KOSEPRAT: Fredrikstad-trener Tom Nordlie prater med Hans Erik Ramberg rett etter at sistnevnte ble byttet ut. 
Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Scanpix
KOSEPRAT: Fredrikstad-trener Tom Nordlie prater med Hans Erik Ramberg rett etter at sistnevnte ble byttet ut. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, ScanpixVis mer

Høstens verste ryddejobb

Denne plassen kan bare FFK redde hjemme

DA Tom Nordlie avsluttet en ganske så hjelpesløs Alfheim-kveld med å legge armen rundt Hans Erik Ramberg i en vennlig samtale om det som gikk galt mot Tromsø, var det kampens eneste gode øyeblikk for alle oss som fortsatt vil ha FFK i Tippeligaen.

Denne høsten blir ikke Fredrikstad noen by for Tøffe Tom. Skal han få et litt for gammelt og nå også litt treigt lag til å løpe fort nok og langt nok til å redde plassen, må han bruke en annen tilnærming enn de feite ordene og de ville faktene som har gitt Nordlie rykte og rikdom som norsk fotballs mirakeltrener.

Gutta på FFK lar seg visst ikke skremme rundt.

DETTE TAPET var et bra eksempel på det:

•• Sjelden har et nedrykkstruet lag med ny trener sett ut til å bry seg mindre.

Fra Kasey Wehrman; kaptein på mulig oppsigelse, i første minutt slo ballen rett tilbake til en TIL-spiss, ble gjestene rundløpt og rundspilt uten at det så ut til å gjøre så mye inntrykk.

Skjønt der tar jeg vel dessverre feil. Med et par skader på de yngste og raskeste spillerne kan muligens ikke dette FFK-laget så mye bedre.

DER ligger den største utfordringen i den jobben Nordlie står overfor. I fjor tok Østfoldklubben en flott andreplass fordi de i medgangen hadde flere spillere med kvaliteter til å styre pasningsspillet i selvvalgt tempo.

Nå er omtrent de samme spillere ett år eldre og mangler både toppfart og løpsradius i motgangen til å holde tritt med flere av konkurrentene i Tippeligaen. Forskjellen på lagets venstreside med ballelegantene Abgar Barsom og Raymond Kvisvik mot løpskraften til hjemmelagets Tom Høgli var for anledningen nesten pinlig.

Så skeivt blir neppe FFK-mannskapet stablet neste gang, men på tross av tempo- og pustevansker er dette tross alt to spillere med ballferdigheter som kan bli avgjørende i forsøket på å komme seg vekk fra nedrykksplassen.

HÅPET ligger i at fire av de sju gjenværende kampene skal spilles hjemme. Dit kommer i tur og orden Vålerenga, Lillestrøm, Odd og Molde, og det første oppgjøret blir den viktigste testen på om det er mulig for en ny trener å få gjort noe som helst annet enn å lage en bra stemning i spillergruppe i løpet av to uker.

Sannsynligvis er det ikke det.

Til vanlig har Tom Nordlie to sterke sider som trener. Han er en artig innpisker for å få fram trøkket i et skaket lag og han er en langsiktig meget god organisator for angrepsspill i 4-3-3.

DEN eventuelle piskingen var som nevnt nyttesløs i debuten. Sannsynligvis ødela FFK-spillerne selv den muligheten ved å vise klart at dette var et påtvunget trenerskifte.

En omlegging av angrepsspilet tar mer tid enn den landslagspausen Tippeligaen nå går inn i. Forsøket på Alfheim med Celso Borges som enslig spiss og sideback Amin Askar opp på høyrekanten, var så mislykket at Nordlie neppe går videre med slike planer. Sannsynligvis ender han med en angrepsvariant bygget rundt den fysiske styrken til Gardar Johansson helt på topp, men da trenger laget mer løpssterke spillere til å fylle opp rundt dette oppspillspunktet.

MEN idet FFK går høyere opp i banen for å styre mer av spillet på hjemmebane, får klubben automatisk et ekkelt problem. Stopperkombinasjonen Piiroja/Ophaug er temposvake og sårbare langs bakken.

Om dagen er Tromsøs angrepsstil med ekstrem konsentrasjon om bakrommet, Morten Moldskreds fart pluss den dype fotballforståelsen til Sigurd Rushfeldt. det verste et treigt stopperpar kan møte i Tippeligaen. Men et VIF i poengnød er et overgangslag som også passer dette FFK-forsvaret dårlig.

Riktignok er det fortsatt så jevnt i bunnstriden at den første hjemmekampen poengmessig ikke blir avgjørende. Samtidig virker FFK såpass skjøre og usikre på egne ferdigheter at selve stemningen fra dette oppgjøret kan bety noe for resten av høsten.

Her ligger det an til mye koseprat for Tom Nordlie altså.