Annonsørinnhold

Toppscorer-kandidater: I alle fire tidligere VM i Sør-Amerika har toppscoreren kommet fra denne verdensdelen. Hjemmebane-fordelen er viktig for både spillere og lag, både for vertslandet Brasil og de andre sør-amerikanske nasjonene. Her ved toppscorer-favorittene Messi (Argentina) og Neymar (Brasil). Foto: AFP PHOTO / YASUYOSHI CHIBA
Toppscorer-kandidater: I alle fire tidligere VM i Sør-Amerika har toppscoreren kommet fra denne verdensdelen. Hjemmebane-fordelen er viktig for både spillere og lag, både for vertslandet Brasil og de andre sør-amerikanske nasjonene. Her ved toppscorer-favorittene Messi (Argentina) og Neymar (Brasil). Foto: AFP PHOTO / YASUYOSHI CHIBAVis mer

Hjemme best i fotball-VM

Se hvorfor sør-amerikanske lag forventes å nå langt i verdensmesterskapet i Brasil.

Det er en kjensgjerning at hjemmebane er en fordel i fotball. Hjemmelagene vinner en større andel av kampene sine enn bortelagene i ligafotballen, og grovt forenklet man kan regne om fordelen til cirka et halvt måls forsprang fra start.

Hjemmefordel synes også å gjelde i de store fotballturneringene, selv om det ekstra forventningspresset kan være en faktor for noen spillere. Det presset rammer ikke nødvendigvis bare hjemmelaget, men kan hvile minst like tungt på lag med tradisjonelt sett store, og kanskje urealistiske, forventninger.

Likevel synes det som om den ekstra tryggheten, kunnskapen og erfaringen hjemmebane innebærer overskygger det negative også i de store turneringene som fotball-EM og fotball-VM.

I et VM kan hjemmebanefordel også tolkes på flere måter. Det er mulig å ha en slags hjemmebane uten å spille i eget land, så lenge man spiller på eget kontinent. Da har man god kjennskap til klima, kultur, lysforhold og så videre, uten det ekstra presset som å spille i eget land kan gi enkelte.

Hvor stor fordel er det å arrangere VM selv?

Seks lag har vunnet VM på hjemmebane; Uruguay i 1930, Italia i 1934, England i 1966, Tyskland i 1974, Argentina i 1978 og Frankrike i 1998. Det er altså seks hjemmeseiere på 19 turneringer, en voksen andel når man tenker på at det har deltatt et tosifret antall land i alle verdensmesterskapene, og 24 siden 1982.

I tillegg har Brasil (1950) og Sverige (1958) begge tatt sølv på eget gress, noe som gjør at hjemmelaget har nådd VM-finalen i åtte av 19 tilfeller.

Ser vi på bronsemedalje tok Chile den på hjemmebane i 1962, Italia i 1990 og Tyskland i 2006. Dermed har hjemmelagene i VMs 19 mesterskap tatt elleve medaljer.

Så kan vi slenge på til slutt at Sør-Korea tok fjerdeplassen i 2002, året de arrangerte turneringen sammen med Japan. Det skulle være liten tvil om at det er en fordel å spille i hjemlandet, og Brasil er da også favoritten til å vinne årets mesterskap.

Hva gjelder sjansene for å nå VM-finalen som vertsland så er det muligens en avtagende trend, men det kan ha mange årsaker. Konkurransen er blitt tøffere, i tillegg har det selvsagt stor betydning at vi de senere VM har sett en del vertsland uten store muligheter til gå hele veien. USA i 1994, Sør-Korea/Japan i 2002 og Sør-Afrika i 2010 er eksempler på dette.

Hvor stor fordel er det at et lag fra din verdensdel arrangerer?
Det er en overveldende hjemmedominans i VM på kontinent-nivå. Som kjent er det bare europeiske (ti ganger) og sør-amerikanske (ni ganger) land som har vunnet verdensmesterskapet i fotball. Dette kan oppsummeres ganske enkelt:

I de ti VM arrangert i Europa har europeiske lag vunnet ni, mens Brasil vant i Sverige i 1958. Europa har i tillegg tatt åtte sølv og ni bronse på disse ti mesterskapene.

I de fire VM arrangert i Sør-Amerika har sør-amerikanske lag vunnet alle fire. I tillegg har de to sølv og to bronse på disse mesterskapene. Europeiske lag har tatt to sølv og ett bronse (USA den siste bronsjemedaljen).

I de tre VM arrangert i Nord-Amerika (USA og Mexico) har sør-amerikanske lag vunnet alle tre, mens de europeiske har tatt sølv- og bronsemedaljene.

I det asiatiske VM i 2002 vant Brasil, foran Tyskland, Tyrkia og vertslandet Sør-Korea.

I det afrikanske VM i 2010 vant Spania, foran Nederland, Tyskland og Uruguay.

Som man ser har ikke noe europeiske lag vunnet i noen av de syv verdensmesterskapene arrangert i «amerikaene», mens lag fra Sør-Amerika har vunnet alle. Dette tross at antall lag fra Europa gjerne er tre ganger så mange som lag fra Sør-Amerika.

Kanskje verdt å holde et ekstra øye med Brasil (vinnerodds 3,75), Argentina (vinnerodds 5) samt outsiderne Uruguay (vinnerodds 25), Colombia (vinnerodds 25), Chile (vinnerodds 40) og Ecuador (vinnerodds 150)?

Kan jeg bruke dette også når jeg satser på toppscorer?

Mange liker å sette penger på hvem som blir toppscorer i turneringen, og dette er alltid et spennende oddsmarked, hvor mange faktorer spiller inn. I forbindelse med hjemland og kontinenter, her med fokus på Sør-Amerika, skal vi merke oss:

I 13 av 19 VM har toppscoreren (alene eller delt med andre) kommet fra et lag på samme kontinent som vertslandet.

I alle fire VM i Sør-Amerika har toppscoreren kommet fra Sør-Amerika, i 1962 var det riktignok mange som delte tittelen.

I alle fire VM i Sør-Amerika har toppscoreren vært på et lag som nådde finalen. Det er selvsagt naturlig at toppscoreren er fra et godt lag, som spiller flest mulig kamper.

Som nevnt over er det mange andre hensyn å ta når man tipper toppscorer, ikke minst motstanden i gruppespillet, men med utgangspunkt i denne informasjonen kan man vurdere spisser som brasilianske Neymar (10 i odds) og hans noe mindre omtalte spisskollega Fred (18 i odds).

Argentinerne slåss nærmest med hverandre om å score, og har også den antatt enkleste gruppa. Messi (favoritt til 7,50 i odds), Aguero (14) og Higuain (18) aktuelle.

Uruguay har selvsagt Luis Suarez (20) og Cavani (40), Chile har Alexis Sanchez (70). Colombia har fått et vesentlig forfall i Falcao, men mønstrer Jackson Martinez (60), mens Ecuador har tidligere Manchester City-spiller Felipe Caicedo (ikke odds hos Norsk Tipping).

Flere VM-artikler kommer denne uke! Se her for flere tippe- og oddsartikler, og her for daglige oddstips!