MCLAY OG KOSTEBILEN: Med denne prestasjonen overtok Dan McLay plassen som Lanterne rouge - feltets dårligst plasserte rytter i sammendraget etter den 15.-etappen av Tour de France. FOTO: Skjermdump fra Eursport Player/Eurosport Norge
MCLAY OG KOSTEBILEN: Med denne prestasjonen overtok Dan McLay plassen som Lanterne rouge - feltets dårligst plasserte rytter i sammendraget etter den 15.-etappen av Tour de France. FOTO: Skjermdump fra Eursport Player/Eurosport NorgeVis mer

Dan McLay i Tour de France:

Her overtar han den tvilsomme æren som feltets sistemann: - Jeg hadde en pinlig dårlig dag

Overtok Lanterne rouge fra landsmann - og fikk kjeft.

(procycling.no): Et motiv klistret seg fast fra søndagens målgang i Le-Puy-en-Velay: Briten Dan McLay som tvinger sykkelen over målstreken tett fulgt av kostebilen.

The Broome Wagon, som den heter på engelsk, er rittets siste bil og samtidig siste utvei for ryttere som står av, eller som ligger håpløst langt bak tidsgrensen på det tøffeste etappene.

McLay er spurter, og har slitt voldsomt på de tøffe etappene den siste uka.

- I dag hadde jeg en pinlig dårlig dag. I morgen er det hviledag, og forhåpentligvis starter jeg opp igjen med litt mer på tanken, skrev Fortuneo-Oscaro-rytteren på Twitter i går.

- Du stjal prisen min i går

Han endte opp med å tape 38 minutter og 36 sekunder til etappevinner Bauke Mollema på den 15. etappen.

Samtidig overtok han plassen til Luke Rowe som rytteren med aller dårligst tid i sammendraget.

McLay ligger nå 3 timer, 24 minutter og 19 sekunder bak. Tida er 8:19 svakere enn Luke Rowes sammenlagttid.

- Du stjal prisen min i går, skrev Rowe via Twitter og snakket om Lanterne Rouge.

- Sorry, kompis! Jeg forøkte å la være, men hva skal man gjøre, svarte McLay.

April-spøk: Egen trøye til feltets sistemann

Historisk sett har ikke den røde lanterna fått verken trøye eller ekstra prispenger. Men utøveren får langt mer oppmerksomhet enn rytterne som ligger like over ham på listene.

I 2015 spøkte Tour de France-arrangøren at lanterne rouge-trøya ville bli en nyvinning under sommerens utgave av rittet.

AVISBUD? Neida, Luke Rowe bruker avispapiret som isolasjon foran en utforkjøring. Sky-hjelperen var Lanterne Rouge inntil McLay fikk store problemer under etappe 15. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM Vis mer

«Etter mye debatt mellom Tour de France-lagene, er vi enige om at prisen ikke skal bli sett på som sykkelsportens svar på tresleiva (en imaginær pris som gis sistemann i en konkurranse). I stedet skal Lanterne rouge bli en ettertraktet pris med både egen trøye, plass på podiet og 8000 euro i prispenger», het det på den offisielle Tour de France-siden.

Problemet var bare datoen: Innlegget ble lagt ut den 1. april - og det var ingen tilfeldighet.

1939: Sparket ut sistemann hver dag!

Lanterne rouge - uttrykket stammer fra tiden før 1. verdenskrig, da det hang en rød lykt bakerst på toget for at konduktøren skulle kontrollere at ingen av koblingene var løsnet, har vært gjenstand for mye debatt.

Ettersom utmerkelsen vokste i popularitet blant lagene, fant Tour de France-direktøren i 1939 ut at han skulle slå ned på utviklingen.

Jacques Goddet innførte en regel som tilsa at sistemann i sammendraget ville bli sendt hjem etter hver av de 14 første etappene.

I hovedfeltet ble nyvinningen sett på som en fornærmelse blant hjelperytterne, og andre som var villige til å ofre egne sjanser for kapteinene sine. Endringen overlevde heller ikke pausen etter at 2. verdenskrig slapp sitt blodige grep om Europa, og sykkelrittet fortsatte som før i 1947.

Oppreisning for Lanterne rouge

Tidlig på 2000-tallet fikk begrepet en oppsving igjen, takket være belgiske Wim Vansevenant.

Han var en av opptrekkerne til Robbie McEwen i Lotto-laget og siden hjelperytter for Cadel Evans på flatene. Kombinasjonen gjorde at han endte opp som lanterne rouge tre år på rad mellom 2006-2008.

- Det er alltid gøy å sykle Tour de France når du vinner, ellers er det bare noe dritt. Dersom du ikke vinner, eller ikke har en sammenlagtrytter på laget, suger det, har Vansevenant fortalt til cyclist.co.uk.

KJENT FOR Å KOMME SIST: Mellom 2006 og 2008 bel Wim Vansevenant en slags antihelt og kultfigur i Tour de France-feltet da han vant Lanterne rouge tre år på rad. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM Vis mer

Han forteller at sluttplasseringen de to første årene var mer tilfeldig, og at det hadde med opptrekksjobben har gjorde for McEwen å gjøre.

I 2008 endte han opp i duell mot Bernhard Eisel. Målet var å ankomme Paris sist.

Eisel tapte 14 minutter og 45 sekunder på den 19.-etappen det året, mens både Juan Antonio Flecha og Fabian Wegmann endte opp utenfor tidsgrensen.

Vansevenant hadde dermed 42 sekunder han måtte tape til Eisel under tempoetappen dagen etter, og klarte det med glans.

- Jeg snakket med Eisel foran tempoetappen og han sa jeg kunne få prisen. Det var ikke noe problem under tempoen. Jeg syklet veldig rolig fram til den første sekunderingspunktet. Der fikk jeg vite at jeg var ett minutt bak, allerede - så da kunne jeg forstette i normal hastighet.

«Hvorfor prøver du ikke å komme sist»

Daniel Masson, Jimmy Casper og Gerhard Schönbacher står oppført med to lanterne rouges til sitt navn.

Sistnevnte utfordret Tour de France-arrangøren på 80-tallet, ved å uttale at han gikk for gjenta bedriften. For å stagge populariteten blant rytterne, truet rittsjef Félix Lévitan med å eliminere den dårligst plasserte rytteren i sammendraget på de siste sju etappene.

Et av problemene ved å gjøre det på denne måten, er at konkurrerende lag kan gå inn for å fjerne hjelperyttere med tanke på det som skjer i den andre enden av sammendraget, nemlig kampen om Tour de France-tittelen.

Opprinnelig var det en belgisk journalist som foreslo det, heter det i boka «Lanterne Rouge - The Last Man in the Tour de France»:

«Hvorfor prøver du ikke å komme sist. TV blir lei av å vise vinnere hele tiden, de trenger andre bilder også».

Schönbacher snakket tysk, engelsk, nederlandsk og fransk. Dermed passet han perfekt til oppdraget.

Han gikk høyt ut med målsettingen om å ende sist for å skaffe mest mulig oppmerksomhet rundt laget hos de internasjonale TV-teamene.

Og selv om Tour de France-ledelsen ikke var så fornøyd, var sponsorene svært begeistret.

På den siste etappen oppsto det likevel komplikasjoner. Schönbacher jobbet som en gal og hentet vannflasker til alle lagkameratene sine på de første 100 kilometerne, slik at han kunne slippe feltet foran de siste fem milene.

Da svarte en konkurrerende sportsdirektør med å slippe fire mann ned fra feltet for fysisk å sende østerrikeren utenfor tidsgrensen på etappen.

Schönbacher klarte å bane seg vei forbi dem, og reddet seg akkurat innenfor grensen - mens to av rytterne som slapp seg ned havnet utenfor og ikke fullførte Tour de France det året.

Artikkelen er levert av sykkelnettstedet procycling.no!