FORSVARER RAPPORTEN: Utvalgsmedlem Kjell Larsson MD, professor, Unit of Lung and Airway Research, Karolinska Institutet,under framleggelsen av rapporten om medisinering av norske langrennsutøvere. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
FORSVARER RAPPORTEN: Utvalgsmedlem Kjell Larsson MD, professor, Unit of Lung and Airway Research, Karolinska Institutet,under framleggelsen av rapporten om medisinering av norske langrennsutøvere. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

Astma og langrenn:

Krass kritikk fra Sverige: 
- De har oppført seg smålig og kunnskapsløst hele veien

Langrennssjefen fnyser av sin kollega. 

ULLEVAAL STADION (Dagbladet): Det såkalte astmautvalget leverte det som i stor grad ble oppfattet som en renvaskelse for Norges Skiforbund og det norske langrennslandslaget:

* Ingen uforsvarlig undersøkelse eller diagnostisering av astma er avdekket

* Ingen friske utøvere er medisinert uten symptomer

Det betyr forsvarlig medisinsk praksis, fastslår rapporten på nesten 200 sider, til glede for landslagssjef Vidar Løfshus, leder for langrennskomiteen Torbjørn Skogstad og de andre, som nå fortsetter sin praksis rundt medisinering og bruk av forstøverapparat.

I Sverige blir ikke rapporten mottatt med like mye applaus.

Kritikk fra Sverige

Overfor Expressen fastholder langrennssjef Johan Sares at det er uforståelig at Norge ikke tar, eller oppfordres til å ta grep.

- Deres bruk av astmamedisin passer ikke overens med det svenske synet på dette. Og vi kommer til å følge vårt eget syn på det, vi kommer ikke til å gå inn i en eneste gråsone, sier Sares til avisa.

- For meg føles det veldig merkelig at man skal bruke legemidler om man ikke er syk. For meg er det bare sunn fornuft. Og jeg lurer på hvordan de da ser på de høye dosene medisin som ble inhalert i Martin Johnsrud Sundbys tilfelle? Er det noe man også stiller seg bak? Testen hans viste han hadde fått i seg hestedoser, smeller det fra langrennssjefen.

Det gjør Vidar Løfshus oppgitt.

- Nå syns jeg svenskene stort sett har oppført seg smålig og hatt et sånt lillebrorkompleks hele veien. Jeg syns det er kunnskapløst. Nå må de rette seg opp og forholde seg til fakta før de skyter fra hofta, sier langrennssjefen til Dagbladet.

OPPGITT: Vidar Løfshus. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

- Rapporten er grundig, den peker på en del ting vi må jobbe videre med, og forbedringsområder vi bør følge opp for å bli et enda bedre langrennsteam, men det er ingen holdepunkter i rapporten for at vi bør endre praksis rundt bruken av forstøverapparat, så den blir videreført, sier Løfshus.

- Vil du anbefale din svenske kollega å heller adoptere den norske praksisen?

- Den behandlingen må de bestemme sjøl, de kjører sitt eget løp. Og slår de oss i VM, så skal jeg være den første til å gratulere dem med det, sier Vidar Løfshus.

- Har ikke forstått

Han får støtte av Kjell Larsson, den svenske lungeprofessoren som har sittet i astmautvalget som leverte dagens rapport.

- Sier han det? Da har han ikke forstått. Har han lest rapporten? Vi har kartlagt hvordan man bruker medisiner i Norge, og det har vi rapportert. Stemmer ikke det med hans forutinntatte meninger, så kan jeg ikke gjøre noe med det, reagerer Larsson overfor Dagbladet når han får videreformidlet Johan Sares' kritikk.

- Det er ingen tvil om at de som har fått astmamedisin har plager. Vi har snakket med 40 stykker, og over halvparten av dem har plager, og til og med sterke plager. Min reaksjon er nesten at det er mer snakk om underbehandling enn overbehandling når det gjelder beta-2-agonister. Vi vet ikke om skiastma skal behandles på samme måte som annen astma, men til vi vet det bør det behandles som vanlig astma, sier Larsson.

Svensken mener definisjonen av «frisk» er det som gjør denne debatten vanskelig for mange, og tegner opp en tenkt skala for å forklare hva han mener:

- I den ene enden har du en som får problemer med en gang han rører seg. I andre enden har du en som aldri får problemer. Og så i midten har du en som bare får problemer i minus 20. Han siste hoster og har det ille, og han får en medisin som fungerer. Så kommer du som journalist og spør om han tar medisin, og han svarer ja. Og du spør om han har astma, og han svarer nei. Da er liksom saken din klar. Men dersom vedkommende blir kvitt problemene med medisinen, så får han ikke mer. Kommer de tilbake, så får han mer medisin, og på sikt kanskje han får en astmadiagnose. Og det er nettopp disse som fikk medisinene på grunn av symptomer som er blitt kalt for friske medisiner. Hvor på den nevnte skalaen setter man grensen for hvem som har astma og hvem som ikke har det? Det er utfordringen, sier Larsson.

Etikk-diskusjon

Hovedkonklusjonene rundt bruken av forstøver på det norske landslaget kan vel oppsummeres med at man har lite forskning som tilsier at det fungerer, men at det ikke er skadelig eller ulovlig, og at det derfor heller ikke er noen grunn til å slutte med den.

Utvalget valgte likevel å stille spørsmål ved om det er etisk forsvarlig å gjøre det, spesielt med tanke på signaleffekten det har nedover i aldersgruppene.

- Når det gjelder saltvannsinhalasjon, så skal så klart de som føler lindring av det, få det. Så får man ta dette med signaleffekten mot de yngre ved å fortelle dem hva som er sant. Det er ikke sånn at dersom en toppidrettsutøver trenger en smertestillende, så ber alle barn i idretten om smertestillende, sier professor Kjell Larsson, som ikke lar seg rokke av kritikken fra hjemlandet.

- Jeg kommer til å si dette i alle diskusjoner, så får de ha sin mening. Jeg tror ikke de endrer mening. De sier det er uetisk, men jeg syns det er uetisk å ikke behandle utøvere som føler de har et problem, med lovlige midler, sier Larsson.