IKKE FULLT SÅ KJÆRLIG MER: Idrettspresident Tom Tvedt og kulturminister Linda Hofstad Helleland startet samarbeidet godt for halvannet år siden. I går endte en lang konflikt de to imellom med et pinlig nederlag for idretten. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix.
IKKE FULLT SÅ KJÆRLIG MER: Idrettspresident Tom Tvedt og kulturminister Linda Hofstad Helleland startet samarbeidet godt for halvannet år siden. I går endte en lang konflikt de to imellom med et pinlig nederlag for idretten. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix.Vis mer

Maktkampen i idretten:

Idretten har snudd: Nå trampeklapper de fram full åpenhet

Mens norsk idrett står sterkere enn noen gang, har bevegelsen latt seg presse til et helt unødvendig prestisjetap.

BODØ (Dagbladet) Ledermøtet i norsk idrett trampeklappet i ettermiddag enstemmig igjennom full åpenhet i norsk idrett. Det er bra. For det er både viktig og riktig at idrettsbevegelsen nå åpner for fullt innsyn i det som måtte interessere offentligheten i gamle regnskaper.

Men innføringen av denne ganske selvfølgelige retten for fellesskapet til å ettergå hva pengene våre blir brukt til, har samtidig tåkelagt virkeligheten i norsk idrett:

  • Det er ikke noe faktisk samsvar mellom kritikken mot idretten og det daglige arbeidet som denne bevegelsen gjør Norge rundt.

De gjentatte beskyldningene om vanstyre i idrettsbevegelsen har skapt et feilaktig inntrykk av krise. Og denne gangen er denne helt unødvendige kriseforståelsen ikke først og fremst kulturminister Linda Hofstad Helleland sin skyld.

FOR i åpenhetsdebatten har hun bare gjort det som ambisiøse politikere naturlig gjør ved å fronte et krav som både er populært og isolert sett riktig.

Da er det verre med idrettslederne.

De satt egentlig med alle muligheter. De visste at det omdiskuterte Sotsji-regnskapet på tross av all folkelig norsk OL-mistro egentlig tålte fullt innsyn, og kunne valgt en raus åpenhet med en gang:

  • I motsetning til den korrupsjonsplagede internasjonale idretten, har vår hjemlige frivillige bevegelse holdt seg gjennomgående sunn.

Akkurat den viktige forskjellen forsvant idet idrettslederne ble drevet fra skanse til skanse i åpenhetsdebatten. For måtte det likevel ikke være noe dritt bak alt hemmeligholdet?

MEN så var det altså ingen skjulte skandaler; bare et ønske om å stå opp for prinsippet om at en frivillig demokratisk bevegelse ikke skal la seg overstyre av den skiftende politiske makten. Dette prinsippet har historisk sett vært viktig i norsk frivillighet, men denne gangen fikk idrettsbevegelsen lite hjelp.

Det er idrettens egen skyld. Dels fordi topplederne aldri har klart å forklare viktigheten av at samfunnet vårt har slike selvstendige organisasjoner på passe avstand fra statlig byråkrati og dels fordi styret i Idrettsforbundet fra første dag i denne konflikten har hatt et mindretall som har sparket beina under flertallet.

Dermed sa idrettslederne i dag ja til et innsyn som de nesten samstemmig avviste på ledermøtet for ett år siden.

DET ironiske er at idretten velger å legge seg i dette prinsippspørsmålet akkurat mens bevegelsen mer enn noen gang har grunn til å stå med rak rygg:

  • Aldri har norsk idrett stått sterkere kulturelt i det norske samfunnet.

Bevegelsen har flere medlemmer enn før, og har opplevd en gigantisk overføring av midler fra fellesskapet. På bare ti år har denne støtten justert for konsumprisveksten økt med hele 43 prosent til over 21 milliarder kroner årlig, samtidig som idretten nå tar 70 prosent av hele det norske sponsormarkedet.

Dette gir en økonomisk kraft det er all grunn til å ettergå, men også en kulturell kraft som idrettslederne burde ha brukt til selv å ha regien over innføringen av den nødvendige kontrollen.

I stedet endte denne langvarige kampen mot kulturministeren med et pinlig nederlag som svekker både idrettens sentrale ledere og idrettspresident Tom Tvedt. Men dessverre mest av alt det daglige livgivende breddearbeidet som jo kravet om mer åpenhet er ment å beskytte.

ELLER for å si det med dagens seierskvinne kulturminister Linda Hofstad Helleland som i et intervju med Adresseavisa om trønderske maktmennesker for et par år siden ganske profetisk uttalte:

- Jeg er veldig opptatt av at idretten ikke skal bli politisk. Det er livsfarlig hvis den blir det.