TRAGISK: Nedslåtte England-spillere etter kampen mot Island. Foto: Graham Chadwick / Daily Mail / Solo Syndication
TRAGISK: Nedslåtte England-spillere etter kampen mot Island. Foto: Graham Chadwick / Daily Mail / Solo SyndicationVis mer

- Hvem i all verden skal England dytte inn for Hodgson?

England jakter en ny manager etter å ha gått på trynet i årets EM, dessverre er det flere problemer enn mannen som ikke visste hvilke spillere som var lagets beste.

(FourFourTwo)KOMMENTAR: Roy Hodgson sa opp før han fikk sparken, men den tidligere manageren er bare oppvarmingen før hovednummeret.

Hodgson tok den eneste utveien da England tapte mot et enestående islandsk lag, et lag som mest sannsynlig ikke får så mye skryt som de fortjener. Likevel kommer nok 68-åringen til å være rasende på de han satt sin lit til dette mesterskapet. (Ikke at han kommer til å vise det i offentligheten, ettersom han kom med en noe mistenksom kommentar om at spillerne «hadde gjort alt de ble bedt om».)

Oppsigelsen til den tidligere Liverpool-manageren har vært svært så ynkelig. Og det er et hån mot den latterlige kontrakten som ga ham 3.5 millioner pund i året. Denne kontrakten fikk han i Mai 2012, til tross for noen som helst stor suksess, og med den lange veien å gå etter Fabio Capellos lederepoke (For å sette det inn i en kontekst så tjener Frankrikes Didier Deschamps 1.3 millioner pund i året, mens Wales-manager Chris Coleman tjener 200 tusen pund.)

Spørsmål og ubesluttsomhet

Hodgson virket aldri trygg på verken spillerne eller systemet – noe som syntes. Under hans periode som sjef forble han lojal mot spillere i dårlig form, unngikk å ta store sjanser og klarte aldri tenne laget til å bli seriøse utfordrere.

SA OPP: Roy Hodgson kom med forberedt oppsigelsestale etter kampen. Foto: Graham Chadwick / Daily Mail / Solo Syndication Vis mer

Til tross for alt nevnt overfor vil han bli dypt, dypt skuffet. England var såvidt utfordret, likevel slapp de inn fire mål mot relativt svake motstandere. Joe Hart var skylden i to av målene, med et tredje til å være på grensen til hans skyld. Alle målene kunne vært unngått, det stadfester alle bekymringene vi hadde før mesterskapet: forsvaret var ikke godt nok.

England var så dårlige at alt dette har blitt glemt i lyset av hvorfor Raheem Sterling startet tre av kampene eller hvorfor Harry Kane tok cornere og frispark.

Mot Island var det flere håpløse individuelle prestasjoner som forpestet laget: Wayne Rooneys manglende evne til å kontrollere ballen var en skandale i seg selv. Daniel Sturridges iver etter å roe ned tempoet i hvert angrep. Kanes omdiskuterte dødballsituasjoner. Enkle pasninger ble slått ut av spill, det så ut som 11 fremmede som prøvde å spille sammen.

Kombiner alt ovenfor med individuelle tabber og du sitter igjen med det grunnleggende. Hodgson kan få skylden for mye, men det rotet der... Det ville være ekstremt urettferdig å gi ham skylden spillernes pinlige antall tabber.

- Det så ut som Roy tok ting på sparket igjennom mesterskapet, smelte Alan Shearer fra seg etter kampen, og det er vanskelig å si seg uenig med ham.

England slet seg igjennom kampen mot Russland, et lag Wales lett slo 3-0. Det tok et mål i siste-liten for å slå Wales. Og engelskmennene klarte ikke engang å score mot Slovakia – et lag som Tyskland rev i fillebiter. Tyskerne hadde en oppvisning på hvordan man slår et lag som ligger lavt i banen, i tillegg smalt de inn en straffe mot slutten bare for å sette den siste spikeren i kista.

Englands beste spiller mot Island var Marcus Rashford, 18-åringen som kun fikk 5 minutter spilletid og utrettet mer enn de fleste lagkameratene til sammen.

Manglende lederskap

Hodgson fortjener å gå. Han kom unna med dårlige resultater i 2012 ettersom han hadde lite forberedelsestid og et svakt lag. VM 2014 var bittert og skuffende, om ikke en smule uheldig, men det var håp for fremtiden i form av ungguttene Sterling og Ross Barkley.

INGEN LEDER: Wayne Rooney. Foto: Mark Large / Daily Mail / Solo Syndication Vis mer

I sommer fikk ikke Barkley et eneste minutt på banen. Sterling ble rakket ned på fra starten. De tre løvenes unggutter virket desperate etter en leder som kunne styre dem i riktig retning.

England manglet en leder både på og utenfor banen. Rooneys horrible opptreden mot Island gjorde at han ikke kunne gjøre annet enn å fokusere på sitt eget forferdelige spill. Samtidig sank de rundt ham.

Når Hodgson virkelig trengte en leder til å vise vei var det bare en gjeng med hodeløse kyllinger å finne.

Seriøst: Hva Nå?

Trist nok er det verste fremtiden. Realistisk sett – hva gjør England nå?

Hodgson etterlater en gjeng unge spillere – det yngste laget i EM 2016, med spillere som holder et høyt nivå i Premier League hver uke. Disse guttene skulle være et teknisk dyktig lag, men det kom virkelig ikke frem i løpet av de fire EM-kampene.

Mot lavt liggende lag trenger man spillere som kan spille ballen fort og bruke individuelle egenskaper til å bryte opp forsvaret. England viste ingen av disse kvalitetene, og de hadde sjansen i alle kampene.

Sinnet og skuffelsen etter kampen ble rettet mot Hodgson, luringen som hadde sagt opp før det verste kritikken begynte. Nå ser England på nye kandidater til jobben – noe som absolutt ikke er grunn til jubel. Kandidatene nevnt til nå er svært skremmende forslag.

Gareth Southgate ville kun fått jobben ut i fra sine forbindelser i FA. Ettersom Southgate har vært U21-manager siden August 2013. I løpet av den tiden har han mislykkes å få dem videre fra gruppespillet i deres EM i fjor. De vant Toulon-turnerngen nylig med det eldste laget i turneringen. Ikke veldig imponerende.

Alan Pardew følger etter ifølge betting-selskapenes odds. Grunnene er egentlig bare at han er engelsk og ikke har gått på et nylig nedrykk, til tross for at Crystal Palace kun vant 2 av sine 21 siste kamper. Eddie Howe følger med liknende grunner, men Howe har ikke nok erfaring til at noen kan ta ham seriøst.

På fjerdeplass i kampen om jobben er Glenn Hoddle. Sjette er Alan Shearer. Uten at det trengs å kommenteres.

Kunnskap fra Island

Nok engang sitter Englands landslag å lurer på hva i all verden de skal gjøre. De siste 15 årene har FA byttet mellom utenlandske og lokale trenere. For å være ærlig er det kun under Hodgson det så ut til å kunne være håp.

Men dessverre har England sunket til tidenes laveste punkt under hans lederskap. Island har en befolkning på 0.5% i forhold til den engelske befolkningen. Islendingene kom sammen fra forskjellige europeiske klubber. Med en keeper som var filmskaper i 9 år som hans hovedjobb, og en trener som er tannlege.

Men Island, her er inspirasjonen. England kan ikke bare kvitte seg med sine overbetalte Premier League-stjerner uten en mentalitet som forteller at det fjerner «forbannelsen». Men den nye manageren kan i det minste prøve å skape et lag av disse surrete, dog talentfulle, spillerne frem til neste mesterskap.