tatt store steg de siste årene.

Suksessen har blitt forklart med en unik mentalitet i beste viking-ånd, men denne mentaliteten er ikke noe islendingene plutselig har funnet fram de siste årene. I stedet må den nylige suksessen sees i en større sammenheng, som blant annet er knyttet til den islandske regjeringens vedtak og pengebruk.

For ingen nasjoner bruker mer penger per innbygger på idrett enn det Island gjør. Ifølge Axo finans' forskningsrapport bruker Island 1,5 prosent av statsbudsjettet på «sport og fritid» (se faktaramme for hva kategorien innbefatter). Det tilsvarer 4801 norske kroner per innbygger, mens Storbritannia bare bruker 551 kroner per innbygger.

HYLLET SOM HELTER: Islands fotballhelter ble hyllet etter bragden i fotball-EM. Foto:  REUTERS/Geirix Vis mer

Island skiller seg ut også hvis vi sammenligner med de øvrige EM-kvartfinalistene: Frankrike bruker 0,6 prosent av statsbudsjettet på sport og fritid, Belgia 0,4 prosent, Tyskland 0,3 prosent, Portugal 0,3 prosent, Italia 0,3 prosent og Storbritannia (Wales) 0,2 prosent.

Les mer om Norges pengebruk på idrett lenger ned i saken.

Islands barn får betalt for å drive med idrett

Islendingene har utviklet anleggene mye de siste årene, noe som har forbedret forutsetningene for idrettssuksess. I tillegg får islandske barn profesjonelle trenere allerede fra de er fem-seks år, mens norske barn stort sett må vente til de er 14-15 år før de får trenere med trenerutdanning.

I tillegg har Island følgende unike ordning: På Island får alle barn betalt for å drive med idrett. Hvert barn får ca. 1500 norske kroner i året om de velger å være aktiv i en eller annen idrett.

Lillestrøm islandske trener Runar Kristinsson tror denne ordningen er en av suksessfaktorene.

- Vi skulle gjerne fått enda mer penger til idretten, ikke minst på anleggssiden. Men denne ordningen er veldig god. Hvis foreldre for eksempel har to barn, får de da 3000 kroner og et godt bidrag til å få barna inn i idretten, sier Kristinsson til Dagbladet.

- For foreldre med dårlig råd er dette helt avgjørende. Det gjør at alle barn kan få muligheten. Det er en veldig god ordning som er viktig for helsesituasjonen, fører til mindre rus, røyking og timer bak PC-en. I stedet kommer barna ut og får bevegd seg. Det er ikke bare bra for idretten, men for samfunnet. Det er en investering i framtiden.

ARVTAKER: Heimir Hallgrimsson rykker opp fra assitentrollen til Islands landslagssjef. Foto: AP Photo/Brynjar Gunnarsson Vis mer

Kritiserer den norske modellen

Denne ordningen kom tidlig på 2000-tallet. Nå høster Island frukter av tiltaket. Suksessen i fotball-EM var en ny bekreftelse på det.

- Ordningen gjør først og fremst at vi får flere i aktivitet og bedre bredde. Som et resultat av dette kommer også enerne, så ja, jeg tror det kan være en sammenheng mellom denne ordningen og suksessen. Det gjør forutsetningene våre bedre, og vi har hatt en utrolig framgang i denne perioden, mener islendingen.

Lillestrøm-treneren er enig i kritikken Rosenborg-spiss Matthías Vilhjálmsson forfektet for ti dager siden. Vilhjálmsson gikk hardt ut mot den norske dugnadsmodellen, kvaliteten på trenerne og for lange ferier.

- Alle trenere må ha utdannelse i fotball og få lønn av klubbene som organiserer treningene året rundt. Det er dugnad som er problemet i Norge. Trenerne bør få betalt, sa Vilhjálmsson.

Kristinsson sier følgende om tematikken:

- Forbundet i Island setter krav til at trenerne har trenerutdanning allerede fra de begynner fem-seks år gamle. Det er nok enklere å kontrollere i et lite land. I den alderen er det mye fokus på å ha det gøy, men det er en fordel også da å ha kompetente trenere som setter barna i riktige øvelser, mener 46-åringen.

- Når barna kommer i tiårsalderen lærer man veldig mye. Da er det helt avgjørende å ha profesjonelle trenere. I Norge får man gjerne ikke det før man er 13-15 år. Da taper man veldig mye med foreldre som trenere sammenlignet med de som har betalte trenere.

- Skeptisk til lærere uten utdanning

LSK-treneren sammenligner alvoret av manglende trenerutdanning i fotball med manglende lærerutdanning i skolen.

- All respekt for foreldrene som sikkert gjør en fantastisk jobb, men de har ikke den faglige kompetansen som behøves. De har ikke trenerutdanning. Jeg hadde blitt skeptisk om barna mine gikk på skolen med lærere uten utdanning. Det blir litt på samme måte. Jeg sier ikke at den islandske modellen er svaret på alt, men det fungerer i hvert fall bra for oss, sier Kristinsson.

Maria Thorisdottir, som spiller på det norske kvinnelandslaget i fotball og er datteren til Norges islandske landslagssjef for håndballkvinnene, Thorir Hergeirsson, har lagt merke til at islandske barn trener mer enn de norske.

SKILLER SEG UT: Lillestrøm-trener Runar Kristinsson skryter av den islandske modellen. Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix Vis mer

- Det er veldig kult det Island har fått til. Jeg har mye familie der og er ofte på Island. Det som har slått meg når jeg har vært der borte, er at barna trener så mye. De trener tidlig om morgenen og bare kjører på. De trener mye mer enn i Norge og har profesjonelle trenere i stedet for foreldre. Det gir resultater, sier hun til Dagbladet.

Islands beste fotballspiller gjennom tidene, Eidur Gudjohnsen, forstår hva landsmennene viser.

- Det er forskjell på kulturer. Jeg mener man må satse hardt fra tidlig alder om man skal bli god. Det var sånn både pappa og jeg gjorde det, og det er det barna mine prøver på nå i Spania og på Island. Der har de en veldig god skole, har Gudjohnsen tidligere sagt til Dagbladet.

- Men det er også etter hvert blitt gode treningsforhold på Island nå. Det er mye bedre enn da jeg vokste opp. Nå går det jo faktisk an å spille fotball ute hele året, i motsetning til tidligere, forteller Molde-spissen, som har spilt i både Barcelona og Chelsea tidligere.

Kristinsson tror ikke Islands EM-bragd i Frankrike var noe blaff.

- Det blir vanskelig å toppe kvartfinalen, men vi har gode generasjoner på gang. U21-landslaget er veldig bra, så det ser lyst ut også i framtiden. Samtidig blir det et helt annet press på Island framover. Nå forventes det at vi kommer til VM.

KRITISK: Rosenborgs Matthias Vilhjalmsson er kritisk til den norske dugnadsmodellen. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix Vis mer

Det norske regnestykket

Når det gjelder en sammenligning mellom pengebruken på idretten i Norge og Island er dette bildet komplekst. Norge får ingenting direkte fra statsbudsjettet, men indirekte fra staten gjennom Norsk Tipping.

Til Dagbladet oppgir Torstein Busland, anleggsrådgiver i Norges idrettsforbund, følgende tall til Norge:

I 2015 fikk Norge 2 263 millioner kroner i spillemidler, som ble økt til 2 423 millioner kroner i år. Grasrotandelen lå i fjor på 240 millioner kroner. Årets sum er ennå ikke bekreftet.

I tillegg kommer statsbudsjettets to store ordninger: Mva kompensasjon varer og tjenester (idrettens andel) 456 millioner kroner i 2015 og mva kompensasjon ved bygging av idrettsanlegg 172 millioner kroner i 2015, som er økt til 192 millioner kroner i 2016.

Ifølge Axo finans bruker Norge prosentvis cirka like mye av statsbudsjettet på idrett som eksempelvis Tyskland, Italia og Portugal.

Det er omtrent der de fleste ligger. Men Island skiller seg soleklart ut på toppen av lista.